Yrke nr. 1-2014

YRKE mars 2014 • 21

Katerina Aastrup Larsen (21) er glassblåserlærling ved Kongsfoss Glass i Åmot i Buskerud. Her viser hun fram noen av produktene sine

mye av æren for at hun kom til å velge denne utdannelsen. Larsen forteller at hun reiste rundt i forskjellige glasshytter, men det viste seg at det ikke var så lett å få noen lærlingkontrakt rett etter VG1. Til slutt støtte hun på muligheten å fortsette på videregående skole i et eget treårig glassblåser-løp. Dermed var det gjort og hun var i gang. Nå forbereder hun seg på å ta fagbrev til sommeren. Akkurat nå er hun opptatt med å lage et vakkert stett-glass som hun må ta ut og inn av ovnen ganske regelmessig for at glasset skal holde seg akkurat passe varmt til at hun kan bearbeide og forme det.

Temperaturen i glasset må holdes mellom 800 og 1200 grader. Arbeidet er hennes eget, men det er Geir Olsen som har laget designet til akkurat dette glasset. En gammel teknikk Geir Olsen forteller at glassblåsing er en gammel teknikk som det tar tid å bli god i. Selv har han drevet med dette i rundt 35 år. - Det krever masse øvelse for å bli en god glassblåser. Selv har jeg lært teknikken på Hadeland Glassverk og har senere arbei- det som assistent for en fransk glassblåser, forteller han. Olsen forklarer at glasset må

varmes opp til omkring 1200 grader for å kunne bearbeides. Han forteller at det viktigste instrumentet i denne prosessen, selve blåsepipa langt fra er noe moderne redskap. Den ble oppfunnet allerede i det 1. århundret. Glass er egentlig heller ikke noe annet enn kvartssand som smeltes og bearbeides ved høy temperatur. Dette har vært kjent og benyttet helt siden oldtiden. Kunsten er imidlertid å gi produktet en vakker form og få fram de ønskede fargene. - Ved hjelp av tilsetninger kan man oppnå de fargene man ønsker på produktet slik