Onsdag 12. oktober 2016

2

Onsdag 12. oktober 2016 •

Gjøvikbanen et forbilde for norske bedrifter

Næringslivet bør lære av Gjøvikbanen. De ansatte sørger for suksess og for- nøyde kunder uansett om materiellet er gammelt og togene forsinket, sier antropolog Anna Kirah. Hun har utviklet fremtidsfly for Boeing og revolusjonert PC-opp- levelsen for Microsoft-brukerne. Men selve inspirasjonen til hvor- dan en virksomhet skal drives, det er Gjøvikbanen, mener Anna Kirah. Mennesker, ikke tall Hun er designantropolog og psykolog og har reist verden rundt for å lære storkonsernene om brukervennlighet. Det handler om mennesker, ikke om tall, forklarer hun til Gjøviks Blad. Det hjalp ikke med tall for å forstå at Boeing-pilotene slet ut nakken på å se på dårlig plasserte instrumenter, og det måtte vanli- ge, ikke-datakyndige mennesker til for å få Microsoft til å innse at det var umulig å ta i bruk en PC med programvaren deres uten veldig mye hjelp. Løftet seg Menneskekjenneren med ameri- kansk pass og asiatisk oppvekst har slått seg ned på Harestua. Herfra dagpendler hun til Oslo, og her ser hun med egne øyne hvordan det bør gjøres. – Hele næringslivet i Norge kan lære mye av Gjøvikbanen. De har vært gjennom en prosess fra at det ikke var så greit til at de har klart å løfte seg. De har ikke hatt nye tog eller nye skinner, men har fått det til like- vel, skisserer Kirah. Nå reiser hun rundt og holder foredrag om hva næringslivet har å lære av Gjøvikbanen. I høst har Georg Mathisen * georg@gjoviks-blad.no

hun blant annet fortalt det til kundene til Manpower. Moderne kirkekaffe – Det handler om ledelsen og de ansatte. De ansatte har blitt myn- diggjort og får lov til å møte de reelle behovene hos oss som er passasjerer, sier hun, og setter det i sammenheng med utviklingen i samfunnet. – Teknologien løper sin vei og vi klarer ikke å følge. Flere stir- rer i mobilen hele tiden. I den utviklingen er det lett å glemme mennesket. På den måten er toget blitt en moderne versjon av kirkekaffen. – Gjøvikbanen har fokusert på de ansatte som tjenestehelter, og endt opp med å skape et lokal- samfunn i toget. Vi elsker Gjøvikbanen til tross for at den er forsinket og materialslitt. Jeg er utlending, og Gjøvikbanen er det eneste stedet hvor jeg blir sett, mener Anna Kirah. Myndiggjort Det viktigste poenget hun kan peke på, er ganske enkelt at de ansatte er i stand til å ta en avgjø- relse i det øyeblikket. Når de ansatte føler at de har den myn- digheten, bidrar det til at passa- sjerene føler tilhørighet. Samtidig understreker hun at det ikke er snakk om privatise- ring eller at Gjøvikbanen er et eget selskap. – Men da det skjedde, ga det mulighet til på tenke nytt. Den muligheten ligger der uansett om man er i offentlig eller privat sek- tor, sier Kirah. Er seg selv – En av de fordelene vi har på Gjøvikbanen, er at vi får lov til å være oss selv, sier Marius Haugen. Søndag morgen var han på plass på Gjøvik stasjon for å gjøre osloturen hyggelig for pas- sasjerene.

– Men vi er heldige som har så ålreite reisende, også, mener Haugen. Han kommer opprinne- lig fra Halden, og har erfaring fra Østfoldbanen og strekningene rundt Oslo. – Det er stor forskjell på de reisende, mener han. Stas Daglig leder Erik Storhaug i Lørdag inviterer Galleri Normisjon til høstmarked i sine lokaler i Hunndalen. Her kan man blant annet finne pent bruk- te møbler, lamper, gardiner og bøker. Galleri Normisjon drives av frivillige, og alle varer er gitt

NSB Gjøvikbanen synes at god- ordene er stas. – Vi er veldig opptatt av kundene våre, og vi håper at de opplever å bli tatt godt vare på, sier han. – Sammen med de ansatte har vi jobbet mye med hva service skal være hos oss, og blant annet med det å prøve å finne den beste løsningen for kundene våre når som gaver. Inntektene fra høst- markedet går til Acta - barn og unge i Normisjon region Oppland, samt til Normisjonens internasjonale arbeid. På lørda- gens høstmarked serveres det kaffe og vafler.

Marius Haugen får lov til å være seg selv på arbeid. Det er slikt som gjør Gjøvikbanen til forbilde for norsk næringsliv.

ting oppstår. Det er ikke så mye vanskeligere, men det er vanske- lig nok, sier Storhaug. Dødsfall Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett: Per Korshavn, født 1928, døde 29. september. Margrethe Lokreim, født 1948, døde 26. september.

Høstmarked i Hunndalen

Glem ikke dem som ikke er på nett

en forutsetning at all elektronikken og automatikken fungerer for alle. Slik det er i dag, er det mange godt voksne som synes det er blitt veldig vanskelig. Samfunnet må ikke glemme at det finnes en gruppe som ikke er fortrolig med pc-er og automatiserte tje- nester. Mange av dem er blitt avhengig av familie eller andre som kan hjelpe dem. At alt skal være kostnadseffektivt er vel og bra, men det må fortsatt være rom for levende mennesker av kjøtt og blod en stund til, på begge sider av de snart ikke-eksisterende skrankene.

fleste kommuniserer via epost, ikke brevpost. Eksemplene er mange. Samfunnet rundt oss er blitt nettbasert og elektronisk. Ikke minst skal det være kostnadseffektivt. Slikt kalles utvikling, og utviklingen lar seg ikke stop- pe. Det er ikke mulig å påstå at alt var bedre før, selv om noen av oss kanskje lengter tilbake til tida der vi kunne snakke med et levende menneske, ikke bare trykke på knapper på en skjerm eller benytte oss av en smart app på mobilen. Likevel er det grunn til å stoppe opp. Det må være

Vi lever i en tidsalder der mer og mer skal foregå elek- tronisk. I bankene har de tatt vekk de fleste skrankene der det før satt ansatte for å hjelpe kundene med banktjenester. Nå er det basert på at vi selv skal beta- le regningene våre i nettbanken, eller overføre penger via en app på mobilen. Minibanker blir det færre og færre av, vi skal ikke bruke kontanter. Nesten uansett hva du skal gjøre opp mot det offent- lige er nettbasert. Alle henviser til nettsider der du kan gå inn og selv finne svar, eller sende inn skjemaer elektronisk. Posten kutter i sine tilbud, fordi de aller

www.gjoviks-blad.no

Ansvarlig redaktør Jon Olav Andersen • 12. oktober 2016

Gjøviks Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40. pfu@presse.no

Made with