Utdanning nr 09-2014

Kronikk Hvisduemnerpåenkronikk, erdet lurtåpresentere ideenfor redaktørKnutHovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunkteterattemaetmåvære interessantog relevant, ogspråketgodtogforståelig, foren bredtsammensatt lesergruppe.Stoffsombyggerpåforskning,måværepopularisert.Detbetyrblant annetatforskningsresultateterdetsentrale i teksten, ogatdetsomhandlerommetode, harensvært beskjedenplass. Lengdenkanværemellom12.500og17.000tegn inklusivemellomrom. Litteraturliste oghenvisningermåvære inkludert i antallettegn.Eventuelle illustrasjonermå ikkesendes limt inn i wordfilen,menseparatsom jpg-ellerpdf-filer.

keligmåler læringstrykkogbidrar til åkartlegge dette. Spørreskjemaet til skolelederne sier ikke at svareneskalknyttes til realfag. Svarenemåderfor tolkes til ågjeldegenerelt. På reneungdomsskolerhardeaktuelleelevene barevært et halvt årnårTimss-testengjennom- føres.Hvorgodtkjenner skoleledelsenelevenepå 8. trinnogderes foreldre?Forpåstand 1 og2om læreplaner er det grunn til åbetvileat alle skole- ledereharkompetanse for åbedømmegjennom- føringav læreplaner i alle fagogpåalle trinnmed tankepå læringstrykk, særlig ikombinerteskoler. Hvakanmansiom læringstrykkpågrunnlagavat læreplaneneeroppfattet av lærer?Det erpåstand 2,omå lykkesmedgjennomføringav læreplanen, somviserklart størst endringavT-trykk iNorge. Det hengernok sammenmedat nye læreplaner (LK 06) har vært viktige tema i skolen, mens det ikke har vært tilfellet i Sverige. Dette svek- ker grunnlaget for sammenligningmellomde to landene. Hvavet lederneom i hvilkengrad lærerne for- midler forventning til sine elevers prestasjoner (påstand3)?Formidles like store forventninger til alleelever?Hva sierdet om læringstrykkat elev- enehar stor respekt for skolenseiendom (7)? Elevens ønskeom å gjøredet bedrepå skolen (påstand 6) er elevens eget bidrag til T-trykket vurdert av skoleledelsen. De aller fleste elevene ønsker å gjøre det bedre på skolen, på de fleste karakternivå.Mangeavdemmakter ikkeågjøre noemed sin situasjon, ognoenavdissekanvære blantdem som sterkest ønskeråbli bedre. Sermanbort frapåstand2om læreplaner, snak- kerviomsmåendringer i skoleledernesvurdering fordeøvrige sekspåstandene,mest franøytral til positivpå8. trinn. En støtte til Timss’ data er at skoleledere og læreregjør tilsynelatende likevurderinger, ogat lærernesvurderingerknyttet tilaktuelle fag.Men åbedømmekvalitet påegenundervisningerusi- kredata. Svarvalgene forbeggegrupperkanvære bekvemme (framiddels tilovermiddels),oguan- sett sierde liteom læringstrykk iundervisningslik påstandeneovererutformet. Timss’ hovedkonklusjon for norsk 8. trinn, slik den er kopiert over, har neppe tilstrekkelig grunnlag forå fremhevesmed innrykkslikdener publisert (s. 41). BareT-trykket erprøvd.Det kan væremerriktigåsiatøkningen iT-trykkpasser til økningen i skår for8. trinn.Detblirnoeheltannet

ennå si atmålt læringstrykk forklarer læringsre- sultater.Detdreiersegomsmåutslag ikomplekse situasjonermed storusikkerhet i hvadatabetyr, uansett sofistikert statistisk.Deterurovekkendeat usikredatabehandlessom fakta i analysen. For4. trinnsprikerT-trykkog læringsresultater tildels i motsatteretninger. Særlig fordette trinnetmangler enanalyseavhva læringstrykkkanvære. I rappor- tenåpnerman for andre forklaringer, somnorsk satsingpå grunnleggende ferdigheter (fra s. 42). Det kandet være, ogdettekunne inngå i studien om læringstrykk.Det kanogsåværebarnehage- satsingen, enbakgrunnsfaktor som ikkeernevnt. Detkanværemyeannet. Grafennedenforviserskår forulikeemneområ- der imatematikk for8. trinn i 2007og2011.Rela- tive forbedringer fra2007 til 2011 er like stor for alleemnerogsamsvarermedendring iT-trykket. Menhvorfor får grafen slik form?Er læringstryk- ketulikt fordeulikeemnene?TEDS-M (seTimss) harantydet atnorske lærere, somvåreelever,har problemermedalgebra (oggeometri).Kan lærer- nes fagkunnskapermedføre svakt læringstrykk i algebra?Slikkandet være,mendet fins ikkenoe grunnlag foråhevdedet.

buertogkollektivistisk. Somnesteavsnitt imidler- tidvilantyde,kanavgrensningenav læringstrykket bli ei utfordring. Hvakan inngå i læringstrykket? Turmodrøfter læringstrykk i forhold til indreog ytremotivasjon (Turmo2011:59).Motiverteelever klarersegmedmindre læringstrykkogproduserer likevel bra. En lærer som både er entusiast for sine fag og for sineelever, bidrar gjennom seg selv til en motiverendeundervisnings-og læringssituasjon. En slik lærerhar i sitt vesenen form for lærings- drivsomoverføres tilelevene.Variasjon iarbeids- måter,metoder (struktur i arbeidsmåte), valgav læremidler og hjelpemidlermedmer kan bidra til læringsdriv.Deweyskrav til prosjektarbeid fra begynnelsen av 1930-tallet viser et helt annet drivennprosjektarbeid fra 1980-/1990-tall. Store muligheter for driv ligger også i hvordan elev- vurdering legges opp og gjennomføres. Mål om læringsdrivkan følgearbeidet iklassen fraoppstart med tankepåutvikling læringsklimaog lærings- miljø.Påpasselighetmedhensyn tilhva tidenbru- kes tilkanogsåblietgjennomgåendedriv: tapav5 minutter forhverordinære skoletimeutgjørmel- lom3og4ukerpåårsbasis.En læringsbevisst lærer følgeropp,alt fra læringsmiljø til læringsresultater. Evneogvilje tilå følgeoppkanværeenavdealler viktigste faktorernårdenmeget gode lærer skal skilles fradengode.Oppfølgingbetyrgjennomgå- ende læringsdriv. Handler avsnittet over om læringstrykk?Om det heter læringstrykk eller læringsdriv er ikke viktig.Det er tenkemåter, innholdoggjennomfø- ring somerviktig. Læringstrykkeller læringsdriv kanspennevidt.Deter følgeligei storutfordringå definere,velgeutogstudere læringstrykksomgir klareutslagpå læringsresultater.

Medbedredatakvalitetkunnede tostudieneha utfylthverandre,detenepå lærertrykk,detandre påmerdistribuert læringstrykk.Beggekunne fått enannenverdi for forskning, for lærerutdanning og for skolenommangjennomkvalitativ tilnær- minghaddebygdoppmerproduktivepåstander i spørreskjemaet, ogat studienble støttet avopp- følging i klasserom. Slikdenåer blitt, kanbegge studienebest ses som forprøver.Deer imidlertid offentligpublisert som forskning,ogdervedutsatt forkritikk. Vi ønsker oghåper at vårkritikkkan komme tilnytte i etviderearbeid. Vi trenger et bredt perspektiv for læringstrykk, bådeet «privatisert» lærertrykkogetmer distri-

Sluttnoter: 1)Turmo2011: www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/ sa124/3_laeringstrykk.pdf

2)Timss2013: www.timss.no/publications/timss_2013_mate- rie_web.pdf. AlleTimss-publ. påTIMSS.no

49 | UTDANNING nr. 9/9.mai2014