Utdanning nr 12-2014

Aktuelt

– Uklare regler om funksjonshemmede

– Regelverket for tilrettelegging i

barnehage for barnmed nedsatt funksjonsevne er blitt uklart, sier Cathrine Berntsen.

TEKST KirstenRopeid |kr@utdanningsnytt.no

Ifølge Berntsen , som er advokat i PBL, Private barnehagers landsfor- bund, er disse uklarhetene oppstått etter overgangen til rammefinan- siering. Det handler om kommunenes plikt når det gjelder tilrettelegging for bar- nehagebarn med nedsatt funksjons- evne. Dette er vanskeligere å tolke etter at øremerkingen av statlige midler til barnehagene opphørte 1. januar 2011. Nå kommer statstilskud- det til barnehagene i form av ramme- tilskudd fra stat til kommune. – Med øremerkinga forsvant også rundskrivet med kommunens forpliktelser overfor disse barna. I rundskrivet ble det stilt krav til kommunens saksbehandling, for eksempel å fatte tildelingene i form av enkeltvedtak, forklarer Cathrine Berntsen. – Blander sammen I rundskrivet het det at kommunen ved behov hadde plikt til å yte det som var nødvendig for å sikre barn med nedsatt funksjonsevne plass i barnehage, også ut over det som var dekket inn av det statlige tilskuddet. – Nå er vi uten presiseringene i dette rundskrivet. Det framstår som uklart hvor langt kommunenes for- pliktelser strekker seg overfor disse barna. I PBL meiner vi derfor det er behov for et klarere regelverk som bedre sikrer at disse barna får dekt sine behov, sier Berntsen. Hun meiner barna er fortsatt sikra av barnehagelovens paragraf 13 og av diskrimineringslovens paragraf 16. Men PBL har tolket et svar på en hen- vendelse til Utdanningsdirektoratet i

Barn som trenger tilrettelegging i barnehagen, blir skadelidende på grunn av uklarhetene i ansvaret for å sikre det barna trenger, ifølge PBL. ILL.FOTO KIRSTENROPEID

2012 slik at kommunene ikke har plikt til å sette av ressurser til disse barna etter barnehagelovens para- graf 13. En ny henvendelse til Utdan- ningsdirektoratet fra 28. oktober 2013 om uklarheter med ordninga, har PBL, trass flere purringer, ennå ikke fått svar på. Ustabile tilskudd – Hvilke konsekvenser har dette fått for barna? – Mange steder har det ført til

klare ulemper. Kvaliteten på enkelt- vedtakene som skal utløse tilskudd, har sunket. Tilskuddene blir redusert og justert ut fra økonomien i kom- munen, og kan trekkes tilbake med argumentet om at kassa er tom. Mange kommuner velger å gi til- skudd i form av personal. Det kan fungere helt fint. Men det kan også føre til at barnehagen meiner de ikke får brukt ressursene på en måte som gagner barnas behov på best måte, sier Berntsen.

Tilrettelegginga det her er snakk om, er ikke spesialpedagogiske tiltak hjemlet i skolelovene. – Men vi ser at dette blandes sammen. Får et barn i barnehagen utvida timetallet for spesialpeda- gogisk opplæring, reduseres ekstra- ressursen for andre barn i samme barnehage med rett til tilrettelegging. Barn med behov for tilrettelegging og tidlig innsats blir skadelidende på grunn av uklarhetene i ansvaret, sier Cathrine Berntsen.

Bryter FN-konvensjon

− Vi veit at foreldrene til mange barn med funksjonsnedsettelse må kjempe for å få tilrettelagt bar- nehageplass, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Utdanning.

hagen. Når barn med funksjonsned- settelser blir kasteballer i et system som ikke har klare retningslinjer og praksis for å sikre et fullgodt tilbud, bryter Norge menneskerettighetene og forpliktelsene til FNs konvensjon for mennesker med tilretteleggings- behov, samt diskriminerings- og til- gjengelighetsloven, sier hun.

Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at de arbeider med et svar til PBL, og at de ikke vil kommentere saka før svaret er klart. Per Arne Pedersen, rådgiver for barnehage i Trondheim kommune, sier til Utdanning at han ikke kjen- ner til problemet.

– Disse barna har krav på et tilpasset opphold og prioritert plass i barne-

31 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014