1357 - Forskrift om utførelse av arbeid

Arbeidstilsynets kommentar

Når et dykk krever dekompresjonsstopp, må det være trykkammer på stedet som er klargjort for bruk. Ved dykking uten dekompresjonsstopp bør trykkammerbehandling være tilgjengelig innen seks timer, basert på dykkemedisinske erfaringer om effekten av slik behandling. Risikovurderingen må omfatte de faktorene som kan lede til økt risiko for trykkfallssyke, blant annet dybden på dykket, varigheten av dykket og hvor belastende dykket er, se Norske dykke- og behandlingstabeller for beskrivelse og behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret må være utformet og innredet for formålet. Der det planlegges dykkeoperasjoner med dekompresjon, og det kan bli nødvendig med mer enn én dykker samtidig i trykkammeret, bør trykkammeret ikke ha mindre utvendig diameter enn 1800 mm. Ved andre dykkeoperasjoner som planlegges med dekompresjon, bør trykkammeret normalt ha minst 1500 mm utvendig diameter. Trykkammer med utvendig diameter ned til 1300 mm bør bare brukes ved mindre dykkeoperasjoner der dekompresjon kan bli nødvendig, og hvor større kammer ikke er tilgjengelig. Ved innkjøp av nye trykkammer anbefales en utvendig diameter på 1800 mm. § 26-30. Kommunikasjon og kommunikasjonssystemer Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.

Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-25 tredje ledd, skal det være talekommunikasjon mellom dykkerne og lineholder.

I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes line, med mindre dette reduserer sikkerheten. Det skal det være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.

I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.

Unntatt fra kravet i første ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), om risikovurderingen viser at talekommunikasjon er åpenbart unødvendig.

0 Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015). Kravet om «talekommunikasjon» innebærer at dykkerleder og dykker skal kunne snakke sammen, også under vann. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det også legges opp til talekommunikasjon mellom flere enn dykker og dykkerleder. Ved kommunikasjon mellom flere parter skal det benyttes kommunikasjonsprosedyrer og språk som forhindrer misforståelser. Kravet medfører at håndsignaler eller rykk i line ikke er tilstrekkelig.

For redningsdykking der det i forskriften her § 26-25 er åpnet opp for redusert bemanning, og der begge dykkerne er i vann samtidig, må det være talekommunikasjon mellom dykkerne og lineholdere.

Til tredje ledd Livline er som hovedregel påbudt ved arbeidsdykking. Unntaket er når bruk av livline reduserer sikkerheten. Et dykkerfartøys manøvrerbarhet, eller fare for at linen eller dykkerslangen setter seg fast i dykkerfartøyets vannjet- inntak eller liknende, er ikke tilfredsstillende begrunnelse for å utelate bruk av line til lineholder på overflaten. Samme gjelder når det er fare for at dykker eller dykkerslangen setter seg fast i undervannsstruktur, pilarer, merder, luker, steiner, tareskog, vanninntak, eller liknende. Slike tilfeller kan heller ikke kompenseres tilstrekkelig ved bruk av pardykker, monitorering eller annet.

En situasjon der bruk av line kan redusere sikkerheten er dykking i helikoptersimulator mens denne roterer.

Etter en risikovurdering kan bruk av livline utelates ved dykking i enkle basseng.

5/15/2018

https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/

Side: 153 av 181