Utdanning nr. 2 - 2015

Hovedsaken SKOLELEDERE

«Skoleåret begynte trøblete.» Rektor Christian Gulnes (bildet over), Rosenholm skole

Trøblete skolestart for Rosenholm-rektoren

rommet er relativt stor. Derfor blir lærerne ofte værende i klassehuset sitt også når de ikke har undervisning. Det gir mindre rom for samarbeid utover den faste samarbeidstiden. Fordelen med klassehusene er at lærere og elever blir godt kjent. Det verste er å ikke vite om, eventuelt når, byg- ningene skal restaureres eller rives, sier Gulnes. – Noen rektorer kommer til å forhandle fram lokale arbeidstidsavtaler. Hvordan ser du på det? – Oslo har en egen avtale, så for oss er situasjo- nen annerledes enn i resten av landet. Av og til kan jeg savne mer samarbeidstid, men jeg tror det er mulig å få til uten konflikt. Lærerne her er veldig løsningsorienterte. Jeg må ofte jage dem hjem, sier Gulnes. Han er straks klar for en skolevandring. På vei ut passerer vi kontorleder Tony Austria. Han hol- der styr på Gulnes i det daglige og bistår med det administrative arbeidet. Gulnes tar oss med til en 1.-klasse. Her underviser Shahnaz Ghalati, faglæ- rer i matematikk. Selv om både rektor og Utdan- ning er på besøk, fortsetter timen som før. Elevene legger sammen tall og skriver riktige svar på tavla. I løpet av de minuttene vi er inne, regner ingen feil. – Av og til avtaler jeg på forhånd, men det hen- der også at jeg stikker innom. Ingen av lærerne får – Mitt mål er at skolens personale og jeg skal bidra til å gi elevene god faglig og sosial kom- petanse slik at de kan lykkes og bli gode sam- funnsdeltakere. Her jobbes det systematisk med grunnleggende ferdigheter. Noen elever bruker lengre tid på å lære, men alle skal ha god progre- sjon. På rektorutdanningen lot jeg meg inspirere av metoden som kalles elevsentrert ledelse, sier Gulnes. Gulnes tok lærerskole på Elverum og begynte som lærer ved Prinsdal skole i Oslo, der han også har vært inspektør og assisterende rektor. For ett år siden fikk han rektorjobben på Rosenholm. – Hva synes du om offentliggjøringen av resultatene på de nasjonale prøvene? høye skuldre av den grunn, sier Gulnes. – Hva slags ledelsesfilosofi inspirerer deg?

Utenfor Rosenholm skole, ikke langt fra Toppåsen, er parkeringsplassen stappfull. Mange biler er par- kert på veiskulderen utenfor. På skolens område står arbeidsbrakker og midlertidig oppsatte gjer- der. Rektor Christian Gulnes forklarer hvorfor: – Et fjernvarmerør sprang lekk, og mye varmt vann sprutet ut. Første etasje er ødelagt, med store soppskader. Han har nettopp avsluttet et møte og kommer ut i personalrommet for å møte Utdanning. – Arbeidsplassene til lærerne er avstengt, elev- enes spesialrom likeså. I tillegg er mye lærema- teriell stablet i en garasje. Så skoleåret begynte trøblete, sier Gulnes. Men skolen har likevel gått sin gang. Og da resultatene fra de nasjonale prøvene ble offent- liggjort desember 2014, viste Rosenholm-elev- ene framgang i alle fag. Særlig gjorde 5. trinn det bra i engelsk. Snittet for Oslo lå på 53 poeng, for hele landet 50 poeng, for Rosenholm-elevene 56 poeng. I lesing og skriving, 54. – Elevene her trener på språk og begreper alle- rede i barnehagen, men uten at det gjøres til sko- lefag. Dessuten har vi veldig dyktige lærere her, forklarer Gulnes. – Rosenholm har 73 prosent tospråklige elever. Hvor- dan er det da mulig å oppnå resultater på nasjonale prø- ver som ligger langt over landsgjennomsnittet? – På vår skole er mange tredje generasjons inn- vandrere, understreker Gulnes. – Når skoler i innvandrertette områder i Oslo øst får gode resultater på nasjonale prøver, mistenkes skolene for å frita en høy andel elever. Hva med dere? – Vi følger fritaksreglene, og målet er å frita fær- rest mulig. Får vi elever som ikke har hatt norsk tidligere, gjør vi en språkkartlegging. Vi har flere tospråklige lærere her som kan bidra med kom- petanse. Men de jobber som vanlige lærere og fag- lærere, understreker Gulnes. – Skolen er bygget som flere mindre bygninger. Hvilke utfordringer gir det? – Avstanden fra klassehusene til personal-

16 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015