Utdanning nr 17 - 2014

Ministeren vil bidra til å øke søkertallene Det er bekymringsfullt at det ikke er flere kvalifiserte søkere til 1.-7.-utdanningene, mener kunnskaps- ministeren.

den gamle allmennlærerutdanninga var, i og med at den krever to utdanningsløp. Det krever store institusjoner med bredt opptak. Jeg kan tenke meg mer samarbeid med andre studiesteder når det gjelder organisering og innhold. En tanke kan være at man ikke har begge utdanningene på samme sted, mener Johnsen. Men først og fremst tror Johnsen at studentene kunne vært tjent med en konkret endring det før- ste året. – Vi ønsker oss et felles første studieår. De som vurderer begge utdanningene, kan dermed gjøre et mer reflektert valg etter et år som er felles for begge grunnskolelærerutdanningene. Det er ikke alltid så lett for en 18-åring å velge, fastslår Johnsen. Leder for følgegruppen, Elaine Munthe, sier de ikke har tatt stilling til et felles første studieår ennå. – Vi er klar over at mange tar til orde for det, men det er langt fra sikkert at det vil rette på skjevfordelingen. Det kan være det bare utsetter forskjellene ett år og dermed medfører et år min- dre spesialisering rettet mot trinnene. – Ond spiral Studentene ved grunnskolelærerutdanningene i Bodø synes imidlertid forslaget om felles første studieår er en god idé. – Et felles første år der man sammen går inn på klasseledelse og pedagogiske fag, kan gi et mer reflektert valg. Jeg har snakket med flere som sier de ikke tenkte så mye over valget og at de i ettertid gjerne ville valgt 1.–7. trinn i stedet, forteller Anja. – Og hadde man hatt felles pedagogikk det første året, kunne man kanskje få enda mer tid til faglig dybde og undervisning i spesifikke fag senere i utdanningsløpet, legger Kristine til. De tre studentene, som engasjerer seg i Peda- gogstudentene i Utdanningsforbundet, har også andre forslag de mener kan gjøre grunnskole- lærerutdanninga mer populær. – Man må løfte statusen til yrket. Å gi bedre lønn vil også kunne hjelpe, tror Anja. – Man kan også informere enda bedre utad om hvordan de to utdanningene skiller seg fra hver- andre, mener Liselotte. Anja, Liselotte og Kristine er fornøyde med utdanninga si, selv om den foreløpig ikke klarer å fylle alle studieplassene med nye lærerstudenter. – Vi har det fint, vi som går her! Vi blir hørt og har god kontakt med ledelsen. Det jobbes for å gjøre det bra å være student. Vi får tett oppfølging fra universitetet, sier Kristine. – Men det er klart det er ulemper ved at stu- dieplassene ved min utdanning ikke fylles opp. Få studenter fører for eksempel til færre valgfag. Og få valgmuligheter fører igjen til færre studenter. Det kan bli en ond spiral sånn sett, tror Liselotte. Flere studenter burde ta del i det gode miljøet de opplever ved grunnskolelærerutdanninga, mener de. Og jobbmulighetene er også gode i nordnorske kommuner, som skriker etter nye lærere, mener Anja. – Vi ønsker oss flere medstudenter.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Utdanning at han synes det er bekymringsfullt at det ikke er flere kvalifiserte søkere til utdan- ningene for 1.–7. trinn. – Vi vil trenge mange og gode lærere i årene fremover. Læreryrket er et av samfunnets aller viktigste, og vi vil jobbe videre med å styrke søkingen til dette studiet, sier Isaksen. – Hvordan skal dere klare det? – I Lærerløftet har vi lansert en rekke tiltak, som har det til felles at de over tid vil styrke yrkets posisjon og gjøre utdanninga mer attraktiv. Vi vil blant annet innføre karrièreveier i skolen, så man ikke må gå ut av klasserommet for å rykke oppo- ver, svarer ministeren. Og ikke minst mener Isaksen at de nye karak- terkravene vil bidra. – Å heve karakterkravet for å komme inn vil isolert sett føre til at færre er kvalifiserte til en lærerutdannelse, men det er viktig å sende et sig- nal om at dette er et yrke for de beste studentene. Det er dessuten sannsynlig at strengere opptaks- krav vil føre til mindre frafall underveis i studiene. – Blant andre Universitetet i Nordland har mange søkere som ikke engang er kvalifisert i henhold til dagens krav. Vil ikke høyere krav føre til at enda færre er tilgjen- gelige for læreryrket? – På kort sikt kan man si det. I 2005 innførte man karakterkrav i lærerutdanningen, noe som førte til at det ble færre kvalifiserte søkere. Men noen år senere hadde antallet kvalifiserte søkere igjen økt og stabilisert seg på det gamle nivået. I tillegg vil regjeringen påse at studiestedene tilbyr et forkurs i matematikk slik at elever med for lav mattekarakter har mulighet til å komme inn ved å bestå en eksamen. – Men har man tid til å ta høyde for en periode med færre søkere, dersom framtida med prekær lærermangel nærmer seg? – Ja, Regjeringen har vurdert dette. Vi tror den samlete strategien vil gjøre lærerutdanningen og læreryrket mer attraktivt på sikt. Kunnskapsministeren vil foreløpig ikke si om det kan være lurt å slå sammen de to grunnsko- lelærerutdanningene. – Det er et interessant forslag, men ikke noe vi vil ta stilling til nå.

FOTO KUNNSKAPSDEPARTEMENETET Torbjørn Røe Isaksen

17 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014