Onsdag 20. desember 2017

2

Onsdag 20. desember 2017 •

Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen

Daglig leder: Morten Linnerud

Uavhengig lokalavis for Toten-bygdene

Fred på fuglebrettet Foto: John Knut Bakken

J eg sitter ved det gamle kjøkkenbor- det, en arv fra tidligere generasjoner, og kikker ut gjennom vinduet. Ved dette bordet har nok noen av mine forfedre også sittet og tenkt noen tidlig på dagen-tanker. Det er mor- gen med blått vinterlys. Utenfor er det så fredelig som bare en villahage under snødyne kan være. Brødskiva med leverpostei representerer hver- dagen her inne ved frokostbordet. I buska bortenfor vinduet er det kan- skje ikke helt fredelig likevel. En dompap og en grønnfink krangler litt om frøene på fuglebrettet. Det er likevel ingen store krigshandlinger. Litt kroppsspråk og hissig flaksende vinger. Så blir det stille igjen. Det løste seg ved å dele på godene. Her sitter jeg, trygt og godt. Nok mat i kjøleskapet, og lunt ved var- meovnen. Ute i verden er ikke alt like greit. Er du en av dem som også tenker litt på all galskapen? Tanker om en som er langt hissigere en dompapen i hagen min, en som påberoper seg å ha atomvåpen og skyter opp noe helt annet enn nytt- årsraketter. En som prøver å være president i litt for store sko, og som også sitter på massive ødeleggelses- våpen. De flakser litt med vingene, begge to. Det er lett å bli småskeptisk. Tenk om noen tar litt for mye tran og trykker på den knappen de aldri skulle hatt?

tidligere nevnte presidentene kom- mer til å ta et valg som kan bli skjebnesvangert. Om noen kan slomse borti den røde knappen ved et uhell, eller for å tøffe seg litt i overkant mye. Vi håper og tror alle at det ikke skjer. Usikkerheten må vi likevel få lov til å føle litt på. Her til lands er det tradisjon for å ønske hverandre en fredelig jul. I disse litt usikre tider får akkurat den frasen en ekstra betydning. Jeg låner noen linjer fra Rudolf Nilsens «Fred på jord»: «Og forsvarsministeren følte sig vel som aldri tilforn noen julekveld. Hans virke for freden var kronet med hell. For fredsgarantien er vebnet makt. Og den skulde ingen få ødelagt med vennskapstraktat eller avrust- ningspakt!». Nilsen levde fra 1901 til 1929, men det han skrev den gangen er fortsatt like aktuelt. Fred på jord blir det nok aldri, men det hadde vært fint hvis noen kunne flakse litt mindre med vingene og heller dele det som er på vårt felles fuglebrett.

og blondt hår har sin forklaring.

Jeg lurer på om det også sitter en kar ved et annet vindu, et ikke nærmere angitt sted i Nord-Korea. Det er slett ikke sikkert at han kan velge hva slags pålegg han vil ha i dag. Kanskje har han ikke så mye til fro- kost i det hele tatt. Jeg har lest om matmangelen de opplever der, selv om alt framstilles så vakkert som bare en stor propagandamaskin kan få til. Han, min ukjente tankevenn, er sikkert bekymret, han også. Vi er kanskje ikke så forskjellige? Begge har vi alt det dagligdagse å tenke på, begge har vi noen rundt oss som vi er glad i. Noen bekym- ringer og noen gleder. Vanlige men- nesker, om vi bor på helt forskjellige steder. Jeg har alltid vært interessert i histo- rie og slektsgransking. For en stund siden tok jeg det et lite hakk videre. Jeg sendte inn en DNA-test for å prøve å få vite mer om mitt opphav, hvor i verden røttene var for mange generasjoner siden. Ukene gikk, og tankespinn om spennende blod i årene dukket opp med ujevne mellomrom. Jeg kjenner jo noen som gjorde det samme og fikk påvist en bitteliten prosentandel med opp- hav på Sardinia. Eksotisk og spen- nende. Så kom svaret. Veldig oversiktlig. Estimat på etnisitet: 100 prosent skandinavisk. Ja visst, ja. Blå øyne

Med denne testen kommer det en oversikt over andre mennesker der ute i verden som også har avgitt litt DNA for å få vite mer. Så nå sitter jeg med navn på bortimot et par hundre personer som jeg deler litt med. Vi er i slekt, om enn veldig langt ute, for de fleste av dem. Men en gang i tida var det en eller annen som hadde en avgjørende betydning for oss alle, uten den personen hadde vi ikke vært her i dag. Mange av dem bor i USA. Slik som dama som er en etterkommer av oldemors søster i Snertingdal. Langt de fleste er enda fjernere slektninger. Noen bor i Norge, noen bor i Sverige, Danmark eller Tyskland. En er fra Australia, en annen fra Ukraina. Det er en del land på den lista. Vi lever i en stor og sammensatt ver- den, og det er mange åpenbare for- skjeller på kulturen og hvordan vi lever. Men når jeg sitter der og får se alle jeg har noe til felles med, om det så bare er en bitteliten skvett av felles blod, tenker jeg på om vi egentlig er så forskjellige. Kanskje sitter min fjerne slektning fra Australia, Danmark eller Nederland og tenker på mye av det samme som meg. Alt fra om småfu- glene har det greit til om en av de

Det vil helst gå bra – ha en riktig god jul!

Jon Olav Andersen

Totens Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40 pfu@presse.no

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker