Utdanning nr. 2 - 2015

Innspill

Kvalitet i barnehagen – alt kommer an på de voksne

Vi kan ikke gamblemed å ha ansatte i barnehagen som ikke er motivert til å gjøre en best mulig jobb. Hva kjennetegner egentlig en kvalitativt god bar- nehage? Spørsmålet er det nesten umulig å svare på, for opplevelsen vil ganske sikkert være både subjektiv og personlig, og oppleves ulikt fra per- son til person. Uansett kan det være grunn til å spørre om foreldre generelt sett er flinke nok til å reflektere over og velge barnehage på bakgrunn av de faktorene som faktisk utgjør en forskjell på til- budet de og barna deres mottar, nemlig de ansatte? Alle som driver barnehager i Norge, skal forholde seg til barnehageloven og Rammeplan for barne- hagens innhold og oppgaver, og følges lovverket, så har barnehagen det grunnleggende på stell. Som forelder skal du da være trygg på at bemannings- normen blir fulgt, at barnehagen har tilstrekkelig antall pedagoger, at internkontroll og system for helse, miljø og sikkerhet er på plass, at det blir satt tydelige mål for arbeidet og virksomheten gjen- nom årsplan og virksomhetsplan, at tilbudet er pedagogisk tilrettelagt og at det jobbes systematisk med fagområdene, at barnehagen samarbeider med skolen og ikke minst at foreldresamarbeidet blir ivaretatt i form av daglig kontakt, foreldresam- taler, foreldreråd og samarbeidsutvalg og gjennom brukerundersøkelser. En skulle kanskje tro at disse faktorene gjør sitt til at foreldrene kan være sikret tilnærmet lik kvalitet uansett hvor de har barnet sitt, men så enkelt er det ikke. Samtlige barnehager skal jevnlig kontrolleres av kommunen for å påse at lovmessige krav blir fulgt, men selv om lovkravene blir oppfylt, er det ikke dermed sagt at foreldrene vil motta et like godt tilbud i alle barnehagene. For det første vil kvaliteten i hver enkelt barnehage kunne opple- ves som variabel over tid, rett og slett fordi det er mange både interne og utenforliggende faktorer som til enhver tid påvirker arbeidsmiljø og økono- misk handlingsrom. For det andre, og det er altså kanskje den viktigste faktoren, er det snakk om ulike mennesketyper på forskjellige arbeidsplas-

ser. Det er stor forskjell på en ansatt med et bren- nende ønske om å jobbe i barnehage, og som sitter på mye kompetanse, sammenlignet med en som er omplassert i det kommunale systemet, og mot sin vilje tilfeldigvis havnet i en barnehage. I tillegg finnes det også mange eksempler på ansatte som mer eller mindre tilfeldig har fått jobb i barnehage og som bare har blitt værende fordi det har vært den enkleste løsningen, ikke fordi jobben opple- ves som spesielt givende eller meningsfull. Jeg blir derfor ganske forundret hvis ikke de fleste tenker som meg, nemlig at den ansatte som brenner for å arbeide med barn og har gode yrkesferdighe- ter, yter mer innsats enn personen som egentlig ønsker han/hun var et helt annet sted. Dermed blir også utførelsen av arbeidet, eller produktet om du vil, også bedre i den barnehagen som har de mest motiverte ansatte. På en arbeidsplass der det samarbeides så tett som i barnehagen, skal det faktisk ikke flere enn én lite engasjert ansatt til for å påvirke miljøet i negativ retning. Dermed påvir- kes mest sannsynlig også utførelsen av arbeidet, i og med at unødig energi blir brukt på faktorer som de ansatte ellers burde sluppet å tenke på. Som voksenperson har du nesten skremmende stor makt og påvirkningskraft overfor barna. Bru- ker du den makten på feil måte, kan det ødelegge mye for utviklingen til et nysgjerrig og tillitsfullt barn. Vi vet at trygge og gode voksenpersoner kan ha avgjørende betydning for barns utvikling og oppvekst, derfor kan vi heller ikke gamble med å ha ansatte i barnehagen som ikke har en indre motivasjon til å gjøre en best mulig jobb. Det er ikke en menneskerettighet å arbeide med barn, like lite som at hvem som helst er kvalifisert til å være pilot. Feil person på feil sted kan få fatale konsekvenser i begge tilfeller. Personer som ikke egner seg til å arbeide i barnehage, eller mangler motivasjon til å følge stillingsinstruksen sin, har etter min mening derfor ingenting i barnehagen å gjøre. Dessverre finnes det nok allikevel altfor mange eksempler der uegnete eller umotiverte personer forblir i barnehagen uten at det blir gjort konkrete tiltak som løser utfordringene. Taperne blir i første rekke barna, men også arbeidsmiljøet blir svekket, og kvaliteten barnehagen klarer å tilby foreldrene, synker.

Royne K. Berget daglig leder i Smedhus- åsen Barnehage SA

FOTO GLENNMELING

«Det er stor forskjell på en ansatt med et brennende ønske om å jobbe i barne- hage, sammenlignet med en som er omplassert i det kommunale systemet, og mot sin vilje tilfeldigvis havnet i en barnehage.»

42 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015