38 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Detaljspekket biografi
I 2013 var
det 60 år siden skoleinspektør i Oslo
Bernhof Ribsskog gikk av med pensjon, og 50 år
siden han døde. I den anledning har John H. Stam-
nes publisert en biografi om reformpedagogen og
skoleforskeren. I dag huskes kanskje Ribsskog best
for sitt bidrag til Normalplanen av 1939, og hans
bestrebelser for å hindre at pedagogikkfaget ble
lidende under det han kalte «planløshet, slump og
famling med stadige mistak og kraftspill».
Biografien er kronologisk
oppbygd. Den starter
med oppveksten på en avsides og vegløs plass i
Flatanger via lærerskole på Levanger, lærerjobb i
Flatanger og Harstad til han i 1907 ble ansatt ved
Lademoen folkeskole i Trondheim. Da hadde han
bestemt seg for at han ville videre, tok artium,
examen philosophicum, samt hovedfag i astro-
nomi ved siden av jobb. Gjennom publikasjoner i
Trondheimsperioden tok han blant annet til orde
for å gjøre lærerutdanningen bedre.
I 1919 ble
han ansatt som skoleinspektør i Skien.
Her planla og gjennomførte Ribsskog en rekke
studier innen hukommelsesfeltet. Mens han var i
Skien, fikk han midler gjennomNansenfondet til å
foreta studier innen eksperimentell forskning, noe
som kom til å bli hans tilnærming til pedagogikk-
faget. For å bøte på manglene i lærerutdanningen
startet han i 1920 Skiens lærerkurser, der et viktig
mål var å holde lærerne faglig oppdatert. Ribsskog
ble medlem av Arbeiderpartiet i 1908 og enga-
sjerte seg i politisk arbeid, både i by- og fylkes-
styre i Skiens-perioden. I 1926 var han aktiv i å få
til forhandlinger mellom det Socialdemokratiske
fylkesparti og «Tranmælpartiet», de som hadde
brutt med Komintern og ikke gått inn i kommu-
nistpartiet.
I 1929 ble
Ribsskog ansatt som skoleinspek-
tør i Oslo. Møtet med sentrale personer og det
progressive miljøet ved Sagene-skolen utløste
en kreativitet og idérikdom som fikk han til å
Aktuell bok
ANMELDT AV
GuriBitnesWiik,høgskolelektorvedHøgskolen iNord-Trøndelag,avd.Namsos
Bernhof Ribsskog
(1883–1963),
reformpedagog og
skoleforsker
Av John H. Stamnes
Flatanger historielag
2013
På tavla
Bøker
se utfordringene fra nye sider. Møtet med Nils
Wiborg resulterte i et stort pedagogisk verk i 15
bind, «Arbeidsmåten i folkeskolen». Raskt kom
han også i kontakt med bl.a. Anna Sethne. Begge
forsto at de kunne dra veksler på hverandre, og et
fruktbart samarbeid utviklet seg. Boken «Ekspe-
rimentelle bidrag til læringens psykologi» kom i
1930 og ble året etter vurdert til å forsvares for den
filosofiske doktorgrad.
Kort tid etter
ble han med i Lærerorganisasjo-
nenes skolenevnd, hvor han fikk anledning til å
fremheve sitt syn på puggeskolen, arbeidsskole-
prinsippet og betydningen av å bevare den syvår-
ige skolen. I 1934 var han med på å støtte oppropet
«Til arbeide for norsk pedagogisk forskning»,
noe som bl.a. resulterte i at han ble kommunalt
oppnevnt til leder for «Komite for pedagogisk
forskning», og bidro aktivt i etableringen av
Pedagogisk forskningsinstitutt og opprettelsen
av et professorat som Helga Eng besatte. Som-
meren 1935 ble Ribsskog oppnevnt som leder for
lærerskolekomiteen for å utforme en landsplan
for lærerskolestellet. Året etter ble han forespurt
om å lede normalplankomiteen. Dette arbeidet
resulterte i Normalplanen av 1939. I fredsåret 1945
fikk han i gang Statens lærerskoleklasser (senere
Sagene lærerskole) med seg selv som rektor det
første året. I 1946 vedtok Oslo kommune etter
forslag av Ribsskog å opprette «Pedagogisk råd-
givningskontor» med Dagny Oftedal som leder.
Dessuten var han aktivt med i organisering og
planlegging av spesialskolene i Oslo. I tillegg til
tunge administrative oppgaver gjennomførte Ribs-
skog en rekke studier som fikk og fortsatt har stor
betydning for norsk skole. Her er naturlig å nevne
«Ros og klander i folkeskolen» og «Gjensitterne i
folkeskolen».
I 1953 nådde
Ribsskog aldersgrensen etter 50 års
virke i skolen, de siste 34 som skoleinspektør. I
løpet av disse årene rakk han å sette tydelige spor
etter seg. Gudmund Hernes lot seg inspirere av
Ribsskog da han satt som utdanningsminister.
Stamnes har publisert
en velskrevet og innholds-
rik biografi om en spennende pedagogisk periode
i norsk skolehistorie. Biografien er svært godt
dokumentert gjennom bruk av massive referan-
ser. Forfatteren får frem Ribsskogs betydning for
utviklingen av den spennende reformpedagogiske
perioden, spesielt på 1930-tallet. Kunnskapen og
bevisstheten rundt denne perioden er viktig for å
kunne forstå skolen i dag. Biografien får også godt
frem hva som er mulig å få til i skolen under svært
vanskelige økonomiske forhold, noe som kan være
en tankevekker i vår tid. Slik sett må dette være
et viktig bidrag og av stor interesse for skolehisto-
rikere, pedagoger og ikke minst studenter. Jeg vil
faktisk våge påstanden at den burde være pensum
innen pedagogiske fag og utdanninger.
Stamnes har også
klart å få frem at det er mulig
å komme seg fram til tross for vanskelige økono-
miske kår, og ikke minst betydningen av et moti-
verende hjemmemiljø. I familien var det to jenter
og syv gutter. Fem av guttene tok opp banklån,
reiste ut og tok seminar / lærerutdanning. Flere
av dem ble senere markante pedagoger og sam-
funnsbyggere.
Forfatteren har klart å få frem at selv om Ribs-
skog var klart naturvitenskapelig orientert og tok
avstand fra synsing og subjektive vurderinger,
hadde han dyp respekt for annerledes tenkende,
og hadde ikke sommål å bekjempe disse.
Biografien kan oppleves
som vel detaljrik, og
det akademiske språket kan nok virke noe tungt.
I sum anbefales likevel biografien på det varmeste,
den vil kunne gjødsle ens mentale åker, for å
bruke Stamnes’ ord.
Hovedredaktøren for Normalplanen av 1937, Bernhof Ribsskog, regnes
blant de store skolestrategene på 1900-tallet. JohnH. Stamnes har levert
en innholdsrik biografi somanbefales på det varmeste.
