Utdanning nr. 2 - 2015

Kronikk

Ny friskolelov?

Skolepolitikk for kommersielle eiere

Regjeringens forslag til ny friskole- lov har et oppsiktsvekkende fokus på at nyskaping og pedagogisk utvikling skal foregå under private eiere. Det er få private skoler som ikke kan komme inn under loven. Med dette frislippet vil det også åpnes for en stor andel kommersielle eiere, som vil kreve et omfattende tilsynsbyråkrati. Derfor bør forsla- get avvises. I stedet bør privatskoleloven supple- res med regler for «selveiende institusjoner» som i den danske friskoleloven, og skoleutvikling skje i fellesskolen. Den blåblå regjeringens forslag til ny friskolelov åpner for mer kommersiell skoledrift, på tross av regjeringens uttalte mål om at alle pengene skal komme elevene til gode. Høringsnotatet vitner om at de private eiere skal stå for framtidas blåblå skoleutvikling, mens den offentlige skolen holdes i et stramt test- og rapporteringsgrep. Det er ikke uventet at den blåblå regjeringen vil endre privatskoleloven av 2007. Sistnevnte repre- senterte som kjent den rødgrønne regjeringens endring av Kristin Clemets (H) friskolelov av 2003. Mens Clemets lov åpnet døren på vidt gap for kom- mersielle aktører i skolen, strammet de rødgrønne kraftig inn ved kun å tillate private aktører som representerer alternativ pedagogikk eller alterna- tivt livssyn. Det er denne motsetningen som igjen kommer til uttrykk. Regjeringen skriver at det viktigste for den er å styrke den offentlige skolen. Lovendringen begrunnes med at det er behov for økt mangfold og læring mellom skoler. Regjeringen bruker også menneskerettighetene som begrunnelse for frislip- pet av private skoler. Det er meningsløst i og med ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no Private skoler skal stå for skoleutvikling

at dagens privatskolelov tilfredsstiller kravene som menneskerettighetene setter. I et besnærende språk beskriver de blåblå sine visjoner om hva de nye private skolene skal bidra med innen skoleutvikling. Her skal åpenbart et kritisk publikum overbevises, og muligens signa- liserer dette også et håp om et bredt forlik i Stor- tinget. Med erfaring fra barnehagesektoren, og utvik- lingen i Sverige og Danmark, er det mest sannsyn- lig at forslag til ny friskolelov snarere vil bringe oss i retning av den nedslående utviklingen vi har sett i Sverige, med økt segregering og forskjeller, og risiko for skolekonkurser. Vetorett fjernes Regjeringen skriver at dens overordnete mål med lovendringen er å øke mangfoldet av private sko- ler. Det ønskes økt innovasjon, heter det, spesielt innen private yrkesfagskoler og såkalte profil- skoler innen realfag, idrett, språk, kunst, kultur, og eventuelt alternativ pedagogikk. Denne oppram- singen tyder ikke på at det skal legges opp til noen særlig restriktiv praksis overfor private interesser. Det må vel snarere betegnes som et frislipp for pri- vate, med departementets godkjenning som eneste reelle begrensning. Vertskommunens eller verts- fylkets vetorett, som vedtatt i den midlertidige lov til kunnskapsministeren (2014), videreføres ikke i forslaget. Så kan man spørre seg hvorfor regjeringen leg- ger opp til at innholdsmessig og pedagogisk skole- utvikling skal skje i privat sektor med fleksibilitet for metoder og timebruk, mens offentlig skole samtidig holdes i stramme tøyler under et stadig striktere måle- og testregime. De store visjonene regjeringen har for private skoler, kunne med for- del vært testet ut i den offentlige skolen, i samar- beid med skoleforskere og ansattes organisasjoner. Eller regjeringen kunne gitt den offentlige skolen mer rom til pedagogisk skjønn i tråd med formålet til opplæringsloven. I det hele tatt er det under sist- nevnte lov at skoleutvikling hører hjemme, ikke i privatskoleloven.

Helene Bank spesialrådgiver i For velferdsstaten

FOTO NINAHANSSEN

«Det er elevene som skal få tilbud, ikke selskaper som skal få tilgang til offentlige midler for en oppgave de allerede utfører.»

>

52 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015