Utdanning nr. 2 - 2015

Debatt

Et eksempel på kommunal styring Kommunen som skoleeier

slik opplæring i den ordinære opplæringa. Broen kan følgelig nedlegges, og arbeidstakerne bli over- ført til skolene. Tilstandsrapporten viser også at flinke elever får utfordringer i Hole-skolen. Flinke 10.-klas- singer i matematikk får opplæring i pensum fra videregående trinn 1 på Ringerike videregående skole i Hønefoss. Men rapporten sier ikke noe om resultatet av denne opplæringa. Viktigst av alt når det gjelder Holeskolen, er imidlertid hvordan det går med elevene når de kom- mer ut av grunnopplæringa. Hvor mange fullfører videregående opplæring? Et forslag om at kommu- nestyret må få rapportert om dette, ble nedstemt! Det får meg til å påstå at Hole kommunestyre er en dårlig arbeidsgiver, både når det gjelder skole- politisk innsikt og evne til å ta ansvar for skolen.

åra er det blitt fire færre lærerårsverk, mens det er blitt 30 flere elever. Nedgangen i grunnskole- poeng for Hole ungdomsskole blir forklart med mindre lærertetthet. Og det står at når ressursene går ned, øker behovet for spesialundervisning. Dette burde kommunestyret tatt med inn i bud- sjettdebatten, og ikke stirre seg blind på tall fra det nasjonale informasjonssystemet Kostra, slik debatten om 2015-budsjettet ga inntrykk av. Hole har et spesialpedagogisk tiltak utenfor elevenes nærskole, kalt Broen. Elevene får her opplæring (med praktisk tilnærming) om univer- set, julemattradisjoner og julepynt og historie om vikingtida, samt de har hatt aktivitetsuke. En skal være forsiktig med å generalisere ut fra egne erfaringer, men med lærererfaring (inspirert av Summerhill, Jens Bjørnebos bok «Jonas» og Den frie skole i Danmark) fra langt tilbake i forrige århundre, helt tilbake på 1960-tallet, drev jeg med

Skolen i Hole i Buskerud ligger på landsgjennom- snittet når det gjelder elevprestasjoner, men sko- letilbudet er i fare for å bli svekket. Det viser årets tilstandsrapport for kommunen som ble lagt på bordet i kommunestyremøtet 15. desember i fjor. Etter at kommunene ble pålagt å lage årlige tilstandsrapporter, synes det å ha blitt en dreining mot ensidig vekt på kjernefaga norsk, matematikk og engelsk, og da ikke minst vektlegging på nasjo- nale prøver i disse faga. Hva med de andre faga? Det gir ikke Holes rapport svar på, men nettopp dette kan være forklaring på visse uheldige sider i Hole-skolen som gjør at noen elever kommer skjevt ut, ikke minst gutter. 72,3 prosent av elev- ene som får spesialundervisning, er gutter. Tilstandsrapporten har en tankevekkende og utfordrende konklusjon. Sjøl om det står bra til med skolene i Hole, er det en nedgang når det gjel- der ressurser og resultater. I løpet av de siste fem

Fred Harald Nilssen

Til «Å bruke fagskolene til å kvalifisere «lettlærere» er ikke gjennomtenkt» på utdanningsnytt.no/181214

Nye behov – nye ideer?

faste stillinger. Vi vet at assistenter i for stor grad løser en del undervisningsoppdrag i skolen i dag, oppdrag som skal løses av lærer. Hvis en fagarbei- der innen barne- og ungdomsarbeid får spesiali- sere seg ved et dertil egnet studium, forslagsvis lagt til fagskolen, mener jeg at arbeidstakeren får bedre kvalifikasjoner. Jeg stiller meg spørrende til et utdannings- system der deltakerne tenker så ferdigtenkte tanker at de ikke klarer å tenke gjennom forslag fra sidelinjen. Utvikling handler om å bevege seg vekk fra komfortsonen til en annen tankegang enn den etablerte. Det er med respekt for fagskolene at jeg introduserer dem sommulige bidragsy- tere til å løse rekrutteringskrisen i grunnskolen i en tid da lærerutdanningen blir svært presset kapasitetsmessig.

erer arbeidsoppgavene i grunnskolen. Da blir mitt spørsmål om alle trenger samme kompetansenivå, eller om vi kan supplere hverandre med et større spenn i kvalifikasjonene. Samfunnet og skolen er i utvikling. Gamle yrker dør ut, nye introduseres. Selvsagt kan ikke fag- skolene iverksette nye studier til «lettlærer» slik skolen i dag er organisert. Nye studietilbud regner jeg med etableres i et samspill med Kunnskaps- departementet og politiske myndigheter, fordi de mener det er et behov for en ny yrkesgruppe. Kontaktlæreren og faglæreren har et spesifikt faglig ansvar for sine elever. Arbeidsoppdraget er i hovedsak båndlagt til disse oppgavene. Jeg ser for meg «lettlæreren» som personell administra- sjonen lettere kan omdisponere ved behov til å løse begrensede undervisningsoppdrag. Jeg utfordrer derfor myndighetene til å gjøre en analyse og tenke gjennom om skolen er tjent med et bredere spekter yrkesutøvere. I så fall oppstår en ny stillingstype som selvsagt skal ansettes i

Det høres kanskje besnærende ut å prøve å løse problemet med lærermangel i skolen med å bruke fagskolene til å kvalifisere «lettlærere». Men særlig gjennomtenkt er det ikke, skriver Thor Åge Bergan på utdanningsnytt.no i et svar til mitt leserbrev i Utdanning 18/2014. Jeg skal være den første til å innrømme at for- slaget om et nytt profesjonsnivå som jeg i mangel av noe annet kaller «lettlærer», ikke er gjen- nomtenkt. Jeg er en ordinær ungdomsskolelærer. Selvsagt kan ikke jeg alene utrede ett nytt nivå av lærerkrefter i grunnskolen. Det jeg merker meg fra praksisfeltet, er at skolen alltid har akseptert bruk av ukvalifisert arbeidskraft til noen oppgaver. Vi står foran en kompetanseheving til femårig utdanning for å bli lærer og en stor utskifting av lærerkreftene grun- net pensjonering. Jeg er redd det blir for få voksne i skolen. Mitt innspill dreier seg om å drøfte hvordan en i framtiden organiserer og eventuelt differensi-

Arne O. Walbye | adjunkt i ungdomsskolen

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

50 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015