Første Steg nr. 1-2014

– Etter min mening begynner det «skoleforberedende» arbeidet ved barnets dag én i barnehagen, sier hun. – Det begynner ikke det siste året før skolestart, det er fra første stund en del av barnehagens hverdagsaktiviteter. Forståelsen av tall og bokstaver begyn- ner ikke med det han kaller «femårs- klubben». Dette vet selvsagt barnehage- lærerne, og de veileder assistentene og fagarbeiderne til å utnytte hverdagsak- tivitetene til barnas språkutvikling og tallforståelse. – Med andre ord: assistenter og fag- arbeidere deltar også i dette arbeidet idet oppgaver tildeles dem av barnehage-

lærere, tenker jeg med meg selv at noe har skjedd! Foreldrene stiller krav, hvilket jeg er glad for. – I barnehagen snakker foreldrene naturligvis med både assistenter, fag- arbeidere og barnehagelærere. De vet imidlertid godt at det er de pedagogiske lederne som har ansvaret for avdelin- gene, og det er de pedagogiske lederne de helst vil snakke med, og spesielt om såkalt vanskelige temaer, sier hun. – Dette er noe også assistenter og fag- arbeidere er glade for, fordi de vet at pedagogiske leder har størrekompetanse til å håndtere de vanskelige samtalene. – Jeg merker også på våre politiske myndigheter at kompetansen vår blir anerkjent. At det er blitt slik, mener jeg vi kan takke vårt eget langsiktige fagfore- ningsarbeid for. Vi har holdt fast ved hva barnehagen skal være, og vi har arbeidet for å synliggjøre vår egen profesjons- kompetanse, sier Josefsen. FAGLIGEMILJØER OGOFFENTLIGDEBATT Om manglende faglig miljø i barne- hager der en barnehagelærer kanskje er en enslig svale blant assistentene, sier hun at dette nok fremdeles kan gjelde mindre barnehager: – Samtidig er ten- densen nå større barnehager, og dermed blir det også flere barnehagelærere som lettere kan danne et fagligmiljø. De fleste assistenter og fagarbeidere ønsker tyde- lige ledere, og det er vårt ansvar å bruke vår faglighet. Det som bekymrer henne mer er at de faglige møteplasser i fagforeningens regi er blitt færre, slik hun opplever det. – Vi som arbeider i barnehagen må møtes oftere for å diskutere fag og poli- tikk! Vimå blimer aktive i det offentlige rom, vimå snakke oftere og tydeligere på egne vegne, sier Josefsen, som er glad for aktive røster fra høgskolemiljøene, men som altså mener det ikke er nok. AS/tekst og foto

mestringsfølelse, noe Josefsen kom- menterer: – Jo mer kunnskap du har, jo mer skjønner du at du ikke kan. Barne- hagelærerne reflekterer nok mye mer kritisk over det arbeidet de gjør og de innser at de kan trenge mer kunnskap. Når dét er sagt, er jeg glad for at assis- tenter og fagarbeidere føler de mestrer hverdagen på jobb, og det er vårt ansvar å legge til rette former kritisk refleksjon i hele personalgruppa. ENDELAV UTDANNINGSSYSTEMET Josefsen ser det som riktig og naturlig at barnehagen i dag for lengst anses

Laila-Brith Josefsen (labj@fredrikstad.kommune.no) var leder for avdeling for førskolelærere i Norsk Lærerlag fram til fusjonen som førte til Utdanningsforbundet, og leder for samme avdeling i den første landsmøteperioden i Utdanningsforbundet. I dag er hun styrer for kommunale Nabbetorp barnehage i Fredrikstad.

lærerne – oppgaver kan delegeres, men naturligvis ikke ansvaret, poengterer Josefsen. Hun viser til at barnehagelærerne i gjennomsnitt bare utgjør en tredel av de ansatte, og da må de to tredelene, assis- tentene og fagarbeiderne, naturligvis delta også i pedagogiske arbeidet, under veiledning. Det er ennå en stund igjen til norske barnehager får personalgrupper med halvparten barnehagelærere. Smeby nevner assistentenes store

som en del av utdanningssystemet. Dette gjenspeiler seg i foreldrenes syn på barnehagelærerne. – Når foreldre ringer meg for å undersøke muligheten for barnehage- plass, spør de nesten alltid om vi har barnehagelærere på hver avdeling; de har nemlig fåttmed seg at norske barne- hager lider under pedagogmangel. De spør omhvormange ansatte vi er og hvor store barnegruppene er. Når foreldre spør om barnehagen har barnehage-

første steg nr 1 | 2014 | 21