Onsdag 28. oktober 2015

2

Onsdag 28. oktober 2015 •

Husmannsstua står fortsatt, rett ved CC

Dette bildet er tatt rundt år 1900. Her ser vi Strandstua helt i høyre bildekant, det lille hvite huset. (Foto: Mjøsmuseet).

Ikke mange vet at det fort- satt står ei ekte husmanns- stue nesten midt i byen, med CC som nabo. Strandstua står der den dag i dag, i Strandgata 40.

bystatus, ble det lille bruket, som på det tidspunktet lå innenfor den første bygrensen, fortsatt drevet med sau, korn og poteter. Strandstua er i dag en enebolig med uthus, og bygningen er vur- dert revet for å gi plass til nybygg. Knutepunkt for båttrafikk – Hunn hadde ansvaret for båttra- fikken på Mjøsa, vet Norland. Plassen Nedre Wolden, ved utløpet av Hunnselva, hadde blant annet ansvaret for kongebåten for reisende på Mjøsa. Hunn fergested er omtalt allere- de i 1662. Bjørnsveen fikk ferge- sted fra 1805 fra Furuseth. Herfra ble det besørget transport over til Heggenhaugen. Her var det to store ferger rodd av to mann, med plass til henholdsvis åtte og 12 hester. – Det ble hengt opp et laken på veggen hvis folk skulle ha skyss. Caspar Kauffeldt og glassverket tok over nedre Wolden i 1804, så det var vel derfor skysstedet ble flyttet, forteller Norland.

Torbjørn Aurvåg * torbjorn@gjoviks-blad.no

At det ligger en husmannsplass innenfor den mest travle delen av Gjøvik by, og faktisk har gjort det siden før Gjøvik ble by, utløser en viss undring og nysgjerrighet. En av mange – Vi vet ikke helt sikkert når Strandstua kom, men vi har date- ring fra 1822. Da stod stua her ihvertfall, vet lokalhistoriker Lissie Norland, som har undersøkt litt om historien til plassen. Strandstua var opprinnelig hus- mannsplass under Hunn. – Hunn hadde mange hus- mannsplasser, i alt 13 inklusive sag og mølla, forteller Norland. Den siste tida som husmanns- plass, fire år etter at Gjøvik fikk

Rett ovenfor CC Gjøvik lå det en gang en husmannsplass. – Strandstua var en av mange husmanns- plasser under Hunn, sier Lissie Norland. Boligen står der fortsatt.

Strandstuen var også knyttet til virksomheten rundt brygga og stranda. Stedet ble knutepunkt for passasjertrafikk og varetransport, samt gården Hunns fiske i Mjøsa. Mange familier På det meste bodde det fire famili- er i stua, som var knyttet til gards- drifta på Hunn. Senere var det arbeiderfamilier som leide seg inn. I 1894 overtok Eli Hunn plas- sen. Hun døde to år senere, og i 1901 fikk Gjøvik Frørenseri aukjonsskjøte på eiendommen. Fredrik Fischer (Fischer-saga) ble

eier av Strandstua i 1902. I 1917 ble det utskilt tre tomter på hus- mannsplassen. 1928 ble Jørgen Jørgensen ny eier og var i famili- ens eie i to generasjoner. Det er gjort betydelige inngrep i gamlestuas interiør. Rundt 1900

framstod bygningen med tydelige sveitserstilelementer, men er blitt endret blant annet med både til- bygg og karnappvinduer. Selv om dagens bolighus har endret uttrykk er hovedtaket fortsatt tekket med skifer.

Bilist kjørt til legevakta

Lund på Drengestua Hege Merethe Lund åpner

Dødsfall

Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett: Gunhild Alstad, født 1918, døde 20. oktober. Astrid Johanne Amundstuen, født 1935, døde 16. oktober. Jens Brateng, født 1926, døde

15. oktober. Anne Nordrum, født 1947, døde 13. oktober. Kjell Olav Sveum, født 1963, døde 15. oktober. Inger Johanne Sønsteby, født 1956, døde 15. oktober.

salgsutstilling i andre etasje på Drengestua lørdag 31. oktober. Her stiller hun siste års arbeider innen keramikk, grafikk og maleri. Siste utstillingsdag er 8. november.

En bilist ble kjørt til legevakta etter et trafikkuhell ved Kaspergården mandag kveld. Den mannlige sjåføren hadde fått et illebefinnende og klarte ikke å stoppe ved busslomma ved Kaspergården. Personbilen havnet opp mot støyskjermen på gangvegen. Det var en passasjer i bilen, men vedkommende kom uskadet fra det. (Foto: Torbjørn Aurvåg).

Kreativ uthenting av offentlige midler

reklameskilter hører hjemme på Gjøvik gård eller på en vegg på Eiktunet. Rene gaver, uten krav om slike gjenytelser, burde museet få mer av. Regjeringens ordning er ment å stimulere nærings- livet til å bidra til å opprettholde et rikt og variert kul- turtilbud. Kanskje kan gaveforsterkningsordningen, når det nå blir bedre kjent, medføre at det lokale næringslivet vil gi museet og andre noen hyggelige overraskelser. Det hadde nok både Kauffeldt og Mjøen satt pris på...

kunst og kultur. Gir noen en gave, lover Kultur- departementet å bygge på gaven med 25 prosent. Ordningen gjelder foreløpig bare museene, og det er første gang Mjøsmuseet nyter godt av den. Fra neste år foreslås det via kulturbudsjettet å utvide ordningen til å gjelde musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Mjøsmuseet møter mye velvilje, og mange kommer med små gaver. Likevel er det nok ikke så ofte det kommer inn rene pengegaver av en viss størrelse. Sponsorordninger er noe annet. Vi synes ikke store

Vi er noe usikre på om Kulturdepartementet hadde sett for seg at to forlengst avdøde herremenn fra Gjøvik skulle bli viktige bidragsytere og utløse gave- forsterkningsordningen. Nå får Gjøvik gård 125.000 kroner ekstra fra departmentet, takket være Wexel Hansen Kauffeldt og Alf Mjøen. I sin sin tid var de to viktige forretningsmenn, og det de etterlot seg gir altså ekstra penger i kassa, slik at Mjøsmuseet får gjort en del ekstra på Gjøvik gård. Regjeringen innførte i fjor gaveforsterkningordning- en. Tanken var å sørge for økt privat finansiering av

www.gjoviks-blad.no

Ansvarlig redaktør Jon Olav Andersen • 28. oktober 2015

Gjøviks Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40. pfu@presse.no

Made with