Utdanning nr 07-2014

Mitt tips | 20 Miljøreven Reportasje | 24 Elever lager festbankett for 300 gjester Reportasje | 26 Næminger tar vare på kulturarven Fotoreportasje | 34 Kongeklare

www.utdanningsnytt.no 4. APRIL 2014 7

Frafall Veien bort fra Nav

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 4. APRIL 2014 7

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

12

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: UNGDOMMER PÅ UTSIDA Hver 10. unge voksne lever på støtte fra Nav. De videregående skolene har en viktig jobb med å sette ung- dommer i stand til å ta ansvar for sine egne liv.

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk Gutten brukte fortsatt bleier, men hadde allerede lært å gi komplimenter til damene. Det reddet dagen til Caroline Carlson på Finnskogen.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Aktuelt

Friminutt

4

44 45 46 48 54 60 64 70 71 72

20

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt

Gylne øyeblikk

10 12 18 20 22 33 34 38 39 40 42

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

På tavla Innspill Debatt Kronikk

Mitt tips

Reportasje

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Aktuelt

Stilling ledig/ kurs Påskekryssord

Fotoreportasje

Mitt tips Mathilde og Alma i Ringebu barnehage er ikke i tvil om hva reven Revar sier: «Ta vare på naturen!». En helt annen sak er det med rote-reven Fridtjof.

Reportasje

Aktuelt Intervju

Lov og rett

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

Fra forbundet

Reportasje

2 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Det harde presset mot KS virker

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

HEDMARK

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

OPPLAND

I forrige uke kom beskjeden mange lærere ventet på: KS slipper kravet om at lærernes arbeidsår skal kunne strek- kes til 45 uker. I et større oppslag i Kommunal Rapport ga forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, uttrykk for at den store aktiviteten blant lærere på sosiale medier den siste tiden har gjort inntrykk. I tillegg har ledelsen i KS fått mye intern pepper for hvordan de har håndtert denne saken. Mange kommuner ønsker rett og slett ikke noen konflikt med lærerne om arbeidstid. Bare noen dager før årets tariff- oppgjør formelt starter kunne lærerne feire en delseier, men fortsatt er det mye arbeid som gjenstår. Det kommer til å bli tøffe forhandlinger om både arbeidstid og lønn i ukene som kommer. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, er nøktern i sine kommentarer og sier det er positivt at KS går ut og viser bevegelse og forhandlingsvilje. Det er et godt utgangspunkt for de kommende forhandlingene. – Jeg mener det er grunn til å tro at lærernes sterke engasjement har hatt en innvirk- ning, sier Lied til Dagens Næringsliv. Hun vil ikke spekulere i mulighetene for å unngå forhandlingsbrudd og streik senere i vår, men minner om at det er mye partene skal forhandle om før og etter påske. – Prinsippet om fortsatt å ha en sentral avtale som sikrer tid til forberedelse og til oppfølging av elev- ene, er viktig for oss, sier Lied. Samtidig understreker hun at lønnsetterslepet i kommunal sektor er stort. Det er imponerende å se det engasjementet som er blitt utløst blant lærere over hele landet den siste tiden. Kreati- viteten har vært stor og mange ulike aksjonsformer er blitt brukt. Aktiviteten på sosiale medier har vi allerede nevnt, men det har også blitt benyttet mer tradisjonelle virkemid- ler. De rundt tusen lærerne fra Nord- og Sør-Trøndelag som demonstrerte utenfor Rica-hotellet ved Hell i Stjørdal forrige uke gjorde et sterkt inntrykk. I tiden som kommer er det varslet flere demonstrasjoner og aksjoner, KS kommer ikke til å få fred – bortsett fra noen få dager i påsken. Lærerne i Danmark var gjennommye av den samme striden for ett år siden. Der endte det med en historisk lockout i fire uker og et bittert tap til slutt. Men samholdet blant lærerne var hele tiden sterkt, og mange danske lærere følger nå med interesse det som skjer her i landet. Vårt klare inntrykk er at det er lærerne som er på offensiven, de har vunnet mye sympati blant både folk flest og i media, og de har en god sak å kjempe for. Norsk skole blir ikke bedre av at lærerne i praksis får mindre tid sammen med elevene og mindre tid til å gjøre de gode forberedelsene. Men KS kommer garantert ikke til å gi seg uten sverdslag. Det vet vi fra før.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

UTDANNING I INNLANDET

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

xx 34 Store deler av Utdannings redaksjon var i Hedmark og Oppland i midten av mars. I dette bladet og de neste utgavene presenterer vi for leserne en rekke reportasjer fra de to innlandsfylkene.

Design IteraGazette

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Forsidebildet Tommy slutta på førsteåret på videregående skole i høst. I Eidskog kommune, der han bor, er arbeidsmarkedet svært trangt. Det er ikke lett for Tommy å finne veien videre. Foto: Tom-Egil Jensen Medlemav DenNorskeFagpressesForening

26

Næminger kalles de som lærer å holde gamle håndverksteknikker i hevd. Utdanning har vært der tradisjonelle ferdigheter bringes videre. Tradisjonsbærere

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Aktuelt

Nå kan skoleeiere søke ommidler til å bedre skolemiljøet Utdanningsdirektoratet inviterer skoleeiere til å søke om inntil 250.000 kroner til å bedre læringsmiljøet. Midlene kan brukes i 2014 og 2015, og pengene er en engangsbevilgning, ifølge en pressemelding fra direktoratet.

Forhandlingene om lærernes arbeidstid KSmyker opp kravet omarbeidstid

Det blir ikke aktuelt å spre lærernes arbeidsår over ytterligere seks uker.

Bakgrunn Slik var KS’ forslag: Alle bestemmelser om lærernes arbeidstid overføres til rektorene. Lærernes arbeidsår utvides fra 39 uker til opptil 45. Arbeidsåret «strek- kes» ved at lærerne jobber færre timer per dag og får færre avspaseringsuker. Utdanningsforbundet, LO og Unio brøt for- handlingene med KS 24. januar.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Det sier KS’ forhandlingssjef Per Kristian Sund- nes til Kommunal Rapport. Han innrømmer at Utdanningsforbundet har vunnet kampen om opinionen. – Mediedekningen har vært som forventet, eller kanskje litt verre. Vi var igjennom det samme da vi forhandlet om arbeidstid i 2006. Det nye er sosiale medier. Der har Utdannings- forbundet vært flinke. De har også flere med- lemmer enn oss, sier han. Én uke før partene møtes til årets hovedta- riffoppgjør, sier Sundnes at målet er å komme fram til en avtale som tjener norsk skole, og som både lærerne og KS synes er et skritt i riktig ret- ning. – Det har blitt mye oppmerksomhet om de 45 ukene. En behøver ikke å ha vært forhandler i 20 år for å se at det ikke blir det endelige resul- tatet, sier Sundnes. Ifølge Sundnes er KS mest opptatt av å gi elever og lærere mer tid sammen. Det ble også bråk rundt tilbudet fra KS om at lærernes undervisningsplikt skal bestemmes på den enkelte skole etter drøfting. Sundnes sier det ikke er aktuelt å oppheve den sentrale arbeidstidsavtalen og frata lærer- organisasjonene retten til å forhandle om arbeidstid. – Vi har ikke tenkt å kaste dette opp i luften for at det skal være fritt fram, nei. Vi vil komme ut av forhandlingene med noen tall i bunn. De kommer til å ligge omtrent der de er nå. Vi ønsker å flytte litt av råderetten over arbeidsti- den fra de sentrale parter, slik at det blir mulig å tilpasse arbeidstiden til de elevene, lærerne og utfordringene de har i Torsken på Senja som i Oslo, sier han.

Lærernes arbeidsår på 39 uker skal spres over 45 uker, var kravet fra KS og forhandlingsle- der Per Kristian Sundnes. Nå snur KS, og de 39 ukene består. ARKIVFOTO JØRGENJELSTAD

Lied sier KS viser positive takter

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier det er positivt at KS viser bevegelse og ny for- handlingsvilje. Hun mener det er et godt utgangspunkt for for- handlingene. – Jeg er glad for at lærernes sterke engasjement har kommet fram. Det har vært veldig viktig. Vi ser

nå større muligheter for en løsning som kan bidra til å sikre en god skole, sier Lied til Utdanning. En sentral avtale som sikrer at lærerne har tid til å forberede undervisningen og følge opp elevene, er vesentlig for forbundet. – Nå skal vi forhandle med KS. Det gjør vi ikke i media, sier hun.

4 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Voksne faller fra allmennfaglig utdanning Hver fjerde voksne som tar allmennfaglig videregående utdanning, faller fra underveis. Knapt halvparten av dem som fullfører, fortsetter på en høyere utdanning. Det viser en analyse fra Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetanse- politikk), ifølge nettsidene.

Staten stopper sjeldnere streik Staten har blitt langt mer forsiktig med å tvinge arbeidslivets parter til å legge ned streike- og lockoutvåpnene, ifølge forsker Åsmund Arup Seip ved fors- kningsinstituttet Fafo. Norge har fått internasjonal kritikk for utidig bruk av tvungen lønnsnemnd, skriver forskning.no.

Arbeidstid

Lærere demon- strerte mot KS på Hell i Nord- Trøndelag 26. mars. Selv om KS har gått en del tilbake på kravene i forbindelse med arbeidstid, er det knyttet stor spenning til det forestående tariffoppgjøret. FOTO HANSH.BJØRSTAD

Anne Finborud, leder i Skolenes Landsforbund. FOTO BOMATHISEN/SL

– Folke- opprøret vant over KS

Leder av Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, mener at det er positivt at KS strekker ut en hånd. – Men jeg lurer på hva de nå kommer med, sier hun. – Mange politiske utspill har gjort at KS måtte trekke sitt første tilbud. Dette er et folkeopprør fra grasrota som nå har vunnet fram. Dette gir meg styrket tro på at demokratiet virker, sier Skolenes Landsforbunds leder Anne Finborud til Utdanning. I arbeidstidsforhandlingene utfor- met lærerorganisasjonene et samlet krav til KS, og kravet står fortsatt fast. – Nå må vi fokusere på kravene som forbundene har sendt inn. Som en god arbeidsgiver burde KS lyt- tet til våre krav, men i andre runde hadde de ikke tatt hensyn til noen av dem. Da måtte det bli brudd, sier Finborud.

Lærerne vil fortsatt mobilisere – Kravet om at leseplikten skal fastsettes sentralt, er fortsatt vik- tig for våre medlemmer. KS' utspill om 45 ukers arbeidsår har vi aldri trodd på, sier Lisbeth Strickert i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

fremover. Det at KS kommer på banen og trekker forslaget om utvidet arbeidsår, er et lite museskritt i riktig retning. Skal vi komme til enighet, må de ta noen sjumilssteg, tror Lisbeth Strickert, leder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. – Uklart hva KS vil Forsker Bård Jordfald ved Fafo vil ikke spekulere i om KS' siste utspill er en del av forhandlingsstrategien. – KS har forlatt sin opprinnelige posisjon uten at de signaliserer klart hva de nå vil. Plan A tas ned uten at de klargjør hva plan B er. Det har jo også vært spekulert i om plan A har vært en rød klut de har kastet opp

KS' forhandlingsleder Per Kristian Sundnes sier til Kommunal Rap- port at det ikke blir aktuelt å utvide arbeidsåret med seks uker. Sundnes understreker imidlertid at KS fortsatt ønsker mer felles tilste- deværelse på skolen. KS vil flytte litt av råderetten over arbeidstiden fra de sentrale parter. Lærere over hele landet har mobili- sert ved å aksjonere på sosiale medier, skrive leserinnlegg, holde debatter og gå i demonstrasjonstog. – Massene kommer fortsatt til å mobilisere. Jeg tror det kommer til å være uro i rekkene en lang stund

Ingen kommentar fra KS

Utdanning har bedt KS om en kommentar om modereringen av kravet om lærernes arbeidstid. Svaret vi får fra fagsjef i KS Kjell Erik Saure er: «Nå skal vi for- handle. Det gjør vi ikke i mediene. Dere får nok ikke ytterligere kom- mentarer fra KS på dette nå.»

Lisbeth Strickert, leder i Utdannings- forbundet Sør-Trøndelag. ARKIVFOTO INGUNNB.CHRISTIANSEN

for å lufte temperaturen, eller som et utspill som igjen kan gi bedre hand- lingsrom for andre krav, sier Jordfald.

5 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Aktuelt

Ove Eide fekk pris for god norskfagleg praksis Ove Eide får historias første pris frå Landslaget for norskundervisning (LNU) for sitt mangeårige arbeid og engasjement for norskfaget i skulen. – Det er ei stor ære å bli heidra av kollegaer og fagfeller, seier prisvinnaren ifølgje ei pressemelding frå LNU.

Arbeidstid Samler lærere til markering i Oslo

Lærere i protest mot KS

FOTO HANSH.BJØRSTAD FOTO UTDANNINGSFORBUNDETLILLEHAMMER FOTO PRIVAT

På Hell utenfor Stjørdal demonstrerte over 1000 lærere utenfor et hotell hvor KS Trønde- lag holdt kurs. Markeringen ble avsluttet med å overlevere et protestskriv til fylkesleder i KS, Ole Gunnar Kjøsnes 26. mars.

Sverre Johannessen sam- ler lærere fra hele østlan- det til protest mot KS. ARKIVFOTO HENRIKPRYSERLIBELL

Lærerne somstår bak demonstrasjonen i Oslo sentrum lørdag 5. april, er ikke beroliget av at KSmyker opp sitt krav omkring arbeidstid.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

handlingene, svarer han. Han mener KS har vist seg som en uansvarlig for- handlingspartner som ikke har lærere eller utvikling av en bedre skole som hovedmål bak sine krav. – Utdanningsforbundet og de andre forbundene kan ikke gi mer av lærernes tid nå. Siden KS tok over forhandlingsansvaret for lærerne, har de satt foten i døra og de prøver å presse igjennom litt av gangen ved hvert eneste oppgjør. – Skilles fra KS Han mener at KS, denne gangen med fornyet selv- tillit etter lockouten i Danmark, prøvde å få til radi- kale endringer i arbeidstidsavtalen. – En avtale der forbundene viker en eneste milli- meter angående arbeidstid og sentrale forhandlinger, er et tap for lærerne. Johannessen mener at KS viste sitt sanne ansikt og mål for skolen da de la fram sine krav i vinter. – Vi demonstrerer uansett, og kravet er at lærerne ikke mister noen av sine rettigheter eller avtaler om arbeidstid. Vi kjemper for en god skole, mot KS. Vin- ner vi kampen om arbeidstid denne gangen, flytter vi kampen videre til neste mål. Det er å skilles fra KS. KS ønsker ikke å kommentere denne saken.

På Lillehammer møtte 50 lærere opp til mar- kering i kommunestyresalen under behand- lingen av en interpellasjon om lærernes arbeidstid 27. mars. Behandlingen ble utsatt, men Utdanningsforbundet er likevel svært godt fornøyd med mobiliseringen.

– Demonstrasjonen går som planlagt, sier Sverre Johannessen til Utdanning. Målet er å samle flere tusen lærere fra hele Østlan- det til en stormarkering i Oslo. – Vi marsjerer fra Jernbanetorget lørdag klokken 12 og opp til Stortinget. Der blir det holdt appeller og taler, forteller læreren som er én av initiativtakerne til demonstrasjonen. Til daglig jobber han som lærer ved Sandbekken ungdomsskole i Rælingen kom- mune i Akershus. – KS er en uansvarlig part – Vi vil samle engasjerte lærere, politikere og alle med en god intensjon om norsk skole. Lærernes stemme skal være det viktigste. – Hva er målet? – Vi vil gi drahjelp til forbundene som skal for- handle med KS. Vi vil vise hvor lite fornuftig KS’ stra- tegi er. – Har det vært aktuelt å avlyse aksjonen etter utspillet fra KS? – Nei. KS’ utspill er strategisk, for å svekke den negative medieomtalen KS har fått i forkant av for-

27. mars marsjerte 700 lærere fra hele Møre og Romsdal gjennom gatene i Ålesund og til Rådhusplassen, hvor det ble holdt appell. Lærerne slo på trommer og marsjerte under parolene «Tid til elevene», «Kvalitet koster penger», og «Kvalitet krever tid».

6 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Barneombudet og rektor er uenige ommobilbeslag Lyngmyr ungdomsskole i Tvedestrand bryter loven når elever ikke får tilbake mobiltelefoner ved skoledagens slutt , sier barneombudet og anbefaler elev- ene å klage til Fylkesmannen i Aust-Agder. Barneombudet tar feil, sier rektor, ifølge Tvedestrandposten.

Foreldre anmelder skole for mobbing Et foreldrepar anmelder en skole i Ullensaker kommune i Akershus fordi de ikke gjorde noe da barnet deres ble mobbet i hele fire år, melder Eidsvoll Ullensa- ker Blad. Skolen er anmeldt for brudd på opplæringsloven. Saken er sendt Fylkesmannen.

Arbeidstid

Over halvparten av de spurte i Utdanningsforbun- dets medlemsundersøkelse mener de får for lite tid til å gjøre en god nok jobb. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

– Statsråden må finne virkemidler Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må nå finne virkemidler som hindrer kom- munene i å pålegge stadig mer rapportering og krav om doku- mentasjon. Det sier nestleder i Utdannings- forbundet, Steffen Handal, til Utdanning. – Lærere opplever at det stadig kommer pålegg om flere oppga- ver, uten at noe tas bort. De med kortest erfaring kjenner naturlig nok mest på dette, sier han. – Misnøye med lønn tror jeg for- klares med at barnehagelærere har et altfor dårlig lønnsnivå, mens lærere ikke har hatt den samme lønnsveksten som andre grupper, sier Handal. – Av unge medlemmer svarer 40 prosent at de er misfornøyde med lønnen. Hva bør gjøres for å løfte de yngste medlemmenes lønn? – Vi har store rekrutterings- utfordringer. Derfor er det ufor- ståelig at arbeidsgivere ikke er mer opptatt av å bruke lønn mer aktivt for sikre kompetanse. Det er altfor enkelt å erstatte lærere både i barnehage og skole med ukvalifisert arbeidskraft. – Må bruke lønn som rekruttering

Unge lærere føler mest tidspress Sju av ti grunnskolelærere under 35 år mener de har for lite tid til arbeidsoppgavene sine. TEKST MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no

Det viser Utdanningsforbundets fer- ske medlemsundersøkelse. Ser man alle medlemsgrupper sam- let, viser spørreundersøkelsen at over halvparten av medlemmene er mis- fornøyde med tiden de har til å utføre arbeidsoppgavene sine. De yngste, lærere under 35 år, føler tidspresset sterkest. Også da medlemsundersøkelsen ble gjennomført i 2010, svarte fem av ti av Utdanningsforbundets medlemmer at de er misfornøyde med tiden de har til å utføre arbeidsoppgavene sine. – Tallene har holdt seg helt stabile, bekrefter forsker Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo. Hun og kol- legene Bård Jordfall og Mona Bråten står bak medlemsundersøkelsen.

Medlemmene ble spurt om å ta stilling til elleve forskjellige forhold i arbeidssituasjonen, blant annet lønn, fysisk arbeidsmiljø, utstyr og faglig utvikling. – Som i 2010, er «tid til å utføre arbeidsoppgavene» det medlemmene er aller mest misfornøyde med, under- streker Nergaard. Delt inn etter medlemsgrupper, viser undersøkelsen at lærerne i grunnskolene og barnehagelærerne føler tidspresset sterkest. Hvert tredje medlem uttrykker misnøye med lønnen. Tallene for 2010 viser det samme. – Vesentlige endringer i lærernes lønns- og arbeidsvilkår har ikke fore- kommet de siste tre årene. Derfor er

det ikke så overraskende at tall fra 2013 samsvarer med tallene fra 2010, sier Nergaard. De ansatte i universitets- og høgsko- lesektoren og i barnehagene er minst fornøyde med lønnen. Blant pedago- gene i barnehagene er hele 45 prosent misfornøyde med lønnsvilkårene. Blant alle de som svarte, er 44 pro- sent av mennene og 32 prosent av kvinnene misfornøyde med lønnen. De yngste medlemmene er mest misfor- nøyde med lønnen (40 prosent), mens bare hver tredje over 50 år er misfor- nøyd. Forskjellene kan delvis forklares med at mange av de unge medlem- mene jobber i barnehage, påpeker Fafo i rapporten.

7 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Aktuelt

Hamar vant skolelederpris Hamar kommune ble 6. mars tildelt pris for «Ledelse av og i skoler». Prisen deles ut av Kunnskapsde- partementet og KS. – Det er stort å få en slik pris. Vi har jobbet langsiktig og strategisk med å bygge opp Hamar-skolen sommerkevare siden 2007. Nå ser vi det høster resultater, sier grunnskolesjef Anne-Grete Melby til Utdanning.

Skoleeierprisen Prisvinner anbefaler mer sk

Vinneren av Skoleeierprisen har ett råd til andre skoleeiere: Kartlegg skolene og lag grundige tilstandsrapporter.

TEKST OG FOTO JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

ting som etter- og videreutdanning, Ny Giv og sam- arbeid mellom skolene. Hovedsatsingen var å sette opp noen mål alle skolene skulle jobbe for. Gjen- nomføringen i videregående skulle opp på lands- snittet, og det samme gjaldt karakterene og fravær. Administrasjonen utviklet deretter noen indikatorer for å kunne måle resultatene. – Men skolene har stor frihet til å sette inn de tiltakene de selv ønsker for å nå målene, sier Tore Gregersen, fylkessjef for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Rektorene for alle de videregående skolene møtes nå jevnlig til ledermøter for å utveksle erfaringer. – Skolene har også egne årsmeldinger hvor de analyserer hva de har fått til og ikke fått til. Vi bru- ker en hel dag på hver enkelt skole til å gjennomgå disse sammen med skolene, sier Gregersen. Store kommuneforskjeller Politikerne i fylkestinget får nå lagt fram elevres- ultater helt ned på skolenivå. – Til å begynne med førte det til mye oppstan- delse og frykt for rangering av skoler, men det skjedde ikke, sier Gjestvang. Hun mener åpenheten gjør at politikerne kan sette inn innsatsen på de rette stedene. Tallene viser at elever fra enkelte kommuner sliter langt mer med å komme seg gjennom videregående. Og i noen kommuner er det nesten ingen elever som søker studiespesialiserende. – Sammen med kommunene ønsker vi å finne ut hvorfor det er slik. Vi har derfor hatt årlige dia- logmøter med alle kommunene, og de er veldig nysgjerrige og positive til en slik oppfølging, sier Gregersen. Han understreker at de har støtte for tiltakene blant lærernes tillitsvalgte. – De vil også oppnå bedre resultater og at elevene skal lykkes. Det er helt avgjørende at vi har støtte blant lærerne, sier Gregersen.

Skoleeier- prisen Skoleeierprisen deles ut av Kunnskapsde- partementet og KS hvert år. Skoleeierprisen ble utdelt første gang i 2003. Formålet med prisen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt skoletilbud.

– Det er flere enn jeg som nå alltid går med denne i veska, sier Aasa Gjestvang (Sp), fylkesråd i Hed- mark, og holder opp tilstands-rapporten for vide- regående opplæring i Hedmark. 6. mars sto hun på scenen i konferanselokalene på Fornebu utenfor Oslo og mottok den høythen- gende Skoleeierprisen. I Hedmark gjennomfører flere elever enn før videregående skole, og karakterene er blitt bedre. Derfor fikk fylkeskommunen prisen, som deles ut av Kunnskapsdepartementet og KS hvert år. Gjestvang mener hovedgrunnen til suksessen lig- ger i god kartlegging av elevene og skolene. – Rapportene skal være i et enkelt språk så politi- kerne forstår innholdet, noe som har vært en viktig faktor for å engasjere politikerne. Det er fort gjort å drukne i informasjon, og da må vi klare å velge ut hva som er viktig. Politikerne skal kunne styre ut fra det som står tilstandsrapporten, sier Gjestvang. – Tørre å si nei Befolkningen i Hedmark tar lite høyere utdanning, og elevene har lavere karaktersnitt i grunnskolen sammenlignet med resten av landet. Fylket har derfor et vanskelig utgangspunkt for å få gode resultater i videregående skole. Allikevel har de videregående skolene i Hedmark langt mindre frafall i videregående nå, enn for bare noen år siden. Rundt 69 prosent av elevene og lærlingene består i løpet av fem år. For tre-fire år siden var andelen 65 prosent. – Vi håper å se 70-prosenten i år. Da har vi i så fall klatret over landsgjennomsnittet, sier Gjestvang. Rundt 2009 bestemte fylkeskommunens ansatte seg for å ta seg sjøl i nakken. – Det hadde vært for mange enkeltstående pro- sjekter rettet mot skolene, noe vi sørget for å kvitte oss med. Vi måtte tørre å si nei til slike ting for å få mer struktur på tiltakene, sier Gjestvang. Isteden valgte de å satse hardt på noen få store

Prisen for 2014 er tildelt Hedmark fylkeskommune.

Fylkesråd Aasa Gjestvang og fylkessjef for utdan- ning, Tore Gregersen, mottok skoleeierprisen på vegne av Hedmark fylkeskommune. Kunn- skapsminister Torbjørn Røe Isaksen (med ryggen til) delte ut prisen.

8 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Lasse Hansen blir ny administrerende direktør i KS Hovedstyret i KS har ansatt Lasse Hansen som ny administrerende direktør. Hansen, som er cand.agric. fra Norges landbrukshøgskole 1984, er i dag rådmann i Fredrikstad kommune. Han tiltrer i stillingen i slutten av juni, ifølge en pressemelding fra KS.

Rekordmange lærere søker om å få ta videreutdanning Totalt 7000 lærere har søkt om å få videreutdanning i år. Det er 75 prosent flere enn i fjor, da 3990 lærere søkte. Utdanningsforbundet mener kommunene må slutte å være bremsekloss for utviklingen, ifølge NTB.

lekartlegging

Mindre frafall gjør at flere klarer seg

Flere Hedmarks-elever enn før kommer seg ut i jobb og klarer seg i samfunnet, tror rektor Stig Johannessen. Han er rektor på Hamar kate- dralskole, som har over 1300 videregåendeelever. – Skolene har stor frihet, men vi jobber etter noen langsiktige målsettinger. Vi er en skole som allerede har en høy andel elever som gjennomfører, men også her vokser andelen for hvert år, sier Johannessen. – Skal ikke jage prosenter I 2013 gjennomførte 84,6 prosent av elevene ved Hamar katedral- skole. De siste årene har andelen som fullfører økt med halvannet prosentpoeng hvert år. – Vi skal ikke jage prosenter, men ha fokus på enkeltelevene. Denne økningen utgjør hvert år mange elever, som blir folk som kan klare seg i samfunnet og komme ut i arbeid, sier Johan- nessen. – Dine sjefer snakker ommer resul- tatstyring. Oppleves det som et press om å måtte dokumentere fremgang hvert år? – Nei. Jeg har noen målepara- metere å jobbe etter, men det er mitt ansvar å omsette det til noe som er relevant for lærerne i klas- serommet. Slik jeg jobber, vil det være en forskjell på hvordan jeg snakker om resultater med fyl- kessjefen og hvordan jeg omsetter dette til relevante termer overfor de ansatte, sier Johannessen. Lærerne støtter arbeidet – Det har vært en tydelig satsing de siste årene med mål om å få flere elever til å fullføre videre-

Stig Johannessen, rektor ved Hamar Katedralskole. FOTO JØRGENJELSTAD

Unni Høiberg, kontaktperson for videregående opplæring i Utdannings- forbundet Hedmark. FOTO LISEBEATHEHOV

gående skole. Det har vi klart, og vi fortsetter arbeidet for å øke gjennomføringen ytterligere, sier Unni Høiberg, kontaktperson for videregående opplæring i Utdan- ningsforbundet Hedmark. Hun sier arbeidet har vært godt forankret hos lærernes tillitsvalgte, og at alle de videregående skolene har tatt grep. – Satsingen ble satt i gang fra toppen, og det er bra at fylkes- kommunen fikk Skoleeierpri- sen. Men vi må huske på at det er lærerne ute i skolene som utfører jobben med elevene og får dette til, sier Høiberg.

9 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Intervju

– Noe å slåss for

Utdanning stilte to spørsmål til lederne i Utdanningsforbundets to fylkeslag i Innlands-Norge:

HEDMARK

OPPLAND

1 2

Hvordan er engasjementet omkring arbeidstidsforhandlingene i fylket ditt?

UTDANNING I INNLANDET

Vi går mot et spennende hovedoppgjør. Hvordan ser vi tilbake på våren 2014 om seks måneder?

TEKST PaalM.Svendsen |ps@utdanningsnytt.no

Ingebjørg Forberg

Tone Stangnes Gjerstad Leder i Hedmark

FOTO LENAOPSETH

FOTO UTDANNINGSFORBUNDET

Leder i Oppland

– Handler om lærersjela 1 – Engasjementet er stort, men «stille». Det skjer mye ute på arbeidsplassene. Flere klubb- og medlemsmøter holdes enn vanlig, og våre lokalaviser har trykket mange leserinnlegg. Mange er opprørte og lurer på hva som kommer til å skje, sier Gjerstad. – Mange studenter er usikre på hva slags yrke de utdanner seg til. De er bekymret for hva slags arbeidshverdag de møter som ferdig utdannet, sier hun. Flere kommuner har ikke behandlet denne saken lokalt. – Mange skoleeiere har uttalt seg kritisk til KS. Fylkesrådet i Hedmark har bedt KS revurdere kravene og heller arbeide for nye strategier hvor alle involverte parter blir inkludert. – Dette er en sak som forener og sommedlemmene vil streike for. Arbeidstid er kjernen i virksomheten vår. Det handler om lærersjela, sier Gjerstad. 2 – Det er lovende at KS nå signaliserer at de kommer oss i møte. Fortsatt gjenstår vanskelige forhandlinger, men det er bra at KS viser ny forhandlingsvilje. Hun antar likevel at det blir mekling. – De tre siste hovedoppgjørene har gått til streik, men nå er det enda mer omfattende. Vi har gode og legitime krav, men de vil koste. Dette er en sak hvor det er viktig å sette ned foten når det kreves. Gjerstad minner om at den største krisen i Hedmark kan bli i videregå- ende opplæring og spesielt i yrkesfag.

– Krevende oppgjør 1 – Engasjementet blant medlemmene er mye større enn på lenge. Dette diskuteres både på arbeidsplassen og i andre fora og er nok den saken som har fått mest medieomtale på veldig lenge. Det er en sak som medlemmene er villige til å streike for, sier hun. Torsdag i forrige uke mobiliserte lokallaget 50 lærere til å overvære en interpellasjon om arbeidstid i kommunestyresalen. – Det viser hvor enkelt det er å mobilisere lærere i denne saken, sier Forberg. Hun mener forbundet har klart å tydeliggjøre konsekvensene av forslaget til KS. – Det har vært mange innlegg i aviser fra våre medlemmer og tillitsvalgte. Dessuten har temaet fått lederplass i regionavisene, sier Forberg. – Hele veien har det vært poengtert at vi må ha tid til å gjøre en god jobb, sier hun. 2 – Det blir et krevende oppgjør. Mye skal forhandles: lønn, arbeidstid, hovedavtalen, uføretrygd, for å nevne noe. KS viser bevegelse og ny forhandlingsvilje, det er positivt, men hva dette betyr i praksis vet vi selv- sagt ikke. Det skal forhandles først. Jeg håper at vi kan se tilbake på et oppgjør som sikrer oss en sentral arbeidstidsavtale som gir læreren tid til å være lærer, at mindrelønnsut- viklingen for undervisningspersonalet snus, og at vi får betalt for at utdan- ning lønner seg – ikke minst for barnehagelærere.

10 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Reis med Utdanning og Albatros Travel

Halvpensjon på hele reisen KUN KR 10998,–

Gibraltarstredet

Atlanterhavet

ATLANTERHAVET

Magiske Marokko med Utdanning

RABAT

Fez Meknes

Casablanca

MAROKKO

Afourer

En reise inn i Tusen og én natt – til Casablanca, Atlasfjellene og de gamle kongebyene – med Albatros-reiseleder, 8 dager

Marrakech

DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo – Marrakech – Casablanca Dag 2 Casablanca – Rabat – Fez Dag 3 Fez Dag 4 Fez – Meknes – Beni Mellal – Afourer Dag 5 Afourer – Marrakech Dag 6 Marrakech Dag 7 Marrakech Dag 8 Hjemreise og ankomst til Oslo

Bli med på eventyr i Marokko! Gå på oppdagelse i livlige souker, nyt en kopp svalende myntete, snus inn velduftende kryddere og beveg deg gjennom labyrintlignende medinaer – de gamle arabiske bydelene, hvor tiden nærmest står stille. Sug inn inntrykk fra det fargerike livet i gatene, den enestående spansk-mauriske arkitekturen og den eksotiske naturen. Omdreiningspunktet for reisen vår er Marokkos fire gamle konge- byer: Fez, Marrakech, Meknes og Rabat – landets nåværende hovedstad. Her har sultaner og konger gjennom århundrer hersket, bygget og satt sitt eget preg på byene. Vi går i deres fotspor og ser palassene, moskeene og de mange høydepunktene. Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Marrakesh t/r, all nødvendig lokal transport, utflukter og entréer ifølge program, 1 natt på mellomklassehotell i Casablanca i delt dobbeltrom* , 2 netter på mellomklassehotell i Fez i delt dobbeltrom, 1 natt på mellomklassehotell i Afourer i delt dobbeltrom, 3 netter på mellomklassehotel i Marrakesh i delt dobbeltrom*, halvpensjon på hele reisen (frokost og middag), skatter og avgifter. *Tillegg for enkeltrom.

ALGERIET

Avreise 18. oktober 2014 Kun kr 10998,– Enkeltromstillegg kr 1498,–

Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Les mer på www.albatros-travel.no/UT info@albatros-travel.no. Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man–fre 8:30–17:00. Ring på tlf.: 800 58 106

Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA

Vanskelig Han bor i Eidskog, er 17 år og har verken skoleplass eller jobb. I Eidskog er én av seks unge mellom 18 og 26 år Nav-klienter. På landsbasis er tallet én av ti for folk mellom 18 og 30.

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Tommy droppa ut av videregående en gang. Nå gjør han ingenting. Veien videre må gå via skolen. Arbeidsmarkedet for ufaglærte stuper.

ei til jobb

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA

– Pøbelstreker, svarer Tommy og stirrer stivt ned i vaffelen. Spørsmålet var hvorfor det gikk skeis for Tommy på byggfag på Skarnes videregående skole sist høst.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-EgilJensen

Tilbake etter dårlig start

Vi sitter i kafeen på kommunehuset på Skotte- rud, senteret i Eidskog kommune. Kommunen er den sørligste i Hedmark fylke og grenser i øst mot Sverige. Vårsola har plutselig kasta seg grådig over Eidskog og får gjenskinn i gylne furustam- mer og grågul stubbåker. Det er så vakkert at det er lett å tro medlemmene i elevrådet ved Eidskog ungdomsskole, som i går fortalte meg at Eidskog er et sted å bli glad i. Men Eidskog er også stedet der én av seks innbyggere mellom 18 og 26 år får pengestøtte fra Nav. På landsbasis er tallet én av ti for folk mellom 18 og 30. Tommy er ikke blant disse. For det første er han bare 17. For det andre har Nav avslått søknaden hans, noe både Tommy og moren, som er med på intervjuet, er innforstått med at de kan. Nå lever han på mor, som har fire barn som er yngre enn Tommy. Tommy fikk prøve seg på naturbruk på ny skole etter å ha mislykkes på byggfag. – Aldri mer! Skikkelig bondeskole, sier han. – Hva har du brukt dagene til siden i høst? – Ikke mye. Sovet. Det er rart ikke å gå på skole. De andre er jo der, sier Tommy. Fra han gikk i andre klasse, har Tommy fått svært tett oppfølging fra skolen og støtteappara- tet, forteller mor, som likevel savner mer syste- matisk analyse av sønnens problemer. Nå sitter Cony Ludvigsson fra Oppfølgingstjenesten ved kafébordet på Skotterud sammen med oss. Cony har vært Tommys kontakt etter at han slutta på skolen, og de to møtes flere ganger i uka. Conys jobb er å hjelpe Tommy tilbake på sporet. – Arbeidsmarkedet for ufaglærte stuper. Du må komme deg på skolen til høsten, og så gjennom- føre, sier Cony. Tommy nikker. I 2025 vil 3,5 prosent av jobbene være tilgjenge- lige for ufaglærte, anslår Statistisk sentralbyrå. I 2004 var 11 prosent av jobbene åpne for ufaglærte.

Det betyr at det i 2025 vil være behov for 100.000 færre arbeidstakere med bare grunnskole enn det var i 2004. – Det kritiske nå er at du holder deg på rett kjøl i tida fram til skolestart, sier Cony og viser blant anna til at Tommy har fått tilbud om arbeidstre- ning, men datt ut. – Jeg skal be om arbeidstreningsplass for deg igjen i den bedrifta der de sa nei sist, sier Cony. Mor er optimist. Tommy sjøl nikker til alt Cony sier. – Hvordan ser du for deg det gode liv som tjuefem- åring? – Ha jobb. Skru bil. Bo i Eidskog, sier Tommy. Ta toget Før mitt møte med Tommy hadde ungdomssko- leelever fra Eidskog kommunes ungdomsråd tatt imot meg på Eidskog ungdomsskole. De foreslår ett svært konkret tiltak for å få ned tallet på unge Nav-klienter i kommunen: – Jernbanestasjonene må gjenåpnes, sier de fire representantene jeg møtte. Toget mellom Kongsvinger og Charlottenberg går gjennom Eidskog, men begge de to jernbane- stasjonene i kommunen er stengt. – Tog hadde utvida radiusen for steder å ha praksisplass, jobb eller videre utdanning, sier Emilie Jørgensen i Ungdomsrådet. Hun får bifal- lende nikk fra Harald Sæther, Tonje Nordli og Nina Tangen. Fra Kongsvinger går skinnene videre til Oslo med arbeid og høyere utdanning. Østover går toget rett til universitetet i Karlstad. – Mange føler seg ikke modne til å flytte hjem- mefra etter to år på videregående skole, sier Emi- lie. Og da er det ikke lett å finne arbeid. Både i Eidskog og Kongsvinger kommuner er sysselset- tingsprosenten på seksti prosent, ifølge Statistisk

OPPLAND

HEDMARK

UTDANNING I INNLANDET

EIDSKOG •

Eidskog kommune

Folketall: 6300. Hver sjette innbygger mellom 18 og 26 år er Nav-klient, ifølge kommunens tall. Eidskog er én av seks kommuner i landet med sysselsettingsprosent på under 60.

14 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Dyr naving l Samfunnet sparer 1,1 milliarder kroner på at hundre ungdommer kommer i jobb eller utdanning. Det gjelder ungdommer som ikke har vært i skole eller arbeid i tre sammen- hengende år, ifølge Vita Analyse i 2010. l Kommer ikke ung- dommene i jobb eller arbeid, øker risikoen sterkt for at de aldri får arbeid. Risikoen øker også for at de vil få en dårligere helse, framfor alt dårligere l Hvert år går 2000 unge mellom 20 og 25 år inn i sitt fjerde år uten skole eller jobb. Kilde: Oppslagsverket – hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. psykisk helse, enn gjennomsnittet i befolkninga.

Cony Ludvisson fra Oppfølgingstjenesten har tette møter med Tommy hjemme på Skotterud i Eidskog. Tommy må komme seg gjennom den vanskelige tida fram til ny skolestart i høst.

sentralbyrå. Det er lavest i landet, bare fire andre kommuner ligger like lavt. Med så få arbeidsplasser blir det vanskelig med læreplasser. Da er det kanskje ikke rart at Språkrådet kan for- telle at ordet «å nave» blei registrert første gang blant videregå- ende elever på Kongsvinger i 2012. Til Eidskog kom jeg med buss fra Kongsvinger. På Kongsvinger hadde jeg møtt elev Marthe Thue i den store kantina på Sentrum videregående skole. Og hun har funnet en fin måte å løse dilem- maet med læreplass og flytting på. Marthe skal være lærling i byssa på fergene til Color Line fra høsten av. – Da bor og jobber jeg fjorten dager på båten, og så bor jeg hjemme hos mamma i Eidskog de neste to ukene. Jeg kommer meg ut, men jeg kommer også hjem, smiler hun. Marthe sitter i elevrådet og er fra Eidskog. Strekker aldri til Hennes inntrykk er at de unge ser det å nave som å ha dårlig råd

og kjedelige dager, og det er ikke noe de unge ønsker seg. Sam- tidig skildrer hun skoletida som en ørkenvandring. Det verste, ifølge Marthe, er aldri å strekke til, aldri være god nok. Du kan ta deg sammen, jobbe hardt og være ganske tilfreds med din egen innsats. Men så kommer det en karakter som viser at det du har prestert, likevel er lite verdt. Marthe er overbevist om at svært mange opplever skolearbeidet slik. – Enkle ting hadde hjulpet mye. Tenk om lærerne kunne kommet med noen godord innimellom og sagt at dette klarte du bra! Eller brukt litt humor, sier hun. – Tror du ikke lærerne er redde for at det de synes er moro, synes elevene er kleint? – Den faren er overdrevet, sier Marthe med ettertrykk. Sjøl var hun nær ved å gi opp første året. – Dette er helt sant: I matte kan jeg bare pluss og minus. Der- for sleit jeg fryktelig, måtte bare pugge og pugge. Men jeg ville ikke bli noe offer, så jeg ga meg ikke. Det rare er at på kjøkkenet

>

15 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA

Jeg forstår at de unge kaller karaktersystemet urettferdig, sier rektor Nils Johansen, som her tar seg en pause i kantina på Eidskog ungdomsskole. FOTO KIRSTENROPEID

Marthe Thue gliser godt: Hun har fått læreplass! FOTO KIRSTENROPEID

«Det er som ommange gir helt opp hvis de ikke klarer alt på beste vis.»

klarer jeg den matten jeg ikke klarer i klasserom- met, sier Marthe Thue. Karakterer er verst Representanter for Eidskog kommunes ungdoms- råd og elevrådet ved Eidskog ungdomskole hadde alt fortalt meg det samme somMarthe: Å bli målt med karakterer hele tida kan ta motet fra en. – Jeg skjønner at ungdom i dag føler seg vurdert mot svært urealistiske idealer. Vi får jo stadig flere reality- program der bare vinneren teller. Men handler ikke dette mest om utseende og sosial bråkjekkhet, ikke skolear- beid? Medlemmene i både elevrådet og ungdomsrådet rister på hodet. – Karakterer er verst. Det er de som gir deg klump i magen det meste av tida. Å si til seg sjøl at du har gjort ditt beste når karakteren ikke er god, er vanskelig, sier elevrådsleder Haakon Høvik og får støtte fra elevrådsmedlemmene Anni Fjeld Larsen og Kevin Bjørndalen. – På barneskolen hadde vi prøve i ti engelske gloser hver uke. Alle gleda seg til å få igjen de prø- vene, for uansett resultat sto det et klistremerke der. Jeg er sikker på at alle på ungdomsskolen hadde blitt kjempeglade for å få et klistremerke en gang iblant. Lærerne trenger ikke være redde for at vi synes det er barnslig, sier han. Emilie Jørgensen fra Eidskog kommunens ung- domsråd understreker at skoletimer skal ha struk- tur og orden uten for mye utenomfaglig plapring. Men hun ser ikke at det skal hindre lærerne i å komme med mer oppmuntring og godord. – Tar dere dette opp med lærerne? De unge rister på hodet. Bare i liten grad, kon- kluderer de. – Kan depresjon og dårlig sjølbilde være årsak til fra- fallet i videregående? – Det høres riktig ut. Karakterpresset kjenner vi på ungdomsskolen også. Men her er vi blant kjente.

Vi har morsomme aktiviteter på skolen også, som «Hardhausen» hvert år. Der kan du velge om du vil konkurrere fysisk, eller om du heller vil kle deg ut og satse på humoren. På videregående er dette borte. Det er nytt miljø, du er usikker på hvor du hører hjemme og på egne prestasjoner. Det kan bli tøft. Så er det de som også har andre problemer, for eksempel foreldre som sliter. Da blir det for mye, sier Haakon. Samtidig forklarer ungdomsskoleelevene den høye andelen unge i Eidskog uten arbeid på logisk vis: For å få arbeid må du reise fra Eidskog. Blir du, betyr det at du ikke har fått arbeid. – Urettferdig – Jeg forstår at ungdommene bruker ordet urett- ferdig om karaktersystemet, sier Nils Johansen. Han er rektor ved Eidskog ungdomskole. – Vi kaller meldingene til elevene for framover- melding, ikke tilbakemelding. Progresjon er svært viktig i disse meldingene. Men til slutt må vi sette et tall. Blir tallet tre, trass i at eleven har hatt fin framgang, er det klart de blir skuffa, sier han. Rektor meiner at etter skolereformen Kunn- skapsløftet fra 2006 testes og måles elevene mye mer, og karakterkravene har økt sterkt. – De unge opplever det som press, så klart. Jeg har reflektert over Utdanningsdirektoratets stan- dard for middels måloppnåelse i lytting for 4. og 7. klasse. Hvis vi voksne lyttet så godt som det kreves av disse ungene, ville kvaliteten på svært mange møter økt sterkt, sier han. – Men å stille store forventninger til elevene er noe av det viktigste vi kan gjøre, understreker rektor. Han minner om at foreldrenes utdanningsnivå regnes som den sterkeste påvirkningen for elev- enes karakterer. Eidskog er kommunen i Hedmark med lavest utdanningsnivå blant innbyggerne. Men karaktersnittet fra grunnskolen plasserer

Hilde Offord, helsesøster

16 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014

Derfor slutter ungdom i videre- gående skole > De angrer seg når det gjelder studieprogram og begynner på et nytt i andreåret. > De får ikke læreplass. > Lettere psykiske pro- blemer, som depresjon og dårlig sjølbildet gjør skoledagen tung. Det er de tre viktigste grunnene til at unge ikke gjennomfører videregående utdan- ning, ifølge intervju- objektene i denne reportasjen.

Eidskog tett under snittet for fylket, med 8 av de 22 kommunene bak seg. – Målet er at elevene skal komme gjennom videregående. Da er det viktig at de har såpass gode karakterer at de kan velge linje. Alle kan ikke velge fra øverste hylle, men et valg mellom et par alternativ bør de ha for å være motiverte. Vi konstaterer at nå gjennomfører 88 prosent av elevene fra vår kommune 2. trinn i videregående, sier Nils Johansen. – Hva gjør dere med dem som likevel sliter med presset? – Vi understreker at ingen stryker i grunnsko- len i Norge. Derfor er en ener en normal karak- ter. Dessuten har vi et stort tverrfaglig team som arbeider svært tett for å oppdage barna som sliter så tidlig sommulig. Poenget er at hver instans skal hjelpe barnet med det instansen er flinkest til. Vi er flinkest med skole, sier Nils Johansen. Psykiske lidelser Da jeg var på Sentrum videregående skole på Kongsvinger og møtte Marthe Thue, hadde jeg også fått time hos helsesøster. Hilde Offord tok imot på sitt lett tilgjengelige kontor innafor kantina. – Sett herfra er lettere psykiske lidelser det som oftest ligger bak frafallet, sier hun. Prestasjonsangst, lavt sjølbilde og depresjon er eksempel på problemer som går igjen. – Ungdommene blir fryktelig slitne av disse problemene. Fraværet øker, og så gir de opp, for- teller Offord. Hun innrømmer at hun ofte tenker at det er til- synelatende lite som skal til før problemene vok- ser de unge over hodet. – Det er som ommange gir helt opp hvis de ikke klarer alt på beste vis. De sier at de lykkes så dår- lig på skolen, ikke orker mer og vil slutte. Da kan det bli spennende samtaler. Ofte hører jeg noe i fortellingene deres som avslører at de har initiativ og handlekraft i behold. Når jeg viser dem det, kan de få tilbake troen på at de kan endre ting. Men langt fra alle samtaler blir slik, sier Hilde Offord. Hun har erfart at flere ungdommer som tilsyne- latende har vansker med å stille krav til seg sjøl, har store forventninger til hva andre bør gjøre for dem. Hun opplever det som paradoksalt. – Og alt i alt synes jeg skolen er flink til å legge til rette for dem som sliter, sier Hilde Offord. – Elevene skjønner det kanskje ikke alltid. Som eleven som hadde hatt stort fravær og fikk stryk på en prøve. Det meinte vedkommende var grovt urettferdig, for bare å møte opp burde sikra en toer. Skal jeg være kritisk til hva skolen gjør, måtte det være at de tilbyr skoleplass i fag der de ikke kan tilby læreplass. Da sier det seg sjøl at overgangen mellom skole og læreplass blir kritisk, sier Offord. – Spiller rusmidler inn når det gjelder frafallet? – Jeg ser ikke rus som den viktigste årsaken, sier Hilde Offord. Få læreplasser Rett ved sida av helsesøster har Harriet Dahl, én av tre rådgivere ved skolen, og rektor Marianne Bye kontor. Jeg har avtale med Dahl, og Bye titter innom. Begge er enige om at psykososiale vansker

er svært sentralt i frafallsproblematikken. – Men elevene fra Eidskog merker seg ikke ut med større frafall enn andre, understreker Har- riet Dahl. Generelt er begge enige om at skolen har gode erfaringer med tilpasset opplæring og tett oppføl- ging av elevene. Det er viktig at linjevalget blir riktig fra starten av. En elev som slutter én gang, har stor risiko for å slutte igjen ved nytt forsøk neste år, det har begge registrert. Men elever kan måtte reise langt for å komme inn på den foretrukne linja. Det gjelder særlig dem med lave karakterer, som ikke kom- mer inn på skolene med høyest søkning. Og hybel- tilværelse for eksempel nord i Østerdalen øker faren for frafall for elevene helt sør i dalen. De to understreker at overgangen mellom skole og læreplass er svært kritisk. Mange ramler av fordi de ikke kommer i lære. Hvis elevene hadde vært villige til å reise lenger, kunne skolen skaf- fet langt flere plasser. De unge vil imidlertid bo hjemme. – Undervisninga til baker og konditor måtte vi legge ned. Det er bare ett bakeri i området her nå, og det kan ikke gi læreplasser til en hel klasse. Men for både helse- og sosialfag og for barne- og ungdomsarbeiderfag er kommunene arbeidsgiver. De burde tatt inn flere lærlinger enn de gjør, sier rådgiver Harriet Dahl. – Håndlag med øks Denne avskjedsreplikken hadde jeg med meg da jeg møtte ordfører Knut Gustav Woie fra Senter- partiet på Eidskog kommunehus. – Hvorfor tar dere ikke imot flere lærlinger? – Vi tar imot én lærling per 1000 innbyggere. Ønsket vårt er å ta i mot det dobbelte, sier Woie, uten å gå inn på hvorfor tallet er så lavt eller hvor- dan målet skal nås. Med 6300 innbyggere vil en dobling bety 12 lær- linger i alt. Woie forteller at i høst søkte 70 ung- dommer læreplass i kommunen. De hadde plass til tre. – For ikke lenge siden var håndlag med øks det som skulle til for å få jobb i Eidskog, sier ordføre- ren. Nå kreves det utdanning, reflekterer han – Det er en vanlig oppfatning at unge med innvan- drerbakgrunn er overrepresentert blant de unge Nav- klientene. Stemmer det her? – Nei. Her legger foreldre som er vokst opp under tøffere kår enn de norske, ned svært mye engasjement i å hjelpe ungene til å kvalifisere seg til jobb. I april skal Woie legge fram ei sak for kom- munestyret om å kreve arbeid for trygd av unge arbeidsløse. – Hvis Eidskog har arbeidsoppgaver, hvorfor ikke lage læreplasser eller faste arbeidsplasser av det, i stedet for arbeid for trygd? – På sikt er det målet vårt. Nå må vi holde de unge unna sofaen. Da kan vi ikke betale dem 3000 kroner måneden for å ligge der, sier ordfører Woie. Og vårsola skinner fortsatt over lilla bjørke- knopper og spede grønne spirer, og lover vekst og modning for ungt liv i Eidskog.

– Slik jeg ser det, er ikke rusproblemer den viktigste grunnen til fra- fallet i videregående, sier helsesøster Hilde Offord ved Sentrum videregående skole . FOTO KIRSTENROPEID

«For ikke lenge siden var håndlag med øks det som skulle til for å få jobb i Eidskog.»

Knut Gustav Woie, ordfører

17 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014