Yrke nr. 1-2014

YRKE mars 2014 • 65

som tilsvarer landets åtteårige grunnskole, forteller Skeie. Bør prioriteres Ungdomssentrene blir spesielt viktige for de som ikke har mulighet til å følge landets skolesystem på grunn av språk, alder eller at de ikke har fått skolegang tidligere. - Systemet må være fleksibelt, vi jobber med en gruppe der mange er forsørgere. Derfor har vi også barnehager på sentrene. På sentrene i Kivu-provinsen i Kongo har de for eksempel fri på onsdager da det er markedsdag. Hvilke yrkesopplæringskurs som tilbys varierer, vanlige fag er murer, frisør, søm og snekker. Elevene får praksis på skolen eller i en bedrift i lokalmiljøet. - En viktig del av programmet er entre- prenørskap, de lærer det som trengs for å starte egen bedrift. I løpet av året dannes det grupper som samarbeider. Mange av disse gruppene fortsetter å jobbe sammen etter at kurset er slutt. Vi tilbyr også opp- følging av de nyoppstartede bedriftene, sier Skeie. Det er et mål at myndighetene godkjenner kurset, og gir elevene et offisielt sertifikat når de er ferdige. Det har de gjort i Kenya. Undersøkelser fra Dadaab viser at de med utdanning har langt større sjanse til å komme i arbeid. 60 prosent av de som har fullført kurset bruker kunnskapen sin to år etterpå, og har klart å forbedre levefor- holdene. En annen positivt bieffekt er at konfliktnivået blant de unge går ned. Det eneste problemet er at det er for få slike tilbud. Som generalsekretær i Flykt- ninghjelpen, Jan Egeland, sa på en kon- feranse om utdanning og konflikt i høst: «Når det gjelder utdanning i konflikt- områder er det ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en stor forskjell. Alt handler om prioriteringer.»

på prioriteringslisten for barn og foreldre på flukt, sier Skeie. En ny rapport fra Unesco viser at halv- parten av de 57 millioner barn i verden som ikke får utdanning oppholder seg i konfliktsoner. Flyktninghjelpen mener det er behov for å prioritere utdanning for barn i kriseområder. Men selv om det globale målet er at 4 prosent av all nødhjelp skal gå til utdanning er det nå kun 1,4 prosent. Støtten har sunket de siste årene. Utdanning i nødhjelp Skeie håper at donorene etter hvert får opp øynene for hvor avgjørende utdan- ning er. I stedet for å sette behov opp mot hverandre, eksempel skolegang versus medisiner, burde en se det store bildet. Før vi går videre for å høre mer om YEP-kursene, kommer Skeie med gode argumenter for hvorfor utdanning er en så viktig del av nødhjelp. Nødhjelp betyr å gi livreddende assistanse, men nødhjelpen skal også gi beskyttelse og lindre nød for de som er berørt av konflikt. Mennesker på flukt er trukket ut av alle rutiner og normalitet, utdanning gir en kjent, trygg struktur. Barn på flukt har opplevd krig, mange har mistet foreldrene, skolen kan være et sted hvor de kan bearbeide traumer. Skolen beskytter barna mot tvangsrekruttering og overgrep og gir livreddende informasjon, for eksempel hvordan unngå miner. Når en er på flukt er det vanskelig å få håp for framtiden. Det bidrar utdanning til. Ikke minst er utdanning en rett alle barn og unge har. - Det ideelle er å få barn og unge inn i det formelle skolesystemet, men i mange land lar det seg ikke gjøre. Vi utvikler derfor alternative og fleksible utdan- ningsmodeller i samarbeid med utdan- ningsdepartementet. I Sør-Sudan har vi for eksempel utviklet et fireårig skoleløp

Kakuma flyktningleir, nord i Kenya