Første Steg nr. 1-2014

Økonomispalten

JANMØNNESLAND (jmoenn@online.no) er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).

BARNEHAGEN OG SAMFUNNSØKONOMIEN En finansiering på de privates betingelser

«Likebehandling» av offentlige og private barnehager er insentiver til kvalitetssenkning.

ble det derfor vedtatt en opptrapping av tilskuddene til private barnehager. Fra august 2010 ble minsteinntekten satt til 88 prosent av kostnadene i kom- munens barnehager. Satsen ble økt til 91 prosent fra august 2011, 92 prosent fra august 2012 og 96 prosent fra august 2013. Satsen økes til 98 prosent i august 2014 og skal nå 100 prosent i 2015. Når minsteinntekten nærmer seg 100 prosent, vil det være lett for eierne å sikre seg god profitt ved å ha et lavere kostnadsnivå enn kommunens barne­ hager. Det er vanskelig å tro annet enn at dette var tilsiktet. En har gjort seg så avhengig av private aktører at en ikke våger annet enn å lage regler somgir god fortjeneste. VAGREGELMED MANGEFORBEHOLD Det heter i finansieringsforskriften at omden private barnehagen har «vesent- lig» lavere bemanning eller lønnskost- nader og samtidig tok ut «urimelig» godtgjørelse forrige regnskapsår, så kan kommunen foreta avkortning i tilskud-

PROFITT-TILLEGGFOR PRIVATEBARNEHAGER

De private barnehagene finansieres dels av foreldrebetaling og dels av offentlige tilskudd. De offentlige tilskuddene gis av kommunene etter et regelverk fastsatt av departementet. Slik har systemet vært siden barnehagereformen av 2003. Fram til 2010 fikk kommunene et øremerket skjønnstilskudd som skulle fordeles mellomde private og kommunale barne­ hagene, pluss at alle barnehagene fikk et statlig driftstilskudd basert på antall barn. Fra 2011 ble tilskuddene innlem- met i inntektssystemet. Reglene for hvor mye kommunene skal overføre til de private barnehagene er i stor grad de samme som før. Tilskuddene til de private barne- hagene er basert på kostnadsdekning. Det er satt et tak på tilskuddene basert på gjennomsnittlig kostnad i kommunens egne barnehager. Kommunen behøver ikke dekke private kostnader ut over dette nivået.

Fra 2005 ble det satt et gulv for tilskud- dene til private barnehager på 85 prosent av gjennomsnittlig kostnad i kommu- nenes egne barnehager. Det ble kalt en «videre innfasing av likebehandling». De private barnehagene med lavere kostnader enn 85 prosent av nivået i kommunens barnehager vil nå motta inntekter ut over egne kostnader. Dette er et kraftfullt virkemiddel for å få pri- vate barnehager til å holde lav standard. Jo lavere kostnader under 85-prosent- nivået, jo mer profitt i eiernes lommer. Like fullt klarte Private Barnehagers Landsforbund (PBL) å framstille dette som en diskriminering, som en 15 pro- sents underfinansiering av de private barnehagene. At regelen om full kost- nadsdekning opp til et tak på 100 prosent av kommunens kostnader fortsatt var gyldig, ble borte i debatten. Under den rødgrønne regjeringen

40 | første steg nr 1 | 2014