14 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Den mest konkrete
konsekvensen av lockouten
er at danske lærere fra neste skoleår skal under-
vise i gjennomsnitt tre skoletimer mer per uke og
være til stede på skolen som en normalarbeidsdag.
Utdanning har tatt toget til Roskilde og kjørt
langs den samme veien der nesten 6000 lærere 9.
april dannet en menneskekjede de 35 kilometerne
mellomKøbenhavn og Roskilde for å demonstrere
samhold under lockouten.
Denne mørke vintermorgenen er det full akti-
vitet i Østervangsskolen, og bare Lone Nielsen og
Kasper Broeng har tid til å snakke med oss. Men
de forteller gjerne om den dagen da de kom fra
påskeferie og ikke fikk slippe inn på arbeidsplas-
sen.
– Det var svært ydmykende og nedverdigende.
Det kjentes som om de mente jeg ikke var god nok
til å slippes inn på arbeidsplassen. Men jeg fikk
ingen forklaring på hvor jeg hadde sviktet, sier
Lone Nielsen
– Dreide ikke konflikten seg om arbeidstid, et klassisk
fagforeningsspørsmål, ikke om kvaliteten på arbeidet?
De to rister energisk på hodet.
Toppen av is ellet
- Jeg er et isell, sier Lone Nielsen.
- I alle fall er det slik jeg føler at arbeidsgiver ser
meg. Det er bare når jeg står i klasserommet at de
ser at jeg arbeider, men da ser de bare toppen av
isellet. All forberedelse, alt etterarbeid, alt sam-
arbeid med foreldre og med hjelpe- og støtteap-
paratet, det ser de ikke, sier hun.
– Vi skal undervise i ordets aller snevreste for-
stand. Det er en stor endring av mål og mening for
den danske skole, sier Kasper Broeng.
De nye arbeidstidsbestemmelsene passer som
hånd i hanske med den nye loven om grunnsko-
len som ble vedtatt av Folketinget 13 juni. Etter
den nye loven skal elevene være lenger på skolen.
Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette
gjennomføres uten vesentlig økning i lærersta-
ben. Lærerne skal rett nok ikke ha lenger samla
arbeidstid. Men tida de skal stå i klasserommet og
undervise øker med i gjennomsnitt to klokketimer
i uka, tilsvarende tre undervisningstimer. Tida til
for- og etterarbeid reduseres tilsvarende.
De to på lærerværelset i Roskilde ser utdan-
ningsdepartementets reformprosjekt «Ny nordisk
skole» som en del av bakteppet til arbedstidsre-
formen. Det viktigste målet for myndighetenes
prosjekt er større faglig utbytte av undervisningen
og å minske betydningen av sosial bakgrunn for
barnas resultater.
– Inneholder ikke både den nye skoleloven og reform-
programmet flere elementer som forutsetter et vidt
læringssyn og selvgående lærere?
– Mye i reformprosjektet og den nye loven
hadde vært morsomt å diskutere og konkretisere
i trygge rammer. Nå knekker de oss først og ber oss
ta ansvar etterpå. Det går ikke, sier Broeng.
Skjær opp
- Og så har vi jo historien om geita til barne- og
undervisningsminister Christine Antorini, sier
Lone Nielsen.
– Geita?
– Regjeringen vil at lærerne skal være mer
sammen med barna i det de kaller understøttende
undervisning. En slik tanke kan sikkert konkre-
tiseres til noe verdifullt. Nå er det svært vagt. Når
kunnskapsministeren skulle eksemplifisere det,
sa hun at det kunne være å skjære opp ei geit. Å
vente at vi skal gjøre slikt i stedet for å forberede
undervisning er useriøst, sier Kasper Broeng.
– Hvordan kommer arbeidsdagen til å endre seg i
august, når det nye arbeidstidsregime trår i kraft?
– Vi ble klint opp til veggen, fanget økonomisk
og fratatt anseelse. Lærerne Lone Nielsen og
Kasper Broeng smiler mellom sorg og smerte.
Det er ni måneder siden de ble lockoutet i fire uker.
TEKST
AnneGretheNorbeckogKirstenRopeid |
Hovedsaken
ARBEIDSTID
Danske lærere
i
avmakt
Å bli lockoutet
var svært ydmykende og nedverdigende,
sier Lone Nielsen, lærer ved Østervangsskolen i Roskilde.
FOTO
KIRSTENROPEID
