Utdanning nr. 2 - 2015

«Jeg var lei av å være rektor i en kommune der rådmannen kun var interessert i om budsjettet gikk i balanse.» Rektor Robert Evang (bildet) ved Toppåsen skole

– I tre år var jeg lærer i den norske kolonien i Qatar. Der underviste jeg barna til ingeniører i Norsk Hydro. Jeg hadde få elever, og det var kun nødvendig å ta i bruk de to øverste karakterene på skalaen. Faglig var lærerjobben utfordrende, men elevene kunne like gjerne fått en arbeidsplan hver morgen og jobbet med den, sier han. – Etterpå var jeg noen år i Norsk Hydro. Det var interessant, men jeg ble lei av at jeg ikke kunne snakke med noen på nabokontoret uten at det skulle faktureres internt. Derfor søkte jeg meg tilbake til skolen, sier Evang. – I skolen har vi en flat struktur med vekt på samarbeid. Det passer meg bedre. – Har rektor for mange administrative oppgaver som stjeler tid fra å være pedagogisk leder? – Jeg har nå fått en veldig dyktig og kompetent kontorleder her, som steller med budsjett, regn- skap og andre administrative oppgaver. Vi har også en dyktig vaktmester og flinke renholdere. Det gjør at arbeidspresset er til å leve med. – Hva er det vanskeligste i rektorjobben? – Dårlig samvittighet overfor elever som sliter, de som ikke vil eller ikke klarer å lære. Skolene makter ikke å gjøre nok for elever med alvorlige psykiske problemer. – Hva skal til? Økt lærertetthet? – Utdanningsforbundet ønsker seg det, men det hjelper ikke nødvendigvis elever med alvorlige psy- kiske problemer, sier Evang. Han har heller ingen tro på å styrke skolehelsetjenesten.

– Det elevene får nå, er langt fra nok: én times samtale med barne- og ungdomspsykiatrisk poli- klinikk én gang i måneden. På dette feltet har jeg kun én gladhistorie å vise til. Da fulgte barnevernet opp en elev daglig i et halvt år. Eleven ble møtt før og etter skoletid og fikk tett oppfølging i skoletiden, forteller Evang. Han mener at det å skape et godt psykososialt miljø og motarbeide mobbing er blant skolens aller viktigste oppgaver. – Hvordan holder du kontakten med elevene? – Jeg vandrer rundt. Dessuten følger jeg opp skolemelk- og skolefruktordningen. Her møter jeg mange elever, men ikke alle. Nå må foreldrene bestille og betale på nett. Tre dager i uka tar jeg imot elevene i skolegården. – Hvordan er foreldresamarbeidet? – Vi har et aktivt FAU (foreldrerådets arbeidsut- valg, red.anm) her på skolen. Foreldre og lærere har blant annet dannet et kor sammen. Noen av for- eldrene bidrar når skoleavisen Toppnytt produse- res. Redaksjonen består av elever. FAU arrangerer også søndagskafé på skolen. De fleste foreldrene er opptatt av hvordan barna klarer seg, og har det, på skolen. – Er det noe du savner? – Leksehjelpen som tidligere ble organisert på Holmlia. Manglende økonomisk støtte gjorde at den ble nedlagt. Å legge ned et tiltak med så stor betyd- ning for mange elever er kortsiktig.

15 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015