Yrke nr. 1-2014

YRKE mars 2014 • 3

forsøk ernesten alltid vellykkede

Redaktørens Spalte

Første nr av YRKE i 2014 har stor geo- grafisk spennvidde. Reportasjene henter stoff fra Kautokeino i nord til Rwanda i sør, fra Sogn i vest til Hamar i øst. Innholdsmessig spenner Yrke fra spesial- undervisning på Kjelle, via voksenopp- læring i Hedmark til yrkesfaglærerstudiet på høyskolenivå. Vi skriver om glass- blåsere, botanisk design, ikt, industrime- kaniker, kjemi/prosess operatør, land- bruksopplæring og byggfag. Og denne gangen til og med om hvordan man går fram for å lage en god lærebok i norsk for yrkesfag. Yrkesopplæring er mangfoldig og nesten hvert eneste land på kloden har sin egen modell for hvordan yrkesopp- læringen skal drives. De 3 nordiske landene har 3 helt ulike systemer. Den norske 2+2-modellen finnes bare her i landet. Tanken om at alle ungdommer har lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring fram til yrkeskompetanse eller studiekompetanse, at alle fag tar like lang tid fram til fagbrev og at det offentlige finansierer læretida i bedrift gir et svært stabilt system som er lett å forstå og som er lite konjunkturavhengig. Men 2+2 modellen er under angrep . Modellen sies å være lite fleksibel og ha for mye teori i startfasen. Frafallet fra yrkesopplæringen er stort. Alternative modeller er TAF, Vekslingsmodellen og nylig lanserte NHO praksisbrev som søk- bart alternativ rett fra ungdomsskolen. Alle disse alternativene har mye for seg for bestemte grupper elever. TAF har eksistert i mange år og bevist sin beret- tigelse for de sterkeste elevgruppene.

Vekslingsmodellen likner veldig på den danske modellen for fagopplæring og vil helt sikkert fungere for de med sterk faglig motivasjon. Praksisbrev bør være et alternativ for de som blir henvist til det, da fungerer det fint. Men det blir selvsagt et problem dersom den ordinære skole- delen av 2+2-modellen sitter igjen med de elevene som er sterke nok til å komme inn på videregående, men uten særlig motivasjon for skolegang og uten faglig interesse. Det er ikke vanskelig å forutse at resultatene her vil bli heller labre og frafallet stort. Lærerne i disse klassene vil stå overfor enorme utfordringer. Skal lærerne i framtida belønnes etter presta- sjoner, og prestasjoner måles etter elevenes karakterer, vil det bli vanskelig å finne lærere som vil ta disse klassene. Det er viktig at myndighetene husker at forsøk og utprøvingsprosjekter nesten alltid er vellykkede. De bemannes med personale som gløder for akkurat dette, som derfor er villige til å stå på langt utover normal arbeidstid og som får de ressursene de trenger. Elevene er oftest også utvalgt til prosjektet. Men 99,9 % av skoletid, elever og personale skaper den ordinære hverdag i det ordinære verk- stedet og klasserommet med ordinære ressurser og ordinær timeplan. Det er resultatene som oppnås her, som gir utslag på PISA og andre tester, og som bemanner arbeidslivet i framtida. 10 000 YRKE har nå for første gang et opplag på over 10 000! Det er svært gledelig og viser at bladet i stadig større grad når ut til hele det yrkesfaglige miljøet i Norge.

Redaksjonen:

ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud

Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552 petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/ Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/

abonnement og annonser Hilde Aalborg

Telefon: 24 14 23 53 ha@utdanningsnytt.no

utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945

Opplag: 10 005 ISSN 1504-1905