Første Steg nr. 1-2014

SYNSPUNKT Førskolelæreryrket vil neppe utvikle seg til en profesjon

Førskolelærernes kunnskapsbase er for diffus og forskjellene i arbeidsoppgaver for førskolelærere og assistenter er for utydelige, eller annerledes sagt: Oppgavene er for like. Derfor finner Synspunkt-forfatteren det lite trolig at førskolelæreryrket noen sinne vil utvikle seg til en profesjon. Han spør om førskolelærerutdanningen først og fremst er en sertifisering somgir adgang til bestemte stillinger i barnehagen?

Arbeidet med denne artikkelen er finansiert avNorges forskningsråd. Takk til PederHaug, Gerd Sylvi Steinnes, Ida Katrine Riksaasen Hatlevik og Lars Inge Terumfor kommentarer til tidligere utkast av denne artikkelen. Det er bred enighet innen profe- sjonssosiologien om at profesjonell status, autoritet og autonomi er basert på ekspertkunnskap tilegnet i en eller annen formfor høyereutdanning (Smeby 2008). Det kan imidlertid reises spørsmål vedomdet vitenskapelige eller abstrakte kunnskapsgrunnlaget er en forutsetning for kvalitetenpådenprofesjonelle yrkes- utøvelsen, eller omdet først og fremt har en sertifiserende og legitimerende funk- sjon (Collins 1979, Fournier 1999, Larson 1977). semiprofesjoner (Etzioni 1969, Evetts 2003, Freidson 2001). En hyppig sitert definisjon er at profesjoner er «exclusive occupational groups applying some- what abstract knowledge to particular cases» (Abbott 1988, s 8). Profesjonelle har med andre ord en spesialistkunn- skap somgir dem legitimitet til å utføre spesifikke oppgaver samtidig somdenne kunnskapen skiller demfra ufaglærte og andre profesjonelle. Profesjonalisering er uløselig knyttet til arbeidsdeling, og kunnskapsgrunnlaget er den helt sen- trale ressursen for at en profesjon skal oppnå enerett eller jurisdiksjon over spesifikke arbeidsoppgaver.

til integrering, ser vi også et økt fokus på barnehagepersonalets kompetanse. Det fremheves somkrevendeåutøveprofesjo- nelt skjønn i barnehager, og personalets utdanning og andelen barnehagelærere trekkes fremsomsentrale rammefaktorer for kvalitet i norske barnehager (Stor- tingsmelding nr. 41, 2008-2009). I evalueringen av norsk førskole- lærerutdanning (2010) konkluderer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)medat utdanningenmåblimer forskningsbasert og på sikt forlenges fra tre til fem år. Temaet profesjonalisering av førskole-lærere står sentralt ikkebare i den norske debatten, men også inter- nasjonalt (Simpson2010). Dennordiske barnehagemodellen med et helhetlig fokus på lek, omsorg og læring, trekkes fremsomet ideal for et slikt profesjona- liseringsprosjekt (Moss 2006). I dag defineres gjerne profesjon relativt bredt og det skilles i liten grad mellom fullverdige profesjoner og

JENS-CHRISTIANSMEBY (Jens-Christian.Smeby@hioa.no), er dr. polit. i sosiologi og professor ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (foto: privat).

Kvaliteten på velferdsstatens tjenester er i stor grad avhengig av kunnskapen og kompetansen blant for eksempel leger, sosialarbeidere og førskolelærere (i denne artikkelen brukes betegnelsen førskolelærer, ettersom artikkelen ble skrevet i 2010 og det er først fra høsten 2013 betegnelsene barnehagelærer og barnehagelærerutdanning er deoffisielle. Red.s anm.). Densiste reformenavnorsk lærerutdanning er langt på vei en følge av misnøye med elevenes prestasjoner i skolen. Også i barnehagen er det økt fokus på kvalitet. I forlengelse av at barnehagen i økendegradbetraktes somet viktigvirke- middel både foråbedrebarns skolepresta- sjoner, redusere frafall i skolen og bidra

12 | første steg nr 1-2014