Utdanning nr 12-2014

Aktuelt

Venstre sikrer flertall for privatskoler Venstre sluttet seg til Høyre og Fremskrittspartiet da utdanningskomiteen leverte sin innstilling tidlig i juni, og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) får dermed gjennomslag for å gi dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. skriver Nettavisen.

Grunnskolelærerutdanning

Femårig lærerutdanning fra 2017

– De har dårlig tid Fra 2017 blir lærerutdanningen for grunnskolen en femårig master- utdanning.

– Med en utdanning som vektlegger forskningsbasert kunn- skap, vil lærerne stå bedre rustet til å forbedre undervisnin- gen, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge NTB. Skolepolitisk talsmann Trond Giske i Arbeiderpartiet er derimot skeptisk. – Å skrive en forskningsbasert oppgave er ikke det norsk

skole først og fremst trenger. Den trenger studenter med intensiv praksis og profesjonell veiledning i blant annet lærerrollen, sa Giske da han møtte kunnskapsministeren til debatt i Politisk kvarter på NRK 4. juni. I dag har grunnskolelærerne et fireårig studieløp uten masteroppgave. Løftet om en femårig lærerutdanning er nedfelt i Høyre og Frps regjeringsplattform.

Fem års master- utdanning for dem som vil bli grunnskolelærere, innføres fra 2017 i Norge. I Finland (bildet) har man hatt en slik ordning siden 1974. ARKIVFOTO MARIANNERUUD

Steffen Handal mener at det haster med å bygge kapasiteten i lærerutdanningene frem mot 2017.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

Nestlederen i Utdanningsforbundet er positiv til utvidelsen av lærerutdanningen, men tror det er fornuftig at ordningen først kommer på plass i 2017. – De har dårlig tid. Høyskolene opplever kapa- sitetsutfordringer allerede. Forarbeidet må starte nå og må på plass, skal vi sikre god kvalitet, sier Handal til Utdanning. Den nye ordningen innebærer at lærerstuden- tene skal skrive masteroppgave. – Arbeiderpartiet ønsker ikke at studentene skal skrive masteroppgave. Det er jeg uenig i. Selvfølge- lig skal vi ikke stenge studentene inne på lesesa- lene. De skal fortsatt ha praksis og være tett innpå virkeligheten. Det å skrive en relevant master gjør at studentene setter seg bedre inn i forskningen, sier Handal.

– Forskning på skolehverdagen har gitt en annen skole. Skal skolen utvikle seg, må man ha et bevisst og oppdatert forhold til relevant forskning. Med mastergrad er en bedre skodd for å vurdere hva som er god forskning. Finske lærere har siden 1974 hatt en slik lærerutdanning. Det har gitt lærere en profesjonell trygghet. Dagens grunnskoleutdanning skal evalueres i mars neste år. – Det blir et stoppunkt for den kommende lærerutdanningen. Man bør ta med seg det som er

bra og forbedre det som ikke fungerer, sier Handal. Det han ikke er så fornøyd med, er detaljstyring av skolen. – Det oppleves frustrerende, både for lærere og tillitsvalgte. På den ene siden styrker en lærerut- danningen, på den andre siden innføres uvettig bruk av ulike tester og skjemaer for å kartlegge og detaljstyre lærerhverdagen. Nå må de søren meg få tillit til å undervise uten å føle seg overvåket, sier han.

Utdanninger kan forsvinne flere steder i landet Som følge av regjeringens plan om å utvide utdanningen til et femårig masterstudium fra 2017, kan lærerutdanninger ved flere læreste- der bli slått sammen, men også lagt ned, sier Per Ramberg til NRK, leder for lærerutdanningspro- grammet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han sier årsaken er at høyskolene må ha flere ansatte med doktorgrader, og i Norge fin- nes ikke nok kompetanse. Direktør Terje Mørland ved Nasjonalt organ for

kvalitet i utdanningen mener disse høgskolene ligger lengst unna det å kunne tilby masterpro- gram: Nesna, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Telemark, Stord/Haugesund og Steinerhøyskolen (NTB).

10 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014