Utdanning nr 17 - 2014

Reportasje

Lever med ny lever

Leveren som renser kroppen til MichaelWatters (44), har fungert perfekt i åtte år. Prognosene er meget gode for at den vil vare heleMichaels liv. Til daglig er Michael i full jobb som lektor og rådgiver ved Blindern videregå- ende skole i Oslo. Han underviser blant annet på et engelskspråklig interna- sjonalt tilbud ved skolen. – Jeg er irsk og kom til Norge på grunn av en søt og smart dame, forteller han på godt norsk, med en antydning til aksent som avslører opprinnelseslan- det. Sammen med sin kone har han i dag tre barn. Da han ble syk, hadde de to. Uhelbredelig Allerede i 20-årene hadde Michael en del smerter i siden uten at noen fant ut hva som feilte ham. – Jeg fikk blant annet betennelse i galleblæra og ble sykere og sykere. Den ekstreme utmattelsen var det verste. Jeg klarte ingenting og ble sykemeldt. Det skulle vise seg at Michael hadde primær skleroserende kolangitt (PSC). Det er en uvanlig sykdom, men en av de vanligste leversykdommene. – Hvorfor noen av oss får PSC, er ikke kjent. Det finnes ingen behandling for tilstanden, så det ble tidlig klart at dersom jeg skulle overleve, måtte jeg få en ny lever. Michael sto kun noen uker på venteliste før han ble trillet inn for å få en ny. Dårlig film I og med at Michael er en høy mann, er det lettere å finne donor til ham. Han kunne motta en lever fra ulike personer. Leveren vokser og tilpasser seg. – Jeg var ute av senga allerede dagen etter operasjonen. Etter fire-fem uker ble jeg utskrevet. Mens jeg var på sykehuset, var jeg på treningsrommet en tur. Der var det en annen som også trente. Han hadde fått nytt hjerte, men jeg spurte han ikke om hvilken dag han hadde blitt operert. Sjansen er stor for at han hadde fått organ fra samme donor. Donorens pårørende får vite hvilke organer som er benyttet, og om transplantasjonen(e) var vellykket, men ikke hvem som har fått dem. – Jeg fikk et helt nytt liv, det er som i en dårlig film. Bare det å kunne gå opp en trapp og orke å leke med barna. Helt himmelsk. Takknemligheten til donor og hans familie er stor. Jeg fikk en sjanse til å forandre perspektiv i livet. Vanskelig valg Hva som er viktig og ikke så viktig, har blitt tydeligere for Michael. – Det er nyttig for meg som rådgiver når unge mennesker kommer og ber om mitt råd. Det føles ikke naturlig å fortelle det til elevene, men jeg prøver å formidle at ikke alt er like viktig. Med tre barn er det ikke lett å unngå bakterier. Immunforsvaret til Michael er nedsatt på grunn av medisinene han tar for at kroppen ikke skal støte bort leveren. – Jeg er lenger forkjølet enn andre, men det er umulig å leve et vanlig liv og unngå bakterier. Hvilket liv ville det ha vært. Når det er snakk om barn, er det alltid foreldrene som tar valget om orga- nene skal doneres eller ikke. Michael har selv tre barn. – Jeg respekterer både de som sier nei og de som sier ja. Det er et tøft valg en helst ikke vil tenke på, men jeg er ikke i tvil. Vi som foreldre ville sagt ja.

Arret nederst på siden er det eneste som vitner om den store operasjonen som ga Michael Watters anledning til å leve videre.

34 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014