Onsdag 9. november 2016

2

Onsdag 9. november 2016 •

Vedfyring for spesielt interesserte fyrbøtere

Det var ingen problemer med å få fyr i ovnen.

Er det stor forskjell på å fyre med ved i en gammel Jøtul 602-ovn i forhold til en tilsva- rende rentbrennende ovn? NTNU-studenter har fyrt både med opptenningsved og kubber den siste tiden. Torbjørn Aurvåg * torbjorn@gjoviks-blad.no I studieplanen for bachelor i ingeniørfag i fornybar energi må nemlig førsteårsstudentene gjennom forsøk i vedfyring i emnet bærekraftig energi. Ny og gammel ovn Vedfyringsprosjektet startet for

tre år siden. Den gamle Jøtul- ovnen fra Snertingdal ble kjøpt på Finn.no og gjør fortsatt nytten. Forsøkene er flyttet fra brakke- riggen til lokalene til Varmefag rett over gata. De har vært velvil- lige til å stille egnede lokaler til disposisjon for studentene. Forsøkene er nå utvidet til også å gjelde en helt ny, rentbrennende ovn. – Jøtul 602 står i mange nor- ske hjem. 40 prosent av alle ved- ovner er gamle, vet dosent i tre- industriell teknikk, Magnar Eikerol. – Generelt har folk for rå ved, eller fyrer med for dårlig trekk. Det er det ikke tvil om når dosenten går på tur rundt i nabo- laget om vinteren. Selv har Eikerol rentbrennende ovn, fyrer med full trekk og putter inn lite ved om gangen. Ulik trekk Siste gruppe ut i vedforsøket er Emil Amlien og Mats Tønnessen. Å fyre med ved har de gjort før. Begge er oppvokst med hytte og vedfyring. – Vi har en ganske ny og moderne peis på hytta. Men vi fyrte i en gammel 602 tidligere, sier Amlien og får raskt fyr i ovnen. – Vi har peis både hjemme og

Emil Amlien og Mats Tønnessen fikk i oppgave å fyre på halv trekk og med pinneved.

på hytta, sier Tønnessen. De ulike gruppene har fått hver sine oppgaver. Noen fyrer i ny, rentbrennende ovn, andre i den gamle 602-en. Det fyres på ulik trekk, og det brukes både pinneved og vanlig ved i forsø- kene. Oppgaven til gutta er å fyre på halv trekk og med pin- neved. Det er for øvrig dårlig med vedfyring i studietida. På hybe- len er det den elektriske varme- ovnen som står for oppvarming- en. Peisen blir brukt som lag- ringsplass. Ulike parametere Hensikten med prosjektet er å måle mengden gasser som blir til under vedfyringa. Studentene skulle se på sammenhengen mellom temperatur, oksygenfor- bruk, karbondioksid og karbon- monoksid. Temperaturen ble målt i ovnen, røykrøret og i rommet. Av utstyr ble det brukt sotpum- pe, røykgassmåler og vekt. Til

slutt ble asken og kullet veid opp etter endt vedfyring. De endelige konklusjonene fra forsøkene er ikke helt klare, men vi kan i alle fall røpe at en gammel ovn varmer godt. Skal du fyre lenge, bør du ikke bruke opptenningsved, siden dette brenner fort opp, men det avgir også mye varme. Dette fordi det er større overflate som reagerer med lufta, noe som igjen øker temperaturen, fordi forbrenning- en skjer fortere. Lykke til med vedfyringssesongen. Dødsfall Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett: Bjørn Benrud, født 1947, døde 26. oktober. Grethe Bryn, født 1949, døde 31. oktober. Terje Fosmark, født 1934, døde 25. oktober. Aage Torbjørn Haugen, født 1936, døde 24. oktober.

Med hjelp av ei sotpumpe måles hvor mye svevestøv (sot) som forsvinner ut av skorsteinen.

Edmund Jahr, født 1927, døde 26. oktober. Sigurd Trygve Mellemberg, født 1921, døde 26. oktober. Nils Sigstad, født 1918, døde 26. oktober. John Sletten, født 1938, døde 26. oktober. Helge Østby-Deglum, født 1922, døde 28. oktober.

Totalt skulle det brukes halvannet kilo med ved på hvert forsøk, enten kubber eller opptennings- ved.

Når sommerføret uteblir om vinteren

munale veger. Derfor må vi som sitter bak rattet også ta ansvar. Vi bor i Norge, og kan ikke regne med å kjøre på som- merføre hele tida. Det betyr at vi må avpasse farten etter forholdene og noen ganger hente fram tålmodig- heten. Vi synes heller de vegfarende kan sende noen varme tanker til dem som står opp midt på natta for å gjøre vegene så gode som mulig. Når vinteren står på som verst, har de utrolig mange arbeidstimer i brøyte- bilen eller strøtraktoren.

henvendelser fra folk som er irriterte fordi vegen de har kjørt ikke er brøytet, strødd eller saltet. Vi har forståelse for at irritasjonen kan komme, spe- sielt hvis kjøreopplevelsen har vært utfordrende eller direkte skremmende. Noen ganger er klagene beretti- gede. Da har systemet sviktet. Likevel er det viktig å ha forståelse for at vintervedlikeholdet på vegene føl- ger en plan. De mest trafikkerte vegene brøytes først. Brøytemannskapene klarer ikke å holde vegnettet snø- og isfritt alle steder, hele tida. Det er fysisk umulig, enten vi snakker om riksveger, fylkesveger eller kom-

Vinteren har meldt sin ankomst. Ofte pleier den å ta en pause med kakelinne før jul, men akkurat for øyeblik- ket er det vinterføre i distriktet. Statistikken viser at det i vinterhalvåret er flest ulyk- ker med bil i overgangen høst-vinter, kan Statens veg- vesen fortelle oss, og framholder at det kan virke som om vi trenger tid på oss til å justere både fart og kjøre- vaner til vinterforhold. Alle kan vi være uheldige. Noen ganger er det lett å skylde på andre, selv om det er den som sitter bak rat- tet som uansett har ansvaret. I redaksjonen får vi ofte

www.gjoviks-blad.no

Ansvarlig redaktør Jon Olav Andersen • 9. november 2016

Gjøviks Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40. pfu@presse.no

Made with