Yrke nr. 1-2014

56 • YRKE mars 2014

FREMTIDENS FAG- OG YRKES- OPPLÆRING ER INTERNASJONAL

Tekst:kjersti skjervheim, siu

Med en budsjettmessig økning på omtrent 40 prosent sammenlignet med det tidligere EU-programmet LLP (pro- grammet for livslang læring), er Eras- mus + verdens største utdanningspro- gram. Totalbudsjettet på 14,7 milliarder euro gir mulighet for økt internasjonalt samarbeid i hele utdanningssek- toren. Fag- og yrkesopplæring står for en betydelig del av satsingen i Erasmus+ og utgjør rundt 25 prosent av det totale budsjettet. I programperioden fra 2014- 2020 vil over 4 millioner men- nesker i Europa kunne motta støtte til å studere og reise på studie- og arbeidsopphold i utlandet, herunder 650 000 lærlinger og elever innen fag- og yrkesopplæring. Erasmus+ leg- ger også til rette for videreutdan- ning av lærere og stimulerer til partnerskap mellom utdan- ningsinstitusjoner, bedrifter og organisasjoner. SIU - Senter for internasjonalisering av utdanning er ansvarlig for program- forvaltningen av Erasmus + i Norge. I programperioden fra 2014-2020 ønsker vi å styrke norske institusjoners del- takelse i europeisk utdanningssamarbeid som pådrivere i utviklingen av fag- og yrkesopplæringen. Sammenfallende mål Norges utdanningssamarbeid med EU er i dag av et betydelig omfang og tonean- givende for norsk utdanningspolitikk. I EUs utdanningsstrategi ‘Education and Training 2020’ er økt fleksibilitet i over- gangene mellom utdanning og arbeidsliv en overordnet samfunnsøkonomisk

målsetting. I strategien utpekes fag og yrkesopplæringen som en særskilt viktig utdanningssektor for å oppnå målsettin- gene om økt sysselsetting og økonomisk vekst i EU-landene. Den norske satsin- gen på styrket yrkesretting og fleksible læringsveier i fag - og yrkesopplæring

nale og europeiske målsettinger om økt utdannings- og arbeidsmobilitet. Hvordan skal dette gjennomføres i prak- sis? Tre sentrale elementer i virkemiddel- apparatet er: Europass, EQF og ECVET. Allerede i 2004 innførte EU Europass som et verktøy for dokumentasjon av læringsutbytte. Ved bruk av Euro- pass kan kompetanse dokumenteres ved å beskrive det den lærende vet eller kan gjøre som resultat av en læringsprosess. I Norge brukes Europass i dag som et tillegg til vitnemål eller fagbrev når man søker jobb eller utdanning utenlands, og til å dokumentere læringsutbytte for elever som drar på utveksling til Europa. Slik har Europass bidratt til å sikre synlighet av kompetanse på tvers av landegrenser, men etterhvert som EQF og ECVET utvikles kan det i økende grad eksperimenteres med sammenligning og anerkjenning av kompetanse i et bredt spekter av læringsarenaer. I 2011 fikk Norge etablert et na- sjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som beskriver læringsutbytte og nivåer i hele det norske utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning. Når de nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene integreres i det europeiske kvalifika- sjonsrammeverket EQF (European Qualification Framework) vil det også bli mulig å sammenligne kvalifikasjoner i alle EU/EØS-land. Slik vil det bli det lettere å sammenligne kompetanse på tvers av utdanningsnivå og landegrenser. European Credit system for Vocational Education and Training, ECVET, er et krediteringssystem for yrkesrettet utdan- ning og opplæring der enkeltindivider

Regjeringen følger opp den offensive satsingen på yrkesfagene som ble lagt frem i stortingsmelding nr. 20 ‘På rett vei’ i fjor. Satsingen gjenspeiles i Sundvolden- plattformen der styrket yrkesretting, hyp- pigere veksling mellom skole og praksis og større fleksibilitet går igjen. I januar 2014 lanserte EU sitt nye utdanningsprogram, Erasmus+. En viktig satsing i programmet er å myke opp overgangene mellom utdan- ning og arbeidsliv. Hvordan kan deltagelse i europeisk utdanningssamarbeid styrke yrkesfagene nasjonalt?

er altså i stor grad sammenfallende med europeisk utdanningspolitikk. Felles rammer Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i et eget europeisk samarbeid om fag- og yrkesopplæring. Målet er å sikre utdan- nings- og arbeidsmobilitet gjennom felles rammeverk for å gjenkjenne og overføre kompetanse på tvers av lande- grenser og utdanningsnivåer. Rammever- ket er basert på læringsutbyttebeskrivel- ser i stedet for utdanningslengde og pen- sum. Fordi læringsutbyttebeskrivelser gir et bedre grunnlag for å gjenkjenne og sammenligne kompetanse anses de som egnede verktøy for å iverksette nasjo-