Utdanning nr. 2 - 2015

De fire rollene i forestillingen virker sterkt knytta til, ikke hverandre, men til det nedbrytende spillet dem imellom, skriver Utdannings anmelder. FOTO MARTEGARMANN

distanse, og heller ingen medfølelse. Jeg er takknemlig for stundene der forestillinga utfordra både hjerne og hjerte, men jeg skulle gjerne unn- vært stundene med kranglete mas. Dette er én av de to forestillingene

denne våren som Riksteatret utar- beider pedagogisk materiale til. Før turnépremièren i Arendal 25.februar spilles den på Nationaltheatret i Oslo. Turneen avsluttes i Haugesund 18. april.

elevene inn i et personlig, ansvars- fullt forhold til den verden de selv er dannet av …» Øksnes og Sundsdal peker på essayet som et ideal for lærernes formidlingsvirksomhet. Den viten- skapelige presentasjonsformen med dens kategoriseringer, dens tellende verden og dens konkluderende arti- kler, bør erstattes av essayet som er problematiserende og som derfor passer bedre inn i en tenkende ver- den. Når essayet anbefales sterkt i denne vesle boka, skyldes det også at forfatterne ønsker seg den sydende begeistring og det bren- nende engasjementet tilbake i klas-

serommene og forelesningssalene. Forfatterne sier: «Vi ønsker å løfte frem engasjementet, empatien, feil- barligheten, sårbarheten og kjær- ligheten ved det å være menneske som de viktigste dyder innenfor skolevirksomhet.» Under lesningen av «Klasseledelsens blindflekker» har jeg en og annen gang følt behov for å distansere meg fra forfatternes kjekkaseri, men som helhet betraktet opplever jeg boka som et særdeles utfordrende innlegg i den norske pedagogiske debatten som i dag forekommer meg å være en ganske så langtekkelig og kjedelig affære.

39 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015