Første Steg nr. 1-2014

same ved at dei mannlege tilsette i dan- skebarnehagar har vanskarmedå gå inn i arbeidet på ein tilnærma normal eller vanleg måte. Dei vert møtte som nokon somer annleis enndet vanlegeoghamnar i ein situasjon der dei lett går inn anten i ei perifer rolle eller ei leiande rolle i barnehagen. Det vert hevda at menn i kvinnedominerte yrke ofte vert møtt av ein«glasheis», det vil seie eit arbeidsmiljø sompressar dei opp i karrierestigennær- ast omdei vil eller ikkje (Williams 1995). Simpson (2004) fannatmenn i typiske kvinneyrke; mellom anna barnehage- læraryrket, stort sett treivst vært bra på arbeidsplassane sine ( the zone of comfort effect ). Trass i det hadde mange av dei utvikla ei rad med strategiar for å reeta- blere einmaskulinitet dei opplevdehadde vorte trua av det «feminine» innhaldet i jobben. Ein av strategiane var å distan- sere segmest muleg frå det kvinnelege. Det har dei siste åra vore utført fleire studiar av menn i tradisjonelle kvinne- posisjonar, men desse har i all hovudsak vore retta mot menn som tek omsorgs- permisjon (Brandth og Kvande 2003), og menn som jobbar som sjukepleiarar (Vigdal 1995 og Ekstrand 2005). Det viser at til dømes atmannlege sjukeplei- arar konstruerer arbeidsroller somstøt- ter opp om den maskuline identiteten deira. I praksis fører det til at dei prøver å distansere seg frå det kvinnelege ved yrket gjennom å leggje vekt på alt som skil dei frå kvinnene og dei kvinnelege verdiane på arbeidsplassen. Undersøkingar viser atmenn i sjuke- pleiaryrket vel vekk arbeid der behovet for direkte samhandling med pasientar er stort og der situasjonen krev langvarig omsorg og stell. Deimannlege sjukeplei- arane har også ein tendens til å søkje seg til deimest prestisjefylte og best betalte

spesialisttenesta og spesialistjobbane innan yrket. INoreg ser vi døme på dette ved at ein tredel av alle sjukeleiarar i psy- kiatrien er menn, medan menn utgjør under 10 prosent av alle sjukepleiarar.

karrieremulegheiter. Dei markerer seg også som tydlege leiarar og er opptekne av profesjonell status og profesjonelle verdiar. Samstundes vel dei å nedpriori- tere omsorgs- og husarbeidsaktivitetar. Dei prøver også å praktisere ei form for maskulin omsorg somvert definert som både annleis og betre enn den omsorga kvinnene viser fram. Ein annan måte å byggje arbeidsrolla på, vert kalla den arbeidarmaskuline . Mannen strevar etter å få ei maskulin stadfesting i barnehagen. Det inneber at dei er meir opptekne av å sikre ei form for maskulin uavhengigheit i barne- hagen enn av å oppnå maskulin suksess. Dei fokuserer på å vere omsorgsarbeida- rar i barnehagen, ogdei strevar ikkjeetter administrative oppgåver som kunne gitt status og karrieremulegheiter. Uavhen- gigheita i høve til kvinnelege kollegaer markererdei vedåpraktisereeimeirmas- kulinomsorgoverforbarna.Dei sikraseg ogsåmaskulinthandlingsromslikkandei drivepåmeddei oppgåvene i barnehagen somheldoppebileteavdei sommaskuline nok sjølv omdei jobbar i barnehagen. Idealet omdennyemannen og reform- maskuliniteten er ifølgje Solberg den tredje måten å byggje arbeidsrolla på. Idealet om den nye mannen, fører med seg at denmannlege tilsett ikkje prøver å skilje seg ut gjennomå drive ei særeiga maskulin omsorg i barnehagen. Arbeids- rolla er prega av det empatiske omsorgs- idealet someinfinn innafor omsorgskul- turen. Mennene har sommål å vere like nær barna i barnehagen somdet foreldra til barna er. Når det gjeld leiarskap er dei egalitære og demokratiske Dei let seg gjerne underordne i relasjonar med assistentane trass i formell leiarstatus på avdelinga. Mennene prøver ikkje å byggje opp noko form for maskulint

KONSTRUKSJON AVYRKESROLLE

Ingen yrke og heller ingen arbeidsplass er kjønnsnøytral. Kjønn skaper jobb- innhald og jobbkultur (Kanter 1993 og Nordberg 2005). Om arbeidstakaren er mann eller kvinne vil påverke korleis dei vert handsama og kvamulegheit dei har i eit yrke. Dette gjeld i særleg grad når eit kjønn er i eit så markert mindretal på arbeidsplassen at dei vert symbol på sitt kjønn. Kulturar somoppstår i yrkes- grupper, og somkan seiast å vere nærast einkjønna, får ofte somoppgåve å passe på grensene mellommenn og kvinner. Ofte snakkar ein omkjønn somomat det finst berre eimannleg og ei kvinneleg kjønnsrolle. Ei slik oppfatning fører til at skilnadene mellom kjønna blir pola- risert og gjort større en dei faktisk er. Vi maktar heller ikkje å ta høgd for atmenn kan konstruere maskuliniteten sin på ulikemåtar når dei går inn og skal finne plass i kvinnedominerte yrke. Mange argumenterer soleis for å erstatte eit samlande maskulinitets- omgrepmed eit omgrep om samansette maskulinitetar (Connell 2005). I lys av dette er det interessant å sjå nærare på Solberg (2004) si undersøking omkorleis mannlege barnehagelærarar konstruerer arbeidsrolla si. Han identifiserte fire ulike måtar å konstruere rolla på. Den første kallar han ein hegemonisk maskulin måte. Det inneber at mannen vektlegg leiings- og administrasjons- oppgåver i barnehagen. Oppgåver som kan bidra til å sikre dei status og betre

46 | første steg nr 1 | 2014