Yrke nr. 1 -2015

YRKE FEBRUAR 2015 • 53

TEMA: STEIGENMODELLEN

STEIGEN

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

utgifter for fylkeskommunen, den gir solid fagopplæring og bedriftene får det samme lærlingtilskuddet som de ellers ville fått, men nå fordelt over 4 år, avslutter avdelingsleder Guri Falch. Steigens to største innsjøer er Stor­ vatnet og Straumfjordvatnet i den østlige delen av kommunen. Helldal- isen, helt i sør, er Steigens høyeste punkt og eneste isbre med en høyde på 1 351 meter. STEIGEN Steigen er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser mot kom- munene Hamarøy i øst og Sørfold i sørøst og sør. I nord ligger Sagfjorden, i vest Vestfjorden og i sørvest Folda. Steigen, Hamarøy og Tysfjord omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammen- henger som HTS-kommunene. Steigen har et areal på 1 007 kvadrat- kilometer og et folketall på litt over 2 500. Administrasjonssenteret er Leinesfjord. Andre befolkningssentre er Leines, Nordfold, Nordskot og Bogen. Steigen omfatter Steigenhalvøya, deler av Stábánjárgga, et landområde på øst- siden av Vinkfjorden og en rekke større og mindre øyer og øyvær. I overgangen mellom Vestfjorden og Sagfjorden lig- ger Lundøya og Engeløya med areal på henholdsvis 27 og 69 kvadratkilometer. Hjartøya med et areal på litt over 8 km² ligger helt sør. Langs vestkysten ligger Brunvær, Lauvøyvær, Engelvær, Måløy- vær og Husøyværet fra nord til sør. Landskapet splittes av en rekke fjorder og sund med Nordfolda som den leng- ste. Leinesfjorden og Skotsfjorden går innover i østlig retning fra Vestfjorden. Skjettenfjorden og Straumfjorden går sørover fra kystlinja i nord.

Oppdrettsanlegget på Engeløya

stadig påfyll av lærlinger og det fungerte bra. - Men så bestemte fylkeskommunen at LOSA ble for dyrt og satte sluttstrek. Sam­ tidig ble det vurdert å legge ned den videre­ gående skolens avdeling her i Steigen. Da var nærmeste skole hovedskolen på Hamarøy, en avstand som ville medføre at elevene måtte bo der på hybel. Dermed kunne de i praksis også like gjerne velge Bodø eller Narvik, forteller Falch. - Næringslivet så klart at dette ville bety at all ungdom ville flytte ut fra 16-års alderen. Ungdommene så det, foreldrene så det. Så da var det at rektor og jeg satte oss ned med blanke ark og fargestifter og begynte å fantasere fritt. Vi kom fram til en modell der de som søkte og fikk tilbud, var lærlinger og elever fra dag 1, men der yrkesopplæringen foregikk i bedrift. Modellen ble deretter ferdigutviklet i sam­ arbeid med fylkeskommunen. Det ble stort sett 1 elev/lærling pr lærefag. Totalt 10 lærlinger. Disse slipper nå å flytte

fra kommunen, de bor stort sett hjemme og bedriftene er kjempelykkelige over å ha fått lærlinger som de skal ha i 4 år. Sjansene er selvfølgelig langt større for at disse ung­ dommene nå ikke flytter ut, men etablerer seg i kommunen. Rent formelt er dette en variant av 0+4-modellen, men fellesfagene tas her på skolen, i stedet for i bedriftene, slik det vanligvis gjøres i denne modellen. Vi diskuterte opplegget med bedriftene som så at dette var en gylden mulighet. De hadde ikke noe i mot å ta på seg opplæringsansvaret, for de så at de ville få støtte fra Opplæringskontorene og fra fagopplæringskoordinator på skolen om det var nødvendig. Mange av løpene i bedrift er spesial­ tilpasset den enkelte elev, f eks må noen innom flere bedrifter for å komme gjennom alle opplæringsmålene. Og de fører logg og mappe med oppgaver fra 3. året. Vi har ikke noe frafall, tvert om har vi tilvekst. Modellen innebærer minimalt med