Utdanning nr 17 - 2014

Hovedsaken LEDIGE STUDIEPLASSER

Grunnskolelærerstudentene vil undervise de eldre barna framfor de yngste. Én av seks studieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn står tomme. I nord er over halvparten av studieplassene ledige.

TEKST OG FOTO TorkjellTrædal

Halvparten av plassene står tomme

Blant de blålilla seteradene i et nesten tomt auditorium ved Universitetet i Nordland sitter Kristine Lund Klippenvåg, Anja Almås Tangeraas og Liselotte Karlstad. Liselotte er student ved grunnskolelærerutdanninga for 1.–7. trinn, mens Anja og Kris- tine skal bli lærere på 5.–10. trinn. Dagens forelesninger er over, og nå diskuterer de tre hvordan de kunne fått flere studenter til å ta lærerutdanninga i Bodø. De tuller med at det omtrent er like ensomt i auditoriet under forelesningene til Liselotte som nå når de sitter her helt alene. De ler litt. Men litt alvor ligger det bak spøken også. – Det er synd det er blitt sånn. Her i nord er det skoler med én lærer og én klasse. Da er det nok kanskje behov for lærere med bredde framfor dybde, sier Liselotte. Tall Utdanning har hentet inn, viser nemlig at flertallet av grunnskolelærerstudentene i Norge velger 5.–10. trinn, med spesialisering i enkelte fag, framfor faglig bredde og undervis- ning av de minste barna i skolen. – Jeg tror kanskje ikke folk har satt seg ordentlig inn i valget før de velger mellom 1.–7. og 5.–10. trinn, sier Kristine. – Nye studenter velger nok større faglig dybde og valgfrihet. Man kan velge bort fag på utdanninga for 5.–10. trinn. Det kan man ikke ved 1.–7. trinn, fortsetter Liselotte. Også Anja er enig i at det kan være en av årsakene. – Det kan også ha med status å gjøre. Jobben som lærer på 1.–7. trinn blir sett på som et omsorgsyrke, selv om det ikke er riktig. Det er ingen tvil om at barna på barnetrinnet trenger gode lærere, sier hun. Mange studieplasser står ledige Utdanning har kartlagt hvor mange som studerer på sitt første studieår ved grunnskolelærerutdanningene (GLU) i Norge. Sam- menligner man antallet studenter med planlagte studieplasser, viser tallene følgende: • Rundt én av seks studieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn står ledige. I overkant av 1200 studenter studerer i dag ved de rundt 1500 studieplassene som utdanner lærere til de minste skolebarna. • Mens store byer somOslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim fyller opp studieplassene for begge grunnskolelærerutdannin-

gene, har enkelte høgskoler og universiteter svært få studenter på 1.-7.-utdanningene. Rekrutteringsproblemene er størst i Nord-Norge, der over halvparten av studieplassene står ledige. • De fleste studiestedene har nok studenter til 5.–10. trinn. Mange steder er det også flere studenter enn planlagte studie- plasser ved denne utdanningen, og det gjør at det på landsbasis er fullt hus med lærere på utdanningene for mellom- og ung- domstrinnet. Tallene ble hentet inn fra de ulike høgskolene og universite- tene i midten av september og gjelder i hovedsak de ordinære campusutdanningene. Mister viktig kompetanse Forskjellen mellom de to studieløpene oppstår til tross for at det er minst like mange primærsøkere til 1.–7. trinn som til 5.–10. trinn på landsbasis. Med andre ord takker mange stu- denter nei til studieplassene de blir tilbudt ved utdanningene for 1.–7. trinn. Elaine Munthe er leder for Følgegruppen for lærerutdan- ningsreformen, som har som oppgave å følge utviklingen (av GLU) etter at den gamle allmennlærerutdanningen ble delt i to ulike grunnskoleutdanninger i 2010. Hun er også dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger, som bare har fylt opp litt over halvparten av studieplassene ved 1.-7.-utdanningen. Munthe sier følgegruppen har påpekt problemet med at færre velger 1.–7. trinn etter oppdelingen av grunnskolelærerutdanningene. – Skjevfordelingen er en alvorlig utfordring. Det er viktig at det tas grep for å rette opp i den. Dette gjelder både skjevforde- ling innen hver utdanning, men også fordeling av kvinner og menn på utdanningene. Munthe mener skolen går glipp av avgjørende kompetanse. – Studenter som velger 5.–10. trinn, vil ikke være kvalifi- serte til å undervise på 1.–4. trinn. Denne spesialkompetansen er særdeles viktig for elevene og skolene. I likhet med studentene i Bodø tror Munthe at en av årsakene til at flere ønsker seg til 5.–10. trinn, kan være at de får mer valgfrihet under studieløpet. Hun tror også at studenter tror 1.–7. trinn er et mindre fleksibelt valg. Munthe påpeker imidlertid

«Skjev- fordelingen er en alvorlig utfordring.» Elaine Munthe leder for Følgegruppen for lærerutdannings- reformen

14 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014