Utdanning nr 09-2014

Innspill

Undervisningog læring ihøyereutdanning

Detteeret godt utgangspunkt for åutvikle sam- funnetvidereog innebærerøkt satsingpåutdan- ningog forskning. Enviktig følge avønsket om et slikt perspektiv er at samfunnet får dekket behovene forkompetent personell i alleredeeta- blerteyrker og i dennære framtids ennåukjente yrker.Tildette trengsdet læring,ogmyeavdenne læringenfinnerstedpåuniversiteteroghøyskoler. Der er studenten forpåkort sikt å læreet fagfelt åkjenneelleråbeherskeenprofesjon, for senere åkunnebidra innenfordetaktuelle fagfeltet/yrket. Men ikke inoenyrkervilman idag forbliutlært medvitnemålet ihånden.Mantrengerendrings-og utviklingskompetanse.Denutviklesdelvisgjennom studietman studerer, altsågjennomden formelle kompetansenmanskafferseg,ogdelvisgjennom utvikling av enuformell kompetanse somutgjør enbetydeligdel avgrunnlaget for livslang læring. Detteervelogbra,menhvorgodkvalitetfårbidraget frahøyereutdanningnårdetgjeldergrunnlaget for utviklingavstudentensformelleoguformellekom- petansegjennomutdanningen?Eller foråavgrense spørsmålet litt: Ergrunnlaget forundervisningog læring ihøyereutdanningalltiddetbeste?Svaretpå dennepresiseringenernei.Deternoenmomenter somtilsierdette,ogsombådeundervisere,studenter ogandrekan tenkegjennom: 1)Underviserensforventningertilegenundervis- ning,ogstudentensdeltakelse: Fornoenårsidenuttalteenkjentnorskprofessor: «Foreleserener ikkeher forågjøredetvanskelige enkelt.Hanerherforågjøredettilsynelatendeenkle vanskelig.Slikserman forskjellenpåenstudentog enelev.Hosdenførstevardetvanskelighetenesom vaktenysgjerrigheten.Hosdenandreerdetde for- enkledetablåersomsprergledeog lettelse.»Under- visere ihøyereutdanningmøtesnåoftemedønsker omvariertundervisningogstudentaktive lærings- former, ogavog tilmedønskerom tilrettelegging av fagstoff forstudentersom ikkemestrerkravene i utdanningende er tatt opp til. Det sistnevnte er kontroversieltå imøtekomme,daunderviserenmå se utdanningen som tilbys i forhold til den sam- funnsdeltakelsensomden formellekompetansen åpner for.Utdanningenmåhaetkvalitetsnivåsom samsvarermeddekravmanmøter frasamfunnet etter fullførtutdanning.Noeannetvillebli latterlig og farlig.Nårdetgjelderønskeromågjøreunder- visningenmervariertogstudentaktiv,kandettefort føreunderviseren inn i etdilemma.Gjennomflere årmedspesialisering innenforetfagområdeutvikler underviserenen faglig lojalitet til fagområdetsitt.Å utfordreundervisningsformerog-tradisjonerkanda medføreengstelse foråbanalisere faget,ogdanett- opputfordrekvalitetsnivået.Derforgjørman ikke slikeendringer ien fei. 2)Studentens forventninger tilundervisningog detåværestudent: Ienavisspalte fornoenårsidenropteen førstea-

manuensis«Hørerdere! Jeger ikkemoraderes!», ogviste tilenrekkeeksemplerpåendel studenters mangelpåselvstendighet; enmangelpåselvsten- dighet somstudenteneharmedseg fra tidensom elever ivideregåendeskole.Detkanvirkesomom dagensstudenterblirsenerevoksnepåområdersom selvstendighetogansvar,ogatdette tildelsskyldes atvi innenforhøyereutdanning tarstørreogstørre ansvar forstudentene. Studentensdilemmablirda usikkerhetenvedfagligselvstendighet.«Hvagår jeg glippavom jeggjøregnevalg?»ernoketspørsmål sommangestudenterubevisst stillerseg,oggjørvi ihøyereutdanningstudenterenbjørnetjenesteved åvære forbehjelpeligeunderveis i studienepåvei mot formellkompetanse? 3)Underviserenogstudentensutfordringogspore til innsats: Detersom regel slikatdestomerman lærerom et felt,destomer innsermanaltman ikkekan,og atdet stadigåpnersegområderåutforske innenfor feltet.Drømmestudentenersliksettstudentensom harutvikletviljenogevnentilå læresegselv.Denne blandingenavformelloguformellkompetansegjør i framtidenogsådennestudentensværtattraktiv i arbeidslivet.Manutdannes ikkeforoppgaveløsning, menforhåndteringog løsningavutfordringer.Dette åpenbarersegmerogmer i samfunnet,oggjelder ikkebare inæringslivet.Deterkompetansesomer minst likeviktig i foreksempelhelsevesenet,under- visningssektorenogbyråkratiet.Dynamikk,flek- sibilitetogkreativitet forblirpositivt ladedebegrep. Hvanå? Kommunikasjon mellom underviser og student er nødvendig for at undervisningen skal bli god, uansetthvaslags formdenhar. Informasjon,plan- leggingogoversiktoverstudiet,ogkvalitet iunder- visningenerselvfølgeligemomentåkreve fraden somunderviser.Mendet sammeskalvikreve fra studenten.Deter ikketilstrekkeligåbegunstigealle andretilstedeværende iundervisningsrommetmed sittoppmøte,ogdeter ikke tilstrekkeligåsidestille undervisningsdeltakelsemedetkinobesøkog lesing avensnill foreleserskortfattede,skriftligeoppsum- meringavundervisningsinnholdet. Studentenmå planleggebådestudietsittogdenenkelteundervis- ningsøkt,deltaaktivt iundervisningenogarbeide medundervisningsinnholdet ietterkant.Studenten måaltsåselvstendiggjøresegselv,bådekortsiktigog langsiktig.Påkortsiktforåskaffesegformellkom- petanse, og på lang sikt for å skaffe seguformell kompetanseomegen læringsomvilhastorbetyd- ning for framtidig læring innenforarbeidslivet.Det kan ikkebekreftesatkvalitetssystemreguleringenvi har innenforhøyereutdanning idag fårstudentene tilåvektleggebeggedissekunnskapsfaktorene.Det erformangeeksemplerpådetmotsatte.Kanvihåpe påatdetbrenneretblått lysforviljentilåøsemerog meransvarforegen læringavstudentenesskuldre?

FrodeOlavHaara Førsteamanuensis i matematikkdidaktikkved Høgskulen i Sognog Fjordane FOTO PRIVAT

«Denblåtråden idennye regjeringenssamarbeidsplattform erbehovetforkunnskap»,uttalte kunnskapsministerTorbjørnRøe Isaksennylig.

«Det er ikke tilstrekkeligå sidestilleundervisnings- deltakelsemedetkinobesøk og lesingaven snill foreleserskortfattede, skriftligeoppsummeringav undervisningsinnholdet.»

38 | UTDANNING nr.9/9.mai2014