Tauverk -Knuter Spleising

FORTØYNING - KNUTER 3. REDEGJØRE FOR PRINSIPPENE FOR SIKKER FORTØYNING, OG VIS AT DU KAN SLÅ DOBBELT HALVSTIKK OM EGEN PART, BÅTSMANNSKNOP, PÅLESTIKK, DOBBELT FLAGGSTIKK OG POLLERSTIKK PÅ EN SIKKER MÅTE. VIS HVORDAN DISSE KNUTENE BRUKES Vi har til jungmannsmerket pkt. 7 og Lettmatrosmerket pkt. 6 lært noe om fortøyning. Nå kreves litt mer av dine kunnskaper om fortøyning, og at du kan flere knuter. SIKKER FORTØYNING Sikker fortøyning vil si at vi kan være helt trygge på at fortøyningene holder, nesten uansett hva som skjer. FORTØY FOR STORM! En fortøyning er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Det gjelder derfor å bruke gode og riktig dimensjonerte tau, at de er passe stramme, at knutene er riktige, at pollere mm er solide nok osv. Det er ikke sikker fortøyning om for eksempel et tau blir filt mot en skarp kant, da vil selv tykke og sterke tau bli for svake. I HAVN HJEMME Når vi har fortøyd i hjemmehavn, kan vi bruke faste fortøyninger over alt. Det kan da være faste øyer på alle tau. Alt fortøyningsgods kan være noe overdimensjonert. Bruk gjerne innspleiset kaus og sjakkel på de stedene der det er fare for slitasje. Ellers må det være smerting på alle kritiske punkter slik at ikke noe slites. Vi må forvisse oss om at brygge- og akterfeste kan holde båten i en eventuell storm. Pollere og kryssholt både i land og om bord må være rett dimensjonert til den båten som skal ligge der.

Fortøyningsmåtene kan være ulike, bl.a.: - Langs kai. - Mellom utliggere eller påler ute. - Med bøye ute og mot brygge. - Fortøyd til bare en bøye.

Langs kai. Du må da ta hensyn til flo og fjære. Bruk gjerne lange fortøyninger så det ikke blir rykk, og bruk gjerne fjærings anordninger. Fortøy helst båten slik at den får baugen mot vinden på farligste vindretning.

9