Utdanning nr 17 - 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Utland

Dyster framtid for krimtartarene

sier og hva de gjør, er to forskjel- lige ting. Det burde være grundig illustrert det siste året, for dem som vil se.

Kiev og Krim-tartarer. Tartarene har vært deportert før, under Stalin. Tartarene boikottet også de lokale «valgene» på Krim 14. sep- tember, noe som gjør dem enda mindre populære blant halvøyas nye herskere. Hva russiske myndigheter

ter skulle respekteres, så her er det langt mellom liv og lære. Enda mer drastiske er uttalelser fra samme hold om at de som ikke aksepterer anneksjonen, kan bli deportert. Trusselen må være rettet mot ukrai- nere som er lojale mot regjeringen i

22. september kom uttalelser fra de nye prorussiske «myndighetene» på Krim om at tartarenes selvstyreor- gan, Mejlis, ikke eksisterer. Under Krim-krisen i vår kom president Vladimir Putin med klare løfter til krimtartarene om at deres rettighe-

Nils Tore Gjerde

Språk

P3 har ein rar måte å fremme dialektar på

sommå frigjerast. Når det i staden for er solide bydialektar som vert røysta fram i kåringa, lovar det godt for dei dialektane som fortener ei oppreisning.

respekt enn dei har gjort i denne saka. Om vi skal trekkje fram noko posi- tivt, må det vere at vi ser at dei dia- lektane som tradisjonelt har vore sett på som stygge, ikkje har nådd fram i kåringa. Det er til dømes dialektane frå Toten og Fredrikstad, altså dia- lektar frå Austlandet som skil seg frå Oslo-dialekt. Slike dialektar er dei siste i Noreg

uttrykke lokalidentiteten sin på, og er noko djupt personleg. Når dialektane vert sett i eit negativt lys, går dette òg utover lokalidentiteten og råkar på eit per- sonleg plan. Alle dialektar har ein ukrenkjeleg eigenverdi. Difor bør ein vere varsam med å rangere dei etter subjektive oppfatningar. NRK P3 burde vise meir

NRK P3 har dei to siste vekene hatt ei kåring for å finne den «verste» dialekten i Noreg. Målet med kåringa skal vere å fremme dialektar på ein artig måte, og få lyttarane og lesarane engasjerte i saka. Norsk Målungdom stiller seg skeptiske til framgangsmåten. Dialektar er ikkje berre ulike måtar å snakke på, det er ulike måtar å

Kristofer Olai Ravn Stavseng nestleiar i Norsk Målungdom

Pedagogikk

10 forslag for en bedre grunnskole

mellom lærere angående faglig frem- gang. Altfor mange lærere når ikke god nok fremgangmed elevene. En lærers oppgave er å gjøre alle bedre. 8. Innfør flere praktiske valgfag. Skolen er blitt myemer teoretisk etter reformen Kunnskapsløftet i 2006 enn i for eksempel Mønsterplanen 1974 ogMønsterplanen 1987. 9. Innfør et felles, varmt måltid som lærere og elever spiser sammenmidt på dagen. Dette sikrer sunnmat og et bedre klimamellomansatte og elever. 10. Fjern lekser, men innfør heller én time obligatorisk arbeidmed ulike fag hver dag. Elevenemå fortsatt øve til prøver og ha innleveringer. Elevene fortjener de beste lærerne og den beste læringen. Om ikke skolen utvikler seg, trues enhetsskolen. I

ulike grupper for ulike belter i karate. 3. Sørg for at rektorer følger opp lærere nøye, slik at de uten fag- lig fremgang i egen klasse ikke får fortsette. 4. Endre læreplanene, slik at de tilpasses en skole der målet er «gagn- legemenneske» for alle, men der fagmålene varierer fra elev til elev. Ha noe fast i hvert fag, men ha ellersmer variert etter det i hvert fag. 5. Vær strengere når det gjelder oppførsel og fravær. På den annen side bør man styrke elevdemokratiet gjennomet elevrådmedmer makt. 6. Slipp andre yrkesgrupper inn i skolen. Det er et paradoks at alle lærere kan ha faget «Mat og helse» på fast basis, men ikke en utdannet kokk. 7. Sørg for mer intern konkurranse

Det har nettopp vært lærerstreik. KS tapte kampen ommer bundet arbeidstid. Men enhetsskolen er i dag truet, og brennpunktet i skolen bør derfor endres. Nå bør søkelyset rettes mot elevene og bedre undervisning til disse. Under kommer ti forslag fra en lærer. 1. Inndel elevene i egne grupper etter evner og interesser så tidlig som mulig, men behold basisgruppene til å gjennomgå fagemner elevene har fel- les. Det vil sikre både fellesskap og at hver elev får en bedre tilpasset under- visning. De svakeste vil ikke kveles av altfor mye teori, og de sterkeste får muligheten til strekke seg. 2. Innfør mer homogene grupper på maks 15–20 elever. Homogene grup- per fungerer best i idretten, jamfør

Vær strengere når det gjelder oppførsel og fravær, er ett av ti forslag innsenderen fremmer for en bedre skole. ILL.FOTOERIKM.SUNDT mangel på god, tilpasset undervisning ønsker stadig flere private skoler. Det er kun de rike tjent med.

Lars Mæhlen | lærer

45 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014