Utdanning nr 09-2014

Portrettet

NårVildeBjerke holderforestilling, drar hunbarnehagebarna inn ienfantasiverden medhelesegogstort engasjement.

13årgamle Vilde sammenmedfaren AndréBjerke. –Hanvar minbestevenn, sier VildeBjerkeomfaren somgikkbort i1985.

«Barnergamle sjeler i ungekropper»

værekunstnerbarn. I boken skriver hun åpent om foreldre som i perioder var fraværende grunnet sitt kunstner- virke, og en far som var periodedranker. Hun gjengir også et utdrag framorens dagbok hvor hun skrev«Stakkars lille barn, som skulle hatt helt alminnelige foreldre». Men først og fremst skildrerhunet svært nært forhold til faren, somdøde i 1985. – Jeg er svært glad imin far, og han varmin bestevenn, sierhun i dag. –Duble i perioder forsømt,men skriver at du ikke bebreiderdine foreldre? –Nei, jeg serpåalt somen læringsprosess. Jeg er ikkesintpånoen. Jeg trorathvisvi skalutvikle osssommennesker,måviakseptere tingsomhar skjedd. Hun har satt seg på en indisk restaurant på Frogner iOslo, ogmatenkommerpåbordet. –Nei, så fantasirikt! utbryterhunentusiastisk ogklapperhendene sammen førhunvender til- bake til samtalen. –Farhar et dikt somheter«Amor Fati –Elsk dinskjebne»,hvorhansieratallenederlagersom rikegaver lagt i dinehender.Det er… Hun stopper et lite øyeblikk. Titter opp fra matensdufter. –Det ernoeavmin livsholdning. BjørneboeogNerdrum Kunstnerhjemmet var også et inspirerende sted. Store kulturpersonligheter kom og gikk, blant annet JensBjørneboeogArneNæss. Av sistnevnte fikkhun rottenTirrili, somogsåfikketegetmoro- vers fra farenspenn.Alleredesom femåringblehun

tattmedpå spontankjøretur fraKunstnernesHus iOslo tilParis sammenmed farogmorogen 19år gammelOddNerdrum. I en lysbeigeVolvoPV444. I Paris tegnet Nerdrum en skisse avVilde, og hunkonfrontertekunstnerenmedat han«luk- tet bæsj».Nerdrumberoligetmedat det kunvar luktenavmaling. –Det godemedminbarndomvar at jegfikk treffe spennendepersoner. Jegble tattpåalvorog behandlet som envoksen. Foreldreneminevar finemennesker. Hunangrer ikkepååpenheten. –For det er gjortmedhensyn. Jegville fortelle sannhetenutenåværenegativ.Det føler jegat jeg klarte. –Hvordan tokmorendinboken? – Hun takket meg. Hun sa at hun syntes jeg hadde vært greimot henne, sier Bjerke som sier hunhar lagtdenutfordrendebarndommenbakseg. –Hva slags livharduhvisdubare lever imin- ner fra fortideneller tenkerpå fremtiden.Dumå væreherognå. –Menmyeavdetdugjør, settes fort i forbindelsemed din far? – Ja, og det har vært litt vanskelig å finne ut hvem jegermed så sterkekunstnere rundtmeg. Menbakgrunnenminhar ikkehindretmeg i ånå minekunstneriskemål, det har snarerehjulpet meg.Nåhar jeg skaptmitt eget gjennombarne- forestillingene.Og jeg lagerviser, komponerer og holderkonserter, sierhun. MusikkenbleVildesegenvei inn ikunsten. Debuterte som 13-åring Sombarnfikkhunpianotimerhosmusikkpeda-

gogenAmalieChristie.Christievarendelavkret- sen rundt Bjerke ogBjørneboe, oghunvar også pianolæreren tilKetilBjørnstad. –Hun lærteossBeethovenutennoter oggråt foran radioennårdet varkrigute i verden.Hun involverte oss i altmulig, framedlidenhetmed ofrene forkrig til storhetenvedklassiskmusikk. Hunpåvirketmeg i storgrad. I 1969 skilte faren ogmoren lag, ogVilde ble boendemedmoren.Noenårsenerefikkmorenen nysamboer:visesangerenogsatirikerenOlePaus. – Han var som en far i fem år. Han spilte nyskrevne tekster formegog inspirertemeg til å spillegitarogskrive.Hanvarviktig forheleutvik- lingenmin, sierhun. OgsåPaus skrev til Vilde i sangen«Og en for Vilde». Da hun var 13 år gammel, satte Paus melodi til en avhennes tekster, og«Blomsten» blehennesdebut som låtskriver. Menmest av alt ønsket hun seg en bratsj. På 18-årsdagenmøter hun og faren tilfeldigvis en bekjentmedenmann iBerlin-filharmonien.«Du gameg tofiolerdaduvar toår,ogdethar jegaldri glemt, så jegvilgjernegidegdenneviolaen», sier hunoggirVildeenavmannens sjeldnebratsjer. Deretter bestodagene av åtte til ti timermed bratsjspilling,ogetterTonheim folkehøgskolekom hun innvedØstlandetsmusikkonservatorium. –Men jegfikk senebetennelseogkunne ikke blimusiker. Jeg solgte bratsjenda jeg var ferdig påkonservatoriet.Det angrer jeg litt på,men jeg tenkteat det er likegreit å starteet helt nytt liv. Når jeggjør ting,gjør jegdet skikkelig. Jegvil ikke gjørenoehalvveis, sierBjerke, som fortsatt skriver låter, spillerpianooggirutmusikk.

30 | UTDANNING nr.9/9.mai2014