30 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
studentene blir litt det samme, sier han.
Å gå tilbake til skolen er ikke aktuelt for før-
stelektoren.
– Jeg er en fyr sommå eie tida mi. Jeg er nok litt
for mye individualist til samarbeid og det der med
å måtte gå i takt, sier han. Og forklarer:
– Den skolen politikerne er i ferd med å skape,
den tror jeg ikke jeg ville trivdes i. PISA, sier han
og tar en ny slurk av kaffen.
– Det er klart det er litt synd at vi ikke gjør det
bedre i PISA-undersøkelsen i matte, og selvsagt er
det ting å lære av land som Canada og New Zea-
land, men se på flere av de andre landene som lig-
ger på topp. Shanghai, Singapore og Hong Kong, er
det en sånn skole vi vil ha? spør han.
For pedagogen gir svaret seg selv. Han sammen-
ligner PISA-testene med internasjonale idretts-
stevner. Enkelte land oppnår gode resultater ved
hjelp av treningsmetoder vi ikke kunne godtatt her
i landet. Det har han selv erfart.
Lærer som bryr seg
Pedagogen med røyken var aktiv vannpolospiller
i mange år, og etter det trente han damelandslaget
i vannpolo.
– På 1980-tallet reiste jeg rundt med laget og så
den behandlingen utøverne fra Øst-Europa fikk
av trenerne sine. Hadde jeg gjort det samme, ville
jeg fått sparken. Lagene fra Øst-Europa fikk gode
resultater, men det spørs om det var verdt det, sier
han og trekker parallellen til skolen og PISA; vi
sammenligner oss med land det ikke er naturlig å
sammenligne seg med.
– Enkelte land har undervisning dag og kveld,
og lav trivsel på skolen, sier han.
Helle er bekymret over politikerne som vil være
best i alt.
Til tross for skepsisen til PISA-testene og
bekymringen for norsk skole lærer han gjerne
studentene å bli lærere. Studentorganisasjonen
StOr har kåret Helle til beste foreleser to ganger.
Nestleder i StOr, Anne Marte Aasen sa i 2008 at
hun forstår populariteten: – Jeg har selv hatt Lars
Helle som foreleser og synes han er helt topp. Han
er sterk faglig, klarer å engasjere og fremstår som
veldig stødig. Samtidig gir han mye av seg selv og
kommer ofte med eksempler fra hverdagslivet
som han fletter inn i det faglige, fortalte Aasen til
studentavisa Univers.
Gleden er gjensidig.
– Jeg har undervist så lenge at det er blitt en
identitet. Å se at folk skjønner noe og blir engasjert
i det jeg vil ha dem til å forstå, ja, det er det som
driver meg, sier han.
Kåringene av ham som beste foreleser er ikke
noe han overtolker. Ikke engang da han i or ble
kåret til årets superlærer av pedagogstudentene
ble han høy i hatten. «Varierte undervisningsme-
todar, motiverande undervisning og stor vilje til
å ivareta og fylgja opp studentane har gjort Lars
Helle til eit førebilete for studentane i deira fram-
tidige yrke,» var studentenes begrunnelse for
kåringen.
– Det er så mye som skjer i studentflokken;
mange mekanismer gjorde at jeg ble kåret de to
gangene. Jeg tar det bare som en bekreftelse på at
jeg gjør noe riktig, sier Lars Helle og forteller om
en situasjon hvor han kanskje gjorde akkurat det.
Det var en høst for noen år siden. Nye lærersko-
lestudenter ankom første pedagogikkforelesning
med notatblokker og motivasjon. Foreleser Lars
Helle møtte dem med vannkjemmet hår, skjorte
og slips. Han ønsker velkommen med overhead. På
den la han et ark med en lang, tung og fullstendig
uforståelig pedagogisk læresetning. Før studentene
rakk å notere ned det som sto der dro han den bort
og erstattet den med en ny. Etter å ha gjentatt dette
noen ganger, ga han dem en oppgave.
– Jeg ga dem en oppgavetekst, fullstendig ufor-
ståelig den også, og ga dem ti minutter på å løse
den ved hjelp av setningene de nettopp hadde fått.
Deretter gikk jeg, sier han.
Da Helle etter noen minutter stilte seg foran de
forvirrede studentene og spurte dem om hva de
hadde lært, var det ingen som svarte. Han måtte
gjøre det for dem: «Det dere har lært er hvordan
det er å sitte på bakerste rad uten å forstå en dritt.»
– Jeg må gjøre dem glad i elevene, få dem til å
forstå dem. Hvem de er? Hva de strever med? Hva
som driver dem? Det høres banalt ut, men det er
«Jeg må gjøre dem glad i elevene,
Portrettet
– Jeg er
veldig stolt av
denne T-skjorta, sier
pedagog og forfatter
Lars Helle. Den viser et av
favorittbandene, Rainbow,
fra 1970-tallet.
