Første Steg nr. 1-2014

ET MØTE MED THOMAS MOSER

temaet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole tronende på toppen – arbeidet med etableringen av ph.d.-graden ble ledet avMoser. Barnehagen er nå representert på alle tre nivåer i utdanningspyramiden gjennombarnehage- lærerutdanningen, masterutdanningen i barnehagepedagogikk

man nå å oppdage at det finnes en engelskspråklig database med tilgang til nordisk barnehageforskning. TREBARNEHAGEPOLITISKEMERKESAKER En av de store begivenhetene i norsk barnehages historie er

og profesjonskunnskap, samt dok- torgradsprogrammet. Etter fusjonen som skapte HBV arbeides det for tiden blant annet med en ny strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (fou), der barnehagen fortsatt skal ha en sentral stilling, men ennå er det noe usikkert på hvilkenmåte det nye systemet vil profilere barnehagen. –Mens vi venter, er det gledelig at fem av våre elleve nye stipendiater ved doktorgradsprogrammet arbei- der innen barnehagefeltet, sier han. NOENVIKTIGE FORSKNINGSPROSJEKTER Av de mange forskningsprosjektene Moser er engasjert i, kan nevnes «CARE», Curriculum and Quality Analysis and Impact Reviewof Euro-

etter Mosers mening at den ble lagt til Utdannings- og forskningsdepar- tementet (UFD), nå Kunnskapsde- partementet (KD), og at det dermed ble markert av barnehagen er en del av utdanningssystemet. – Det hjalp også at vi fikk tre statsråder, Øystein Djupedal, Kris- tinHalvorsen og BårdVegar Solhjell (alle fra SV), somfrontet barnehagen som en hjertesak, sier han. En annen stor begivenhet, slik han ser det, henger sammen med overføringen til KD og med revi- dert rammeplan (2006), og det er at ordet læring ikke lenger er et fy-ord i barnehagesammenheng. – Slik jeg ser det, gjør vi ikke lenger den feilen å se på læring somnoe som hører skolen til, vi ser at læring hører

INTERVJUET: Thomas Moser (53) er professor ved Institutt for praktisk-estetiske fag ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV, og professor II ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, der han medvirker i det såkalte Sta- vangerprosjektet. Moser er også engasjert i BOND- prosjektet ved Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo – prosjektet følges barns sosiale utvikling fra de er seks måneder gamle, og ca 1150 småbarnsfami- lier i Telemark deltar. Han ledet somnevnt arbeidet med å revidere rammeplanen i 2005/2006. Han er kapittelbidragsyter til og medforfatter av en rekke bøker, blant annet Barnehagelærer – fag og politikk (Fagbokforlaget 2014), Kroppslighet i barnehagen – pedagogisk arbeidmed kropp, bevegelse og helse (Gyldendal Akademisk, revidert utgave 2013), og Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (Gyldendal Akademisk, revidert utgave 2013). Moser er hyppig brukt som gjesteforeleser og foredrags- holder på fagkonferanser og seminarer i Norge og i andre land.

pean Early Childhood Education and Care , et internasjonalt prosjekt finansiert av EUs 7. rammeprogram der målet er å finne fram til eventuelle felles europeiske faktorer som kan bidra til kvalitet i barnehagen og til at barn trives der. Det skal også undersøkes hvordan kvalitet og barns trivsel best kan vurderes og hva som kjennetegner barnehager som bidrar til dette. Forskere fra høgskoler og universiteter i 11 land deltar, fra norsk side altså HBV. Et annet prosjekt er Better provisions for Norway’s chil- dren , derMoser og LivGjems deltar fraHBVs side. Prosjektet, som ledes av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), går ut på å undersøke hvordan tidlig barneomsorg og barns læring kan påvirke barns velbefinnende og utvikling, og å utvikle et instrument for nasjonal evaluering av kvaliteten innen tidlig barneomsorg og læring (på engelsk: early childhood education and care , ECEC). Her deltarHBV sammenmedUniversitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Nordland (UiN, i Bodø), Norsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA), Göteborgs universitet, University of London, og universitetene i Amsterdam og Nijmegen i Nederland. – Jeg vil også nevne arbeidetmitt innen det danske prosjek- tet Clearinghouse for EducationResearch somsiden 2006 har arbeidet med årlige analyser av nordisk barnehageforskning, et arbeid somhar resultert i en stor database sominteresserte kan finne på nettet, legger han til. – Internasjonalt begynner

naturlig til barndommen generelt og i barnehagen. Vi har fått en romsligere forståelse for hva læring er, vi ser at læring ikke betyr at ungene sitter ved en pult, vi har fått en oppgradering av det somi den grønne planen kalles uformelle læresituasjoner, altså læring i hverdagens situasjoner. Det er imidlertid viktig at begrepet læring ikkemå brukes på bekostning av lek, og heller ikke på bekostning av barns aktørskap. Læring og utvikling er ennaturlig og uunngåelig følge av lek og aktørskap.Men detmå skje i en form som er i overensstemmelse med barnehagens verdier, mål og innhold. Vi har fortsatt et stykke igjen å gå før vi har oppnådd full aksept for dette synet, fortsetter han, -men vi er i bevegelse. Moser viser til at det somer blitt produsert av internasjonal småbarnsforskning de siste 30 årene er svært spennende å følge, og at den langt på vei støtter den nordiske tilnærmin- gen til barndom. I forlengelsen av dette peker han den tredje store og viktige begivenheten her til lands, den blomstrende interessen for barnehageforskning, som også følges opp med forskningsmidler. – Det blir stadig mer forskning og det publiseres stadig mer, sier han. – Det burde være enda mer, og selv om ikke alt er like godt, er noen arbeider veldig gode. I to år nå har vi vært på publiseringstoppen i Norden, vi publiserer nå mer enn svenskene, som tradisjonelt alltid har vært flittigst. – Barnehagens overføring til KD har ført til at det ikke

36 | første steg nr 1 | 2014