Utdanning nr 17 - 2014

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder

FOTO STIGBRUSEGARD

En lærer er en lærer

Vi som er medlemmer av Utdanningsforbundet, har i hovedsak det til felles at vi er lærere. Jeg sier i hovedsak, for det finnes unntak. I disse dager har regjeringen lansert et «lærerløft», som inneholder ulike tiltak, og som har fått blandet mottagelse. Det er ikke innholdet i regjeringens tiltakspakke jeg skal vie denne kommentaren til, det er den store gruppen som ikke er omfattet av lærerløftet: barnehagelærerne. Regjeringen synes å mene at barnehagelærere ikke har noen plass i denne satsingen. Ledelsen i Utdanningsforbundet har ved flere anledninger påpekt det urimelige i dette. Det er på ingen måte sånn at det å drive med pedagogisk arbeid for små barn krever mindre kompetanse enn å arbeide med eldre barn. Den ulike behandlingen av barnehagelærere og lærere i skolen er ingen ny problemstilling. I mange år har vi arbeidet for at barnehagen skal behandles som et fullverdig medlem i utdan- ningsfamilien og at alle lærere skal ha samme mulighet for faglig utvikling og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Det som oppleves som nytt i dette arbeidet i dag, er imidlertid at vi finner en betydelig skepsis blant barnehagelærere selv, når vi bruker de samme ordene for å beskrive barnehage og skole. Før Stortingsvalget i 2005 hadde vi en kampanje med logoen Barne- hagen - en del av utdanningssystemet. Materialet viste barne- hagens utdanningsmandat, og vi argumenterte blant annet for felles departement for barnehage og skole. Vi skal ikke skryte på oss at kampanjen førte til et skifte i barnehagepolitikken, men etter dette valget tok den rødgrønne valgvinneren barnehagen inn i Kunnskapsdepartementet. Vi fikk etter hvert også starten på en politikkutforming som så barnehage og skole i sammen- heng. Dette ble i all hovedsak applaudert av barnehagefolk.

I dag reagerer imidlertid mange barnehagelærere på at barne- hagen omtales som utdanning og at barnehagelærere adresseres som lærere. Jeg tror ikke dette betyr at barnehagelærere har for- andret seg, men at samtalen om skole og utdanning er endret i løpet av det siste tiåret. Antakelig kjenner barnehagelærere ikke igjen sin lærerrolle i den politiske retorikken om lærerløftet. Den relasjonelle kompetansen i lærerrollen er usynliggjort, og som relasjonsbyggere har barnehagelærere tradisjonelt ligget i front blant lærere. Innholdet i skolen beskrives i termer som «kritiske fag» og er nesten utelukkende oppsummert som resultater i form av karakterer eller testskår. Norskfaget omtales ofte som et inter- nasjonalt mesterskap i lesehastighet, mens litteratur- og kul- turformidling underkommuniseres. Barnehagelærere vil ikke innlemmes i denne utdanningsretorikken, men også store deler av lærerkorpset i skolen tar avstand fra denne innsnevringen av utdanningens hensikt. Når barnehagen i dag omtales som utdanning, frykter barnehagelærere at dette skal legge veien åpen for snevre læringsmål og testing. Mer enn noen gang er det nå viktig at vi anerkjenner de kva- liteter som barnehagens pedagogikk bidrar med inn i utdan- ningsfeltet, på tradisjonens vilkår. Danning, lek og omsorg må igjen forstås som likeverdige med læring. Barnehagelærerne kan spille en avgjørende rolle i å gjenerobre en lærerrolle som er truet.

«Antakelig kjenner barne- hagelærere ikke igjen sin lærerrolle i den politiske retorikken om lærerløftet.»

56 | UTDANNING nr.17/17. oktober 2014