Utdanning nr. 2 - 2015

«Jeg var grunnleggende uenig i den måten å styre skolen på.»

Rektor Knut Søyland (bildet til venstre), Skiringssal folkehøgskole

FOTO MARIANNERUUD

Førsteamanuensis Eli Ottesen.

FOTO MARIANNERUUD

– Som skole må vi tåle et offentlig søkelys. Slik de nasjonale prøvene er utformet nå, synes jeg de fungerer godt, poengskalaen også. Men personlig misliker jeg at resultatene brukes til rangering av skoler. Det er ikke målet med dem, sier Gulnes. – Hva synes du om rektorutdanningen? – Jeg var skeptisk. Den virket så teoretisk. Men i ettertid vil jeg gjerne få skryte av utdanningen, jeg ser at jeg har nytte av den. Den får meg til å reflektere over egen praksis. I høst tok jeg med sta- ben til Sverige på internseminar om skoleutvik- ling. Tilbakemeldingene var gode. Jeg har dyktige medarbeidere her. – Foreldresamarbeidet fungerer også godt. Mange av foreldrene har selv vært elever ved Rosenholm. Engasjerte foreldre motiverer oss til å stå på enda hardere. Jeg har fremdeles et bren- nende lærerhjerte, understreker Gulnes. – Da Utdanningsforbundets tidligere leder, Mimi Bjer- kestrand, begynte som rektor etter mange år som tillits- valgt, sa hun at det som overrasket henne mest, var hvor mangfoldig jobben er. Er du enig? – Det er jeg helt enig i. På én og samme dag skal du jobbe med budsjett og administrasjon, oppga- ver, lede personalet, forholde deg til elever, for- eldre og bygningsarbeidere. Av og til må du også fikse et eller annet praktisk, sier Gulnes. – Jobben er krevende. Du kan alltid gjøre mer. Likevel har jeg klart å finne en balanse. Sandefjord-rektor trakk seg fra jobben På Skiringssal folkehøgskole i Sandefjord møter Utdanning Knut Søyland. Han var rektor ved Framnes skole i Sandefjord i drøyt åtte år. Men da kommunen i perioden fram til 2011 ville innføre en mål- og resultatstyrt ledelsesmodell, valgte Søyland å trekke seg fra stillingen. – Jeg var grunnleggende uenig i den måten å styre skolen på. Jeg ville rett og slett ikke klart å lede personalet mitt etter de retningslinjene, sier Søyland og fortsetter. – Men jeg sa ikke opp ansettelsen min i Sande- fjord kommune. Jeg trakk meg fra rektorstillingen og ble tilbudt en annen jobb i kommunen.

– Blant annet reagerte jeg på utformingen av og kravene til den nye rektorrollen, sier han. – For meg som rektor var det aller viktigste at elevene lærte og at de hadde det bra. I skolen har vi et stort og viktig samfunnsoppdrag, vi skal inkludere alle. Da passer ikke resultatorientert målstyring, mener Søyland. Han er rystet over det som skjedde med de opp- sigelsestruede lærerne i Sandefjord i 2013 og håper regimet nå har endret seg. – Når jeg treffer tidligere kolleger, forteller de at de står på og at det går bra. Det som bekymrer meg, er at når jeg spør «Men hvordan har du det EGENTLIG?» slår mange blikket ned, sier Søyland. Han fikk først en administrativ stilling i kom- munen, men da rektorjobben på Skiringssal ble ledig, søkte han den. Blant 14 søkere ble Søyland valgt. – Folkehøgskolen styres ikke etter de samme retningslinjene. Derfor liker jeg meg veldig godt her. På Skiringssal er det rom for de kreative fagene, sier Søyland. Elevene kan velge mellom sju forskjellige linje- fag, filmproduksjon, multisport og friluftsliv, teg- ning, maling og kunstreise, arktitektur og interiør, klesdesign, musikkproduksjon og låtskriving og teater og musikal. Selv er Søyland musikklærer med videreutdan- ning i veiledningspedagogikk og skoleledelse. Han spiller både gitar og piano. Samme år somKnut Søyland trakk seg, fikk han Bård Skolemester-prisen. Slik lød juryens begrun- nelse: «Til tross for en travel lederjobb, var Søyland en rektor som så alle; elever, foreldre og ansatte. Som rektor var Søyland en tydelig leder med klare synspunkter og en som skapte stor trygghet.» To tidligere kolleger nominerte ham. De beskrev Søyland slik; tenker på elevens beste, er lojal mot ansatte og elever, møter alle med varme og med- menneskelighet, skaper et positivt miljø, utfordrer de ansatte i jobben sin, gjør de ansatte til de beste, er en tydelig leder, er en god samtalepartner.

– Rektorrollen er endret – Mål og resultatstyring er kommet inn i skolen gradvis og lenge før Kunnskaps- løftet 2006, sier førsteamanuensis Eli Ottesen ved Institutt for lærer- utdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo. Hennes arbeidsfelt er masterprogrammet i utdanningsledelse. Sammen med kollega og professor Jorunn Møller har Ottesen vært redaktør for boka «Rektor som leder og sjef». Den tar for seg rektorrollen i et forskningsperspektiv. – Rektorene har fått et særlig omfattende ansvar. De skal svare for skolens resultater overfor skoleeier, foreldre, folkevalgte og lokalsamfunn, sier Ottesen. - Har det vært gjennomført noen spørre- undersøkelse for å finne ut hvordan rektor har det på jobben? Heller ikke sentralstyremedlemmene Tore Fjørtoft eller Øyvind Sørreime i Utdannings- forbundet kjenner til at det er gjennomført noen trivselsundersøkelse blant rektorene. – De siste årene har vi hatt stor mangel på søkere til rektorstillinger. Bare denne våren skal det lyses ut 17 nye, sier hovedtillits- valgt Hilde Berntsen i Utdanningsforbundet Oslo. - Ikke som jeg kjenner til, svarer Eli Ottesen.

17 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015