Utdanning nr. 2 - 2015

Reportasje

Egå-dagen 09-09.45: Frokost 09.45-10: Samling, sang og registrering 10-13: Undervisning 13-13.30: Lunsj 13.30-16: Undervisning 16-18: Fritid 18: Middag Det serveres også tre mellommåltider

på grunn av den tidlige oppmøtetiden. Nå har hun fått overskuddet tilbake, trives med bildekunst og idrett og har en plan om å bli tatovør. – Før var jeg i zombie-modus. Etter skolen sov jeg mye. Nå er jeg blitt et lykkeligere menneske. Jeg har fått mer selvtillit av å kunne bidra i timene. Det blir heller ikke like mye soving etter skoleslutt. Jónatan Petersen (18) fra Færøyene merker på sin side stor forskjell på lærerne. – Jeg har hatt mange lærere som åpenbart var leie av jobben sin. På Egå er de opplagte og moti- verte i hver time. Det er en stor forandring, og det smitter også over på klassen. Norsk A-elev Lærer Lars Andreassen foretok en undersøkelse som viste at de aller fleste ungdommene er sent oppe om kveldene. Én skilte seg ut, A-mennesket Marte Sofie Midtbø (17) fra Odda. – Jeg har egentlig alltid gått til sengs tidlig, jeg må ha minst åtte timers søvn. Jeg søkte meg ikke til Egå fordi undervisningen startet sent, men fordi de tilbød film. Når det er sagt, kan Norge godt lære noe av dette. Jeg har hatt klassekamerater som har droppet ut fordi de ikke klarer å møte så tidlig om morgenen. De som gjør det, sover gjerne mye om ettermiddagen eller er trøtte i timene. Det merkes godt i undervisningen at alle er mer opplagte her på Egå.

Norske Marte Sofie Midtbø (17) fra Odda legger seg alltid tidlig, også i Danmark. I Norge har derimot mange av hennes klassekamerater droppet ut på grunn av tidlige timer.

For Lars Andreassen gir dette også effekt på hjemmebane. Da barna var små og skulle i bar- nehagen, hadde han tid til en rolig morgenstund med dem. Deretter forberedte han seg til dagen. Nå har han i perioder fremdeles god tid, og ingen tidsklemme hjemme. – Snakk om det – Men det er forskjell mellom lærerne på Egå og resten av Danmark. Vi har den samme årsnormen på 1650 timer, men de har bundet arbeidstid. Det har ikke jeg. For oss folkehøyskolelærere blir det mer en livsstil. Skal dette prøves ut for eksempel i Norge, må en selvsagt ta hensyn til mye. Ta i alle fall debatten. Snakk med de unge. Kanskje vil noen lærere jobbe sent? Via en norsk kollega har jeg imidlertid forstått at dere vil få utfordringer med hensyn til barnehager som stenger tidlig, med mer. Lokalsamfunnet må være med, sier han. Skeptisk rektor Rektor Erling Joensen vil også oppfordre andre til å teste dette ut. Selv kom han til Egå høsten 2014 fra en idrettsfolkehøyskole. Der var elevene ekstremt motiverte, men trøtte ommorgenen. Likevel inn- rømmer han en viss skepsis til klokken 10-tanken. – Jeg syntes det hørtes sent ut, og sa ifra at jeg ville vurdere det. Men jeg må erkjenne at det fun- gerer. En avis skrev at vi lar ungdommene sove lenger, men vi lar dem egentlig bli uthvilt. Jeg for- står at det kan være vanskelig for større skoler og andre skoleformer å få dette til. Mitt råd til Norge er likevel at dere kan teste to klasser mot hverandre. Se hva det gjør med trivsel og karakterer! En gang i uka har Egå lærermøte. Det starter klokken 8. – Nå synes noen av lærerne at det er vel tidlig, humrer rektor.

Dansk skole

Den danske folkeskolen består av en ettårig førskole, en niårig

grunnskole og et frivillig tiende år.

Efterskole er en kost- skole hvor unge mellom 14 og 18 år kan ta ett eller flere av de siste årene av grunnskolen. Folkehøyskoler har normalt aldersgrense på 17,5 år, men Egå har som én av to skoler, fått dispensasjon til å la 16-åringer begynne. Derav navnet Egå Ungdoms-Højskole.

Rektor Erling Joensen kom til Egå i fjor. Da var han skeptisk til at timene ikke startet før 10, men han måtte raskt erkjenne at det fungerte godt.

24 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015