Utdanning nr 12-2014

Debatt

Tariffoppgjøret

Jeg har lite lyst til å stemme ja, men hva blir kon- sekvensene ved et nei? Stor deltagelse og flertall for nei kan føre oss ut i konflikt. Da blir det opp til ei nemnd å finne en løsning. Utgangspunktet da vil være det som lå på bordet ved forhandlingsstart, og resultatet kommer trolig til å havne mye nær- mere det opprinnelige forslaget fra KS. I denne nye avtalen har rektor mindre styringsrett enn tidligere over vår tid hva arbeidsoppgaver angår, så selv om det på ingen måte er greit at bunden tid øker, er det bedre enn at rektor har for stor styringsrett over hva vi skal bruke tiden til. Dette er ikke slett arbeid fra Utdanningsforbundet, det er råttent spill fra vår arbeidsgiver KS! Ja med bismak

Sviket i løns- og arbeidstidsforhandlingane

Lærarar veit sjølvsagt kva stol dei best sit på når dei skal utføra dei mange arbeidsoppgåvene sine. Sjølv omme alle har vore elevar, er det berre læra- ren som er ekspert i pedagogikk. På same vis er buss-sjåføren ekspert i sit fag. Han snur seg sjølv- sagt ikkje til passasjerane med spørsmål om det no høver å skifta gir. Dei færraste er indremedisinarar sjølv om dei fleste må til lækjar innimellom. Nei, no må forhandlingsleiarar og fylkesleiarar koma seg på rett side av bordet, få fram det spe- sielle med læraryrket og krevja kompensasjon for spesielle arbeidsoppgåver slik det er vanleg i arbeidslivet elles. Dette forhandlingsresultatet rammar både til- lita til lærarane som yrkesgruppe, og den einskilde lærar sin arbeidssituasjon. Men aller mest rammar det elevane!

Omdet er en del av en større plan eller ikke, så er det mange aspekter ved denne avtalen somkommer i retur, på ulikemåter. All ære til Utdanningsforbundet somhar stått på i en seig prosess, der to verdener har prøvd å utvikle felles språk på et lite halvår, og en av verdenene har dokumentert store lærevansker. Et ressurssterk segment av 60-åringer vil frem- skynde sin avgang. Unge ressursterkemennesker vil ledesmot andre yrker enn læreryrket Lærere som før ikke har telt overtidstimer, vil få utviklet minuttbevissthet. Dårlige ledere som ikke har klart utfordringene med gammel arbeidstidsordning, vil få det minst like tøft med å lede en lærermasse somblir håndtert med forakt av øverste arbeidsgiver. Motivasjonen for samarbeid blir garantert lavere ennmuligheten for samarbeid. Lærere vil isolere segmed sine primæroppgaver i arbeidstiden: planlegging, retting, fremovermeldin- ger og fraværsføring og skygge unna påtvungede samarbeidsfora. Eit svik er eit svik, det treng ikkje forklarast. Opp- levinga av sviket er meir enn nok for dei det går utover. Bakgrunnen for sviket byggjer berre på mistillit til ei heil yrkesgruppe. Denne grunnleggjande mis- tillita vart tydelegast framsett av Kristin Clemet då ho sjølv var minister for utdanning. Seinare har ho kome med mange hatske utfall mot lærarar. Ho har òg sagt mykje tull om skulen. Lærarar skal og bør målast etter pedagogiske resultat. Ved å skriva under på eit tilsetjingsbrev er det sjølvsagt at læraren tek dette ansvaret for sine elevar. No har KS bestemt at lærarar best tek seg av arbeidsoppgåvene sine dersom dei set på ein bestemt stol til kl. 15.30 kvar dag. Og forhandla- rane våre godtok dette utan noko nærare forklaring som er truverdig! Og dette skjer i ei tid då resten av arbeidslivet får meir og meir fleksitid, heimekontor, utvida feriar og så vidare. KS sitt einaste mål er sjølvsagt dette: Spara pengar!

Karina Sævareid

Roald Åge Kleppe

Nedbygging av tillit er nedbygging av kvalitet

De personlige initiativene kommer til å dø ut ett for ett. Tillit og frihet er et sterkt insentiv for å gjøre en god lærerjobb. Om ti år sitter vi i en ødelagt skole, mens de som har ødelagt den, har vandret videre til nye slagmar- ker i sine individuelle byråkratiske karrierer. Å kalle kommunene for skoleeiere er misvisende. Hadde de eid skolene somman eier en bil, et hus eller en hytte, hadde vi garantert blitt stelt bedremed. Det eneste kommunene eier, er ideen omat gjen- nomå innskrenke lærernes frihetsromog vinge- klippe tidsbruken vår gjennomå låse oss til fysiske rom, skal produktet læring bli bedre. Det blir det altså ikke. Det eneste somstyrkes, er ledernes følelse av kontroll. Skoleledernes følelses- liv er altså viktigere enn styrket læring ogmoderne arbeidsvilkår somer tilpasset arbeidsoppgavene på en rasjonell måte.

Roar Ulvestad

Råttent spill fra KS’ hovedkontor i Oslo, mener innsenderen . FOTO PAALM.SVENDSEN

48 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014