Utdanning nr. 2 - 2015

Innspill

Tanker fra et trådløst medlem

Facebooksida «Arbeidstidsforhandlingene» bidro trolig til at medlemsflertallet stemte nei til ledelsens anbefalte forslag i uravstemningen sist juni. Det må ha gitt sidens grunnlegger så kalde føtter at han etter uravstemningen i august utestengte undertegna for å ha kritisert navngitte ledere i Utdanningsforbundet.

Bjørn Høvik adjunkt og forfatter FOTO PRIVAT

Vi lever i et gjennomprofesjonalisert samfunn. Det har muligens sine fordeler, men også ulemper, som for eksempel når viktige demokratiske oppgaver mer og mer synes å bli overlatt til lønnete admi- nistratorer styrt av valgte tillitspersoner somman i hvert fall tidvis kan mistenke for større lojalitet innover og oppover i ledersjiktet enn til medlem- mene «på golvet», som de er valgt av. Dette kan føre til passivisering av og interesseløshet hos fotfolket. Det er antakelig liten grunn til å tro at Utdanningsforbundet er vesentlig annerledes enn de fleste andre demokratiske organisasjoner. Derfor var det noe nytt og vitaliserende både for debattklimaet og medlemmenes engasjement med facebooksida «Arbeidstidsforhandlingene». Selv om årets oppgjør ikke uten videre kan sammen- lignes med tidligere, gir det likevel et hint om en dramatisk aktivisering av medlemsmassen i år at mer enn 2/3 av de ca. 92.000 stemmeberettigete deltok i den første uravstemningen før sommer- ferien. Av disse stemte i tillegg 73 prosent nei til forbundsledelsens anbefaling. I oppgjøret i 2012 deltok under 19 prosent av de ca. 94.000 stemme- berettigete i uravstemningen. Vel 90 prosent fulgte ledelsens råd om å stemme ja. Deltakerantallet på facebooksiden «Arbeids- tidsforhandlingene» kom etter hvert opp i vel 30.000. Det er like mange som halvparten av dem som deltok i uravstemningen i juni, og nær 2/3 av antallet som stemte nei. Det synes derfor vanske- lig å utelukke en sammenheng. Hvorfor appellerte facebooksidene så sterkt til medlemsmassen? Kanskje ga de deltakerne følelsen av å delta på et «virtuelt»årsmøte, hvor mange, også tidligere lite behandlete temaer, kunne tas opp med både temperament, frustrasjon («nok er nok» var et gjengangeruttrykk) og humør. For bredden i de kommenterte saker var stor, fra visjonsseminare- nes ufrivillige komikk til rettskrivingspolitikk, og gikk altså langt ut over de rene arbeidstidsspørs- mål. Derfor bør grunnleggeren av facebooksida, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Preben Pettersen Uthus, ha honnør for å ha satt i gang noe som kan

bety langt mer oppfølgende og interesserte med- lemmer enn tidligere – selv om dette faktisk skulle bety, som i juni, at medlemsflertallet stemmer nei til egen ledelses anbefaling. Derfor oppleves det som en smule selvmotsi- gende i forhold til trådens vesen at undertegnede i september (etter siste uravstemning) ble ute- stengt fra videre deltakelse og innleggene mine fjerna. Min person er uinteressant i denne sam- menhengen, men ytringene som må ha forårsa- ket utestengningen, bør kanskje ses nærmere på med tanke på hva som bør være tillatt å debattere blant medlemmer i Utdanningsforbundet? Det som trolig gjorde utslaget for utestengingen, var kommentarer knyttet til navngitte personer. Disse innleggene ble forlangt fjerna av facebookgrup- pas administrator. Dette nektet jeg, siden perso- nene verken var hengt ut eller sjikanert, og fordi det dreide seg om personer som i et demokratisk forum bør kunne diskuteres og navngis, nemlig tidligere og nåværende forbundsleder samt for- bundets kommunikasjonansvarlige. Om adminis- tratoren så for seg at «Arbeidstidsforhandlingene» skulle arte seg som en heiagjeng for forbundets politikk og ledelse, burde en del tusen vært sparka ut, ikke minst da det viste seg, som nevnt oven- for, at trådens flertall trolig var medvirkende til at forbundsledelsens avtaleanbefaling ble tydelig nedstemt i juni. Min kritikk gjaldt et særdeles viktig tema i dagens skoledebatt: Forbundets etter min mening feilslåtte politikk for å snu den alarmerende lave rekrutteringen til læreryrket og hindre det minst like alarmerende frafallet fra lærere i jobb. Av dem som begynner en lærerutdanning, slutter nå mel- lom 30 og 40 prosent før utdanningen er ferdig. Av dem som fullfører studiet og begynner å jobbe som lærer, slutter 40 prosent i grunnskolen i løpet av de fem første åra, ifølge en kronikk i Utdanning nr. 20 i 2014 av høgskulelektor Dorthea Sekkingstad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I videregående slutter 40 prosent innen de to første åra! Lav lønn kan spille inn, men man må anta at studentene

«Utdanningsforbundet løsningsforslag har i hoved- sak vært privatiserende.»

44 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015