Yrke Test

YRKE oktober 2013 • 19

pianostemmer - pianotekniker Helt siden Johan Sebastian Bachs tid, da man utviklet ”den tempererte skala”, dvs en utligning av skalaens 12 halvtoner, har pianostemming vært et fag. I tillegg til et godt musikalsk gehør krever pianostem- meryrket betydelig utdanning og erfaring.

betyr dette tusener og atter tusener av stemte instrumenter. Det er viktig at pianostemmeren har det nødvendige teoretiske grunnlaget i orden, gjerne gjennom skoler og kontinuerlig etterutdanning, men det er avgjørende at han eller hun kan håndtere stemmenøkkelen og utføre det praktiske arbeidet. Hva er pianostemming Som alle andre akustiske strengeinstrument- er må pianoer og flygler stemmes regelmes- sig. Da klinger det godt og gir musikalsk glede både til utøvere og tilhørere. Det blir også holdt ved kammertonen (a’=440Hz), noe som er nødvendig for pro- blemfritt samspill med andre. De to hoved- grunnene til at pianostemming er blitt en profesjon er for det første at det må foretas en temperering, noe som krever spesiell innsikt og øvelse, og for det andre trengs det et øvet håndlag med verktøy, nagler og strenger for å få stemmingen til å holde. Grunnen til at pianoer og flygler må tempereres er måten det musikalske tone og klangsystemet vårt er definert og fundert på. Allerede i antikken ble det av Phytagoras konstatert, da han gjen- nom praktiske og teoretiske forsøk prøvde å komme fram til en matematisk kartlegging og systematisering av musikken, - at det oppstår uregelmessigheter når man vil ha renstemte intervaller i kombinasjon med renstemte ok- taver. I dag er vanligvis den likesvevende tem- pererte stemming, der oktaven deles i 12 like store halvtoneskritt, den som blir foretruk- ket og praktisert. Ingen intervaller er helt renstemt. Det såkalte phytagoreske komma og forskjellen på store og små halvtoneskritt er utlignet. For at man skal kunne spille like godt i alle tonearter blir dette ansett for et akseptabelt kompromiss. For å imøtekomme kravene til stadig kraftigere, rikere og mer dynamisk klang har pianoer og flygler utviklet seg til å bli tunge konstruksjoner som kan tåle et samlet strengespenn på ca. 18 – 20 tonn. Mye av utfordringen for en pianostemmer er å balansere denne energien slik at stemmin- gen holder seg over lengre tid og at den tåler strekt spill.

Parallelt med pianoets 300-årige utvikling og den grunnfestedes posisjon instrumentet har i vår kultur har også pianostemmerens virke blitt en uunnværlig og høyt spesialisert pro- fesjon. Selv gjennom de siste 10 års rivende teknologiske og samfunnsmessige utvikling ser vi at pianoet nå som før har en unik evne til å være musikalsk midtpunkt og brobygger mellom generasjoner og mellom tradisjonelle og nye musikkformer. Kvaliteten på pianostemmeren/teknikeren Hva karakteriserer en god pianostemmer? De grunnleggende kriteriene er god hørsel, godt musikalsk gehør, rimelig god fysikk og psykisk utholdenhet. Videre er det typisk at de beste pianostemmerne har en dypere inter- esse enn det rent økonomiske i å gjøre så godt stemmearbeid som mulig, - på hvert eneste instrument uansett alder og kvalitet. Gjennom utdanning og yrkeserfaring utvikler de nød- vendig selvsikkerhet, noe som er spesielt nød- vendig i konsertsituasjoner, men som alltid er kombinert med en ydmyk visshet om at man aldri blir ferdig utlært heller ikke i dette faget. Når du velger en autorisertpianostemmer får du en person som har dypere kunnskap om instrumentets konstruksjon, virkemåte, historikk, effekten av klimatiske forhold m.m. Autoriserte pianostemmere er også teknikere som både, reparerer, skifter deler og holder alle pianoets tusenvis av bevegelig deler justert og i topp stand. Alle pianoer og flygler er individuelt unike. En god pianostemmer trenger ikke nødvendig- vis være spesielt musikalsk eller flink å spille piano. Men på samme måte som med f. eks pianister, musikkpedagoger og andre er det kombinasjonen av sitt spesielle talent og øving/praksis som teller. For pianostemmere

Her justeres overtonene på et Schimmelflygel

terer YRKE at det er store verdier som er samlet her og lurer på om butikken noen gang har vært utsatt for innbrudd. - Nei, ler Sigvaldsen. – Det er nok ikke så lett å knuse en rute og stikke av med et piano eller et flygel. Tvert om prøvde vi en gang å bli kvitt et helt ødelagt piano ved å sette det på fortauet utenfor butik- ken. Men dagen etter sto det der frem- deles. Så satte vi en lapp på det der det sto «Ikke rør». Da var det borte neste morgen!