Yrke nr. 1-2014

60 • YRKE mars 2014

hvordanHEVE statusen til yrkesfag?

Gjennomføring og resultater i videre- gående opplæring kan i stor grad predikeres gjennom de resultatene elevene har med seg fra grunnskolen. Når gjennomføringen på yrkesfag ligger langt under tilsvarende i studiefor- beredende program, henger det nøye sammen med at gjennomsnittseleven som begynner på yrkesfag, har lykkes dårligere i grunnskolen. Dette søker- mønsteret er svært gammelt, og ingen av utdanningsreformene som er gjenn- omført de siste 50 åra ser ut til å ha ført til særlig endring. Selv om denne fordelingen av elever mellom allmennfaglig og yrkesfaglig videregående opplæring går igjen i mange land, er det likevel store for- skjeller mellom landene. Særlig i land med sterke lærling-systemer og godt utbygget polyteknisk høyere utdan- ning, tiltrekker yrkesfagene seg både en større andel av elevene og flere med gode resultater fra grunnskolen. I disse landene tar også arbeidslivet et større ansvar for opplæringen, både organisatorisk og ressursmessig, både på videregående og høyere utdannings nivå. I disse landene er bidragene fra det offentlige til lærling-utdanningene langt lavere enn i Norge; et lite apropos til den nettopp vedtatte økningen av lærling-tilskuddet her i landet. Jeg tenker selvfølgelig først og fremst på yrkesfaglig utdanning i Tyskland, Østerrike og Sveits, selv om også Danmark og Finland har noen av de samme kvalitetene. Det kan se ut som at disse landene i større grad enn vi klarer å rekruttere både de søkerne som har yrkesambisjoner på fagbrevnivå, og de som ønsker seg en teknisk høyere

forbunds kommentaren medansvar for opplæringen bidrar også til at bransjer som ikke er beredt til å utdanning. Og fordi opplæringen er så nært knyttet til arbeidslivet, er over- gangen fra opplæring til arbeid enklere, på begge nivåer. Arbeidslivets store

disse tiltakene tar tak i det grunnleggen- de rekrutteringsspørsmålet. Tvert imot, man skyver frafallsproblemene foran seg ved å senke de faglige kravene og definere alle som fullfører med fagbrev som generelt studieforberedt. Å definere alle som fullfører med fagbrev som generelt studieforberedt, undergraver dessuten tiltaket om dobbelkompetanse. Så lenge yrkesfag fortsatt mottar en mye større andel av elever med svake karakterer og dårlig motivasjon enn på studieforberedende, vil de ulike bransjene og bedriftene fortsatt søke å utnytte alle muligheter til å sile ut de beste søkerne. Det har de gjort lenge ved overgangen mellom skole og lærebedrift, og de vil kunne komme til å utnytte vekslingsmodeller på samme måte. Og mytene om motsetningen mel- lom såkalt praktiske og teoretiske fag, og om at «har du det ikke i hodet, så har du det i henda», vil fortsette å leve i beste velgående. Vi må alle bidra til å avlive slike myter. De såkalte teoretiske og akademiske fagene eller yrkene, er for det aller meste profesjonsfag, eller avanserte håndverksfag. De bygger på forskning, men det gjør de tekniske fagene i minst like stor grad. Forskjellen handler mer om at ulike fag og yrker i ulik grad er avhengig av et abstrakt profesjonsspråk. Rekrutteringen til yrkesfaga blir ikke bedre av å signalisere lavere krav. Tvert imot, man skal stille høye forvent- ninger, lage klare veier over i høyere utdanning, men med minst de samme kravene for inntak som for resten av systemet.

Terje Skyvulstad er nestleder i Utdanningsforbundet

ta ansvaret og gi de ferdige kandida- tene jobb og status i form av et rimelig lønnsnivå, blir utelukket av systemet. Stortingsmelding 20 fremmer forslag om flere vekslinger mellom opplæring i skole og bedrift fram til fag-/svenne- brev. Det støtter Utdanningsforbundet. Det kan gi elevene/lærlingene både bedre forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis, og det kan bidra til å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv generelt. Vi støtter også forslaget om å gjøre det lettere å oppnå både yrkeskompetanse og ge- nerell studiekompetanse. Men ingen av