Utdanning nr. 2 - 2015

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt- innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Åpent brev til Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet bryter formålsparagrafen i norsk skole!

basert på egne vurderinger av ulike kilder. Slike elever vil Utdanningsforbundet sette en stopper for! Mine spørsmål til Utdanningsforbundet: Hvordan har dere tenkt å oppfylle formålspa- ragrafen, og samtidig fjerne skeptiske elever i skolen? Basert på forbundets utspill i Dagsavisen og Utdanning, hva slags elever er det dere ser for dere i fremtidens samfunn? Er det virkelig riktig at dere foretrekker pas- sive tilskuere, elever som ikke er i stand til å tenke selv, og som er avhengig av at skolen og læreren forteller hva de skal tenke og mene? Dette brevet er sendt Utdanningsforbundet.

fjerne elever som er skeptiske til klimaendrin- gene, slik de fremstilles i norsk skole. Stikk i strid med formålsparagrafen, der det heter: « … skolen har en viktig oppgave i å bidra til at elevene utvikler sin evne til å vurdere, drøfte og reflektere over informasjon fra ulike kilder. Slik praksis er i tråd med skolens formålsparagraf, hvor det står: «Elevane og lærlingane skal lære å tenkja kritisk, og handle etisk og miljøbevisst». Dette er også fulgt opp i skolens læreplaner …» ønsker Utdanningsforbundet elever som blir passive tilskuere til samfunnsspørsmål og sam- funnsutviklingen. Forbundet ønsker å bli kvitt selvstendige elever, som tar stilling til sakene,

I Dagsavisen 15. april og Utdanning 09/2014 har Utdanningsforbundet et utspill om å fjerne elever som er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer. I Dagsavisen står det: «Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdan- ningsforbundet»: dagsavisen.no/samfunn/ gar-ut-av-skolen-som-klimaskeptikere/ Denne saken har jeg omtalt i Dagsavisen 25. april, og Utdanning 11/2014. Jeg oppfattet denne saken som så graverende at jeg henvendte meg til Kunnskapsdepartementet, med spørsmål om hvordan de så på dette utspillet fra Utdannings- forbundet. Her er svaret: http://www.climome- trics.org/14kdutda.jpg Det er altså ingen tvil: Utdanningsforbundet bryter formålsparagrafen i norsk skole, når de vil

Erik Bye | dr. philos. i kjemi

Nynorsk vekke frå regjeringa sine nettsider

Språk

Regjeringa har blitt til regjeringen

I Noreg har vi mange dialektar, som avspeglar mangfaldet av norske iden- titetar og kulturar. Ein slik rik språkarv bør vi som samfunn vere flinke til å syne fram. Her meiner vi at dei store samfunnsaktørane har eit særleg ansvar. Dette gjeld ikkje minst dei som gir informasjon over høgtalaranlegg. Kvart år reiser meir enn 40 millionar nordmenn med toga til NSB. Etter- som togføretaket når ut til så mange, i så mange delar av landet, har dei eit glimrande høve til å spegle dialektmangfaldet blant kundane sine. Dette kunne dei gjort ved å ta i bruk fleire dialektar i dei førehandsinnspelte høg- talarmeldingane sine. I august gav Norsk Målungdom skryt til Widerøe for at dei brukar ulike dialektar i standardmeldingane sine. Widerøe går føre som eit godt for- bilde, og NSB og andre kan lære av dei. Kvifor kan ikkje ein med Gjøvik- dialekt spele inn meldingane til Gjøvik-banen, ein frå Stavanger spele inn til Stavanger-banen, og nokon frå Bodø eller Helgeland spele inn til Nordlandsbanen? Dersom NSB har vilje og lyst til å gjennomføre eit slikt dialekttiltak, er vi i Norsk Målungdom sikre på at dei får det til. Teknologien burde i alle fall ikkje vere noko hinder. Dersom NSB hadde teke fleire dialektar i bruk, ville dei vist meir respekt for kundane, for nedervd uttale og ikkje minst det nor- ske språkmangfaldet. Det kan vere eit fint nyttårsforsett for NSB. Oppmodar NSB til å syne fram dialektmangfaldet

veksle mellom bokmål og nynorsk på nettsida. Det er ikkje Noregs Mållag motstandar av, men då må nett- sidene samstundes stå fram som tospråklege, og nynorsknamnet må vere godt synleg. Det er det ikkje no. Noregs Mållag reknar med at dette blir ordna opp i så snart det lèt seg gjere. Marit AakreTennø | Leiar i Noregs Mållag

Regjeringa har fått seg nye nett- sider. Der ein tidlegare lett kunne finne synleg nynorsk, er denne no forsvunnen. Før kunne ein vitje nettstaden regjeringa.no, no blir ein automatisk sendt vidare til regje- ringen.no. Tidlegare kunne ein velje å lese sidene på nynorsk, no kan ein berre velje mellom norsk, samisk og engelsk. I praksis vil det å velje norsk seie å velje bokmål. Oppussinga av nettsidene vart gjort så grundig at ein pussa vekk nynorsken i same slengen. Det er ein språkleg arroganse som ikkje er ei regjering for eit tospråkleg land verdig. Regjeringa tok styringa for eit Noreg med to jamstilte språk og kom ut som ei bokmålsregjering. Sjølv skriv dei på sidene sine at dei i staden for å ha ein eigen nynorsk versjon av nettsida, skal dei no

Der ein tidlegare lett kunne finne synleg nynorsk på regjeringas nettstad, er denne no forsvunnen. Noregs Mållag reknar med at dette blir ordna opp i snarleg. ILL.: SKJERMDUMPAVREGJERINGEN.NO

Kristofer Olai Ravn Stavseng | Nestleiar i NorskMålungdom

49 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015