Utdanning nr. 2 - 2015

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

«Liberaliseringen fører til en omfattende sosial segregering etter kulturelle forhold og klasseforhold og til at de svakeste elever får minst.»

Mangfold eller eierkonsentrasjon? All erfaring tilsier at når kommersielle interes- ser kommer inn i våre velferdstjenester, vil de presse ut de ideelle, private aktørene. Vi ser alle- rede tendenser i denne retningen når Akademiet- konsernet tilbyr å etablere Montessori-skoler. En tilsvarende utvikling har vi også sett innen barne- hagesektoren i Norge, og skolesektoren i Sverige. I neste omgang skapes det store standardiserte kon- sern som markedsfører sine merkevarer overfor elevene. Regjeringen viser til erfaringer i andre nordiske land. Liberaliseringen i Sverige har ført til en dra- matisk vekst av kommersielle skoler, med store kapitalavkastninger, og forskjellene i skolen har økt det siste tiåret, under privatskolefrislipp. OECD advarer mot dette, som Aftonbladet skri- ver (2.12.2014). Liberaliseringen fører til en omfat- tende sosial segregering etter kulturelle forhold og klasseforhold og til at de svakeste elever får minst. Jeg skal ikke påstå at dette er regjeringens inten- sjon, men det kan veldig fort bli resultatet. Erfaringene i Danmark har til nå vært annerle- des. Her har de såkalt «selveiende» skoler domi- nert. Den danske friskoleloven krever at skolen ikke kan eies av noen, det er regler for foreldre- og lærerrepresentasjon i styrene, og styremedlemmer kan ikke motta honorarer. I forskrift til loven er det gitt mal for vedtekter, regnskap og tilskuddskon- troll. Dermed er det nesten umulig for kommersi- elle aktører å ta kontroll over skolene, og å legge opp til transaksjoner som det offentlige etterpå skal bruke omfattende ressurser på å avdekke. Sammen med de strikte formuleringene i vår privatskolelov når det gjelder formål, profitt, og at skolen bare skal drive med skole, kan krav om organisasjonsform etter dansk mal i stor grad bidra til å oppfylle regjeringens uttalte mål om at alle midlene skal gå til formålet. En slik løsning vil kreve færre ressurser til tilsyn enn dagens priva- teskolelov, og den foreslåtte nye friskolelov. Ikke-profitt kan nås med lærdom fra Danmark

forslag, der man heller gir presiseringer i loven, kan fort bli for rigid og utdatert til å hindre kom- mersielle eieres omgåelsesmetoder. Regjeringen åpner også for å la private selska- per drive en viss forretningsvirksomhet innen tilgrensende aktiviteter. Her ber regjeringen om innspill fra høringsinstansene om utbytteforbu- det også skal gjelde denne typen virksomhet. Med disse forslagene, og den snevre «utbytte»-regule- ringen, representerer den nye friskoleloven en de facto liberalisering av mulighetene for kommersiell skoledrift. For velferdsstatens notat «Kommersielle skoler i Norge» (Atle Forfang Rostad 2014) viser at når kommersielle aktører gis anledning til å etablere og eie skoler, ja da blir det kommersielle skoler. Regjeringens uttalte mål om at alle pengene skal komme elevene til gode, vil ikke realiseres med det lovforslaget som legges fram. Regjeringens nye friskolelov vil heller ikke bidra til å tette de smutt- hull som dagens kommersielle eiere har brukt for å sikre sin kapitalavkastning. Regjeringen foreslår imidlertid økte krav til inn- syn og dokumentasjon, samt en karanteneklau- sul ved alvorlige brudd på regelverket. Trusselen om sanksjoner og karantene kan muligens virke avskrekkende, men disse lovformuleringene er lite presise og vil bli vanskelige å håndheve juridisk. Det er også avgjørende at dagens lovtekst garan- terer at direktoratet kan sanksjonere private skoler og skoleeiere tilstrekkelig. Dersom regjeringen slipper til flere kommersi- elle skoler, vil også behovet for ressurser til tilsyn øke tilsvarende. Tilsynet med sju skoler under Akademiet-konsernet krevde tre hele årsverk i det offentlige. Krav om tilbakebetaling av offentlige tilskudd i 2013 har ført til en klage fra Akademiet og en forhandlingsprosess som har krevd enda mer ressurser. Kunnskapsdepartementet meldte i november 2014 at endelig avgjørelse i denne saken skulle komme innen utgangen av 2014. Avgjørelsen vil være en test på hvordan dagens privatskolelov fungerer, og gi viktig grunnlag for å forstå kom- pleksiteten i kommersiell skoledrift.

55 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015