Utdanning nr. 2 - 2015

Hovedsaken SKOLELEDERE

Rektor presses av mål- og resultatstyring, offentlig- gjøring av elevresultater, skolerangeringer og økte krav til rapportering. Noen liker presset.

Turbulens for rektor Gjennom ledelses-

filosofien New Public Management er styrin- gen av offentlig sektor betydelig endret de siste årene. Styringsformen oppsto på New Zealand på 1980-tallet. Styringsprinsippene kom inn i norsk skole med stortingsmeldin- gen «Organisering og styring i offentlig sek- tor» i 1990. Med reformen Kunn- skapsløftet i 2006 ble det lagt tydelig vekt på mål- og resultat- styring, myndig- gjøring av profesjonen, ansvarliggjøring og kunnskapsbasert yrkesutøvelse. For å sjekke at målene nås er det innført statlige tilsyn på en rekke områder. Kravet til at rektor skal ha lærerutdan- ning ble fjernet fra opplæringsloven i 2003. Men det stilles krav om at rektor skal ha pedagogisk kompe- tanse og nødvendige lederegenskaper. I 2009 innførte myn- dighetene en toårig rektorutdanning for rektorer i full jobb. Rundt 2000 rektorer har tatt utdanningen, men 30 prosent man- gler slik lederutdan- ning. Myndighetene har vedtatt at utdan- ningen, som tilbys av seks institusjoner, skal fortsette. Ifølge Utdanningsfor- bundet har rektors rapporteringsplikt til grunnskolens informa- sjonssystem GSI økt med 50 prosent. Det er blitt færre skoler og økt elevtall.

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Mer resultatorienterte rektorer

Utdanning har møtt tre rektorer for å få vite hvordan de takler lederrollen. To av dem holder til i Oslo, én i Sandefjord. De to kommunene er kjent for å være omstridte og kravstore skoleeiere. Sam- tidig kan begge vise til gode elevresultater. Rektor Robert Evang ved Toppåsen skole sitter og forbereder seg til et personalmøte der resulta- tene fra de nasjonale prøvene skal gjennomgås. I tillegg forbereder Evang at skolen skal ha nasjo- nalt tilsyn. Spesialundervisning er tema. Skolen har noen spesialgrupper og samarbeid med Søndre Aas gård. Evang var tidligere rektor ved Greverud skole i Oppegård kommune i Akershus. Men for ni år siden søkte han rektorjobb ved Toppåsen sør i Oslo og fikk den. – Jeg søkte meg bevisst til Oslo. Jeg var lei av å være rektor i en kommune der rådmannen kun var interessert i om budsjettet gikk i balanse. Selv er jeg opptatt av at elevene skal klare seg best mulig på skolen, både faglig og sosialt. Som rektor vil jeg gjerne bidra til å utvikle et best mulig læringsmiljø på skolen. Da trenger jeg en skoleeier som er opp- tatt av det skolefaglige. Det synes han Utdanningsetaten i Oslo kom- mune er. – Har noen av mine lærere behov for kurs eller etterutdanning, melder jeg fra om det til etaten. Er det rom for tiltakene vi etterspør, strekker de seg langt. Ikke alle er like glad i Utdanningsetaten i Oslo som skoleeier. Kona mi er også rektor. Hun

lever fint med å være rektor i en kommune som ikke styres på samme måte som Oslo, sier Evang. – Hvordan gjør Toppåsen det på nasjonale prøver? – Noen ganger ligger vi litt over, noen ganger litt under snittet. Rundt 60 prosent av våre elever har tospråklig bakgrunn. Derfor er vi opptatt av lesin- gen. God kompetanse der har betydning for alle fag. Vi har egen ressurslærer i lesing og et ressurs- team som kan bistå lærerne. Det er bra. – Sommeren 2013 la Aftenposten ut et interaktivt kart der 123 rektorer i Oslo fikk karakterer, basert på kontrak- tene Utdanningsetaten har hatt med hver enkelt rektor. Hva tenker du om det? – Her bryr vi oss ikke så mye om den typen medieoppslag. Men vi bryr oss om læringsmiljøet på skolen vår og om elevenes faglige resultater. – Mange mener at Utdanningsetaten i Oslo er altfor opptatt av mål- og resultatstyring og at det som ikke kan måles, skyves i bakgrunnen. Hva mener du? – Jeg synes Utdanningsetaten gir oss klare førin- ger når det gjelder å prioritere grunnleggende fer- digheter. Det er jeg helt enig i. Men skolen har også et ansvar for en større bredde i opplæringen. Vi skal bidra til å utvikle gagns mennesker. – Hva slags bakgrunn har du for rektorjobben? – Lang erfaring som lærer og flere lederkurs. Jeg tok lærerutdanning i Halden. Etter det har jeg job- bet ved både barneskoler og ungdomsskoler, blant annet Haugenstua, Råholt, Kroer og Alvern. Han har hatt som prinsipp å bytte jobb hvert sjette år.

14 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015