Yrke nr. 1 -2015

YRKE FEBRUAR 2015 • 51

PØLSER OG POLITIKK

I denne spalten vil håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings-politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.

DE STORE TALLS FORBANNELSE

jeg tror at kompetanse kanskje er den viktigste døråpneren for å øke unges nærvær i arbeidslivet. Vi må få flest mulig gjennom videregående opplæring, eller gjennomandre kvalifiseringsløp. Men ikke ved å senke standarden på fag- og yrkesopplæringen. Den høyt kompetente fagarbeideren er ett av nasjonens få konkur­ ransefortrinn. Jeg tror på flere alternative veier inn i arbeidslivet. Dette har vist seg å fungere for mange av de mest utsatte ung­ dommene. Men kanskje det viktigste tiltaket hadde vært å stille krav til at ungdommen ikke skal slippes inn i videregående opp­ læring før de er i stand til å gjennomføre den? Ikke for å øke denne gruppen, men for å synliggjøre problemet med at ungdom egentlig ikke faller ut i videregående skole, men i grunnskolen. Der må ressursene settes inn. Mange har regnet på kostnadene ved å ferdsel, Helse og oppvekst, Design og håndverk og Restaurant og matfag er så store at de ikke kan løses ved å flytte på fag, lage nye kryssløp eller gi dem nytt navn. Jeg har derfor også vært kritisk til at arbeidet fullt og helt skulle delegeres til de ni faglige rådene, fordi både kompetanse og sammensetning der gjenspeiler dagens struktur. Jeg har bedt om at vi i denne prosessen tar steget rett ut i arbeidslivet og tar det som utgangspunkt i stedet for å la dagens tilbudsstruktur styre tanken. Først da får vi en fair mulighet til å lage utdanningsveier som blir anerkjent i bedrifter som ikke anser fagbrev som hovedvei inn i dag. Nå har Utdanningsdirektoratet laget en plan for hvordan vi både kan bruke de etablerte faglige rådene og samtidig frigjøre oss fra den utdanningsstrukturen vi holder oss med.

Tankeeksperiment: Se for deg en rekke med unge mennesker, hånd i hånd. Denne rekken med unge mennesker begynner ved Oslo rådhus, passerer Moss, Halden, følger E-6 over Svinesundbroen og ender opp på torget i Strømstad. Så langt rekker du med en lenke av 100 000 ungdommer. Så mange ungdommer mellom 16 og 30 år står utenfor utdanning eller arbeide i Norge i dag. Blir du opprørt? Bra!! Tallene kommer fra FaFo sin rapport «unge mottagere av helserelaterte ytere» ble offentliggjort i desember 2014, og omhandler den gruppen som kalles NEET, Not in Employment, Education or Training. At denne rapporten ikke har fått mer opp­ merksomhet, tror jeg skyldes at et tall på 100 000 ungdommer er for stort til å fatte. Årsaken til at denne gruppen unge men­ nesker er så stor, er selvfølgelig sam­ mensatt. Alt er ikke skolens skyld. Men Det er sjelden direktorater gjør at jeg blir fra meg av begeistring – jeg må innrømme det. Oftere blir jeg frustrert over tungrodd byråkrati og unødige formaliseringer. Men nå har Utdanningsdirektoratet imponert meg! Og det i en svært, svært viktig sak. Stortingsmelding 20 (2012-2013) På rett vei slo fast at det trengs endringer i fagopplærin­ gen skal vi lykkes med å tilpasse den både arbeidslivets og ungdommens behov. Men verken meldingen eller vi som leste den fra perm til perm var nødvendigvis sikre på hva som måtte gjøres. Et av de tiltakene var en gjennomgang av tilbudsstrukturen for å sikre at fag og program som i dag ikke fungerte særlig godt verken overfor elever eller arbeidsmarked, ble revidert. Jeg har ment at et slikt opplegg begrenser oss for mye. Utfordringene i de fire store programmene Service og sam­

Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og landbruk

la ungdommen vår stå der på utsiden. Hvor lenge skal vi prate, før vi handler?

HEIA UTDANNINGSDIREKTORATET!

Inger Lise Blyverket Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE

Etableringen av en prosess der rådsarbeid og arbeidsgrupper på tvers av programstrukturen er likestilte, blir hilst varmt velkommen av denne skribenten. Jeg gleder meg både til å følge og delta i arbeidet framover.