Utdanning nr. 2 - 2015

Kronikk

«Regjeringens uttalte mål om at alle pengene skal komme elevene til gode, vil ikke realiseres med det lovforslaget som legges fram.»

Private yrkesskoler Regjeringen argumenterer med at private yrkes- skoler kan få nyttige tillegg gjennom samarbeid med privat næringsliv. Men allerede i dag er det omfattende samarbeid mellom bedrifter og offent- lige skoler. Det er ingen grunn til at private bran- sjeskoler, som eksisterer uansett, skal få sugerør ned i felleskassen. Det er elevene som skal få til- bud, ikke selskaper som skal få tilgang til offent- lige midler for en oppgave de allerede utfører. Vi må ikke glemme at opplæringsloven også har all- menndannende og samfunnsmessige formål, noe bransjeskolene ikke dekker. Når regjeringen vil løse opp den strikte oppde- lingen i teori og praksis, som kom inn med Hernes’ reformer på 1990-tallet, er det neppe noen som vil protestere mot det. Denne var altfor rigid fra star- ten. Den mer fleksible vekslingsmodellen kan med fordel brukes av offentlige yrkesskoler. Igjen, slike spørsmål bør knyttes til opplæringsloven, ikke lov om private skoler (i dette tilfellet yrkesskoler). Regjeringen ber om innspill fra høringsinstan- sene om private yrkesskoler også skal få anled- ning til å tilby 3. videregående trinn, dersom de ikke kan skaffe læreplass. Dette er helt menings- løst. Hvis ikke private kan skaffe lærlingplass, er regjeringens begrunnelse for rent private yrkes- skoler borte. Tre av Akademiets eiere har tjent 40 millio- ner kroner på to år, skriver Stavanger Aftenblad (6.12.2014.). Pengestrømmen ut av skolekonsernet har økt, selv om tilsyn i 2011 konkluderte med at de hadde tatt ut 12,6 millioner kroner som skulle vært brukt på elevene. Hvis regjeringen mener, som den skriver i høringsnotatet, at de offentlige midlene til skole i sin helhet fortsatt skal komme elevene til gode, er Akademiet og de andre skolene som har kommer- sielle eiere, gode å ha i minne. Det er disse loven skal stagge. Regjeringen foreslår å videreføre forbudet mot å ta utbytte. Men dagens privatskolelov går mye lenger enn et forbud mot «utbytte» (i snever regn- Kommersielle eiere gir kommersielle skoler

skapsmessig forstand). Et snevert «utbytteforbud» hindrer på ingen måte kommersielle eierinteres- ser i å ta verdier ut av skole- og velferdsvirksom- het. Det er avgjørende å skille mellom et snevert forbud mot utbytte og et bredt forbud mot å ta ut enhver form for fortjeneste. Utelukkende å regu- lere utbytte er meningsløst i en situasjon der det eksisterer mange andre måter å hente ut privat fortjeneste på. Dagens privatskolelov inneholder et bredt for- bud mot privat fortjeneste. Dette bør derfor ikke erstattes med en snever utbyttebegrensning, slik regjeringen legger opp til. Dagens lovtekst lyder slik: «(a) skolen ikkje kan gi utbytte eller på annen måte overføre overskot til eigarane eller deira nær- ståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd (b) skolen ikkje kan pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som til- hører skolens eigarar eller på annan måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle offentlege tilskot eller eigendelar fra elevane ikke kjem ele- vane til gode. Departementet kan gi nærare forskrift om for- bod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a.» I dagens lovverk ligger ansvar for presisering og oppfølging hos departementet. Slik bør det fort- sette, for å hindre at kommersielle eiere stadig fin- ner nye måter å omgå lovverket på. Regjeringens og/eller

«Tilsynet med sju skoler under Akademiet-konsernet krevde tre hele årsverk i det offentlige.»

54 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015