Utdanning nr 17 - 2014

Striden om de danske lærernes arbeidstid kulminerte med en fire ukers lærerlockout. ILL.FOTO FREDHARALDNILSSEN

privatpraktiserende lærere som fulgte den auto- ritære linja. Søren Vinzent, som tok fatt på lærergjerninga i 1966, sa ti år seinere at han ikke kunne overleve som autoritær lærer og forsøkte å endre undervis- ninga. – Men elevene mine ble like gode og dårlige som alle andre. Vi måtte derfor organisere oss – både med hensyn til undervisninga og arbeidsvil- kåra, sa Vinzent. I 1980-åra uttalte DLFs landsmøte at regjeringas djupt beklagelige holdning til skolen måtte føre til at lærerorganisasjonen ble tvunget til å si fra seg ansvaret for utviklinga av folkeskolen. I 1990-åra ble det verre. Da rammet ny arbeids- tidsavtale, kommunalisering og lesesjokket skolen som en tsunami. Det var lærere som nærmest måtte utøve sivil ulydighet for å kunne organisere hva de mente var god undervisning, går det fram av boka. I delen av boka som tar for seg første tiåret etter årtusenskiftet, slipper Thejsen unge kvinnestem- mer til. Xenia Kofoed Nielsen (født 1982) forteller at når hun er i private selskaper, forteller hun med stolthet at hun er lærer. – Det er folk trøtte av å høre, for de mener å vite bedre. Men så forteller jeg om hvor fascinerende og utfordrende lærer- jobben er, sier Koefod Nielsen. Boka kan leses online på nett eller lastes ned fra folkeskolen.dk/549030.

I 2012 startet rabalderet igjen. Regjeringa og KL (tilsvarende det norske KS) inngikk en hemmelig avtale om et framstøt for enda mer kontroll med lærernes arbeidstid. DLF fikk ikke innsyn i avta- len, noe som hissa opp en samla lærerstand. Den danske Sivilombudsmannen mente imidlertid at myndighetene ikke gjorde noe juridisk galt, men stempla «krumspringet» som uheldig. Først etter at boka gikk i trykken, fikk forfatter Thejsen innsyn i KLs avtale med regjeringa. Han nøyer seg dermed å gjengi at KL-lederen mente at

lærernes arbeidstidsavtale var en anakronisme som sto i vegen for skolens utvikling. I boka foretar Thejsen et 50 års tilbakeblikk på dansk skole ved å la ulike skolestemmer fra hvert av de fem tiåra slippe til. Eldstemann forteller hvordan det var å være lærer på 1960-tallet: – Da var vi begeistra og arbeidet seriøst med den nye pedagogikken. Vi trodde på den nye, spen- nende skole og ville lage en bedre skole enn, vi sjøl hadde gått i, sier veteranen Ib Holdt, som begynte som lærer i 1959. Han forteller at det fortsatt var

ØNSKER DU Å MOTTA UTDANNINGS NYHETSBREV? GÅ INN PÅ UTDANNINGSNYTT.NO OG MELD DEG PÅ!

39 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014