Utdanning nr 17 - 2014

Debatt

Til «Øystein Djupedal vil skjerpe voksnes ansvar når barn mobbes» på utdanningsnytt.no/23914

Voksnes ansvar når barn mobbes

stede. På den skolen fulgte de Dan Olweus-programmet. Også i barnehage er tendensen til stede. Barn lærer av dårlige vok- senmodeller. Man må også der gripe inn, på en annen måte selvfølgelig. Veldig fint å få dette opp på et høy- ere nivå!

Voksne bagatelliserer elevers opplevelse av mobbing, viser norsk og internasjonal forskning. En lov- endring må til for å ansvarliggjøre de voksne, mener leder for mob- beutvalget, Øystein Djupedal, ifølge utdanningsnytt.no. Jeg er helt enig i at dette haster. Mobbing foregår overalt, blant barn, ungdom og ikke minst voksne. Når man ikke griper inn som voksen, betyr det egentlig at mobberen får full aksept for sin adferd. Jeg har selv fått erfare fra tiden med barn i grunnskole at mobbing foregikk mest der lærer var til Å få bukt med mobbing er et stort og viktig arbeid. Ingen skal måtte grue seg for å gå på skolen og være redd for hva de møter. La det være helt klart! Når det gjelder søkelyset på mob- bing i skolen, er jo oppsummeringen etter ti års arbeid dyster. Antall saker går ikke ned. Jeg er dessverre ikke veldig overrasket. Hva har barn og ungdom vært opptatt av i disse årene? Voksne «moromenn og -kvin-

Grethe Hansen

Når man ikke griper inn som voksen, betyr det egentlig at mobberen får full aksept for sin adferd, påpeker innsenderen. ILL.FOTO BOMATHISEN

Ansvar for mobbing

Forbud og påbud om det ene eller andre tiltaket har jeg mindre tro på. Det er kun én samstemt voksen- verden, der det vises i praksis at voksne står opp for hverandre, der ungdommen lærer av de eksemplene vi er, mobbingen kan bekjempes. I dette arbeidet ønsker jeg oss alle lykke til. Vi har en stor jobb foran oss.

OK, og dermed indirekte viser «våre» barn og unge at dette er OK! Vi forlanger at barna våre skal gjøre hva vi sier er rett, men ikke gjøre det vi gjør! Det er så lett å si at skolen skal gjøre «dette og hint». Før samfunnet rundt skolen tar dette på samme alvor som skolen gjør, vil vi dessverre ikke komme mobbingen til livs. Sko- len skal fortsette å jobbe med dette, kanskje mer eller på andre måter.

ner» som i beste sendetid og i alle kanaler og plattformer mobber, sji- kanerer, krenker og stemmer ut den de ikke liker. At dette er «bare på tull», «en lek», «bare på TV» og så videre, hjelper ingen ting, eller i beste fall litt. Det som likevel er sikkert, er at det er de voksne som behandler folk på denne måten! Hvor er «vi» voksne som ved å la oss underholde og bruke disse mediene anerkjenner dem som

Terje Lauvdal

Hva med mobbernes foreldre?

konfliktsky at veien til seriøs hjelp bør gå utenom dem. Jeg håper dette kan organiseres innen rimelig tid, når det nå skal tas noen grep.

Jeg er pensjonist nå, og er glad for det, med tanke på alle de gangene jeg fikk svie i magen av å være hjelpeløs når det gjelder mobbeproblemet. Det må åpnes en «dør» videre for at lærerne kan vite at seriøs hjelp i en mobbesak er innen rekkevidde. Det finnes skoleledere som er så

Da er det vanskeligst å være lærer til et mobbeoffer. Sommor gikk jeg til skolen og ba om å få snakke med mobberen, og det fungerte fint. Men når mobberens foreldre mener det er gatens justis som skal virke, eller hvis de smiler og støtter sitt barns «spisse albuer», er læreren hjelpeløs.

En forskrift om sanksjoner mot for- eldre som ikke tar ansvar når deres barn utfører ondsinnet atferd mot medelever, må til hvis skolen skal komme lenger med mobbeproble- met. Som både mor og lærer har jeg flere ganger møtt foreldre som ikke er interessert i å bidra til at barnet deres slutter med uønsket atferd.

Ragna T. Haakstad

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

44 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014