44 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Til «På tide å dokumentere
påstandene, Lena Jensen!» i
Utdanning 21/2013 side 49
– Leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barne-
hager (FUB) har kommet med oppsiktsvekkende
uttalelser om kvaliteten i norske barnehager,
skriver Arild M. Olsen, administrerende direktør
for Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i
Utdanning 21/2013.
Til Olsen vil jeg si: FUB er positive til en øko-
nomisk likebehandling av private og kommunale
barnehager. Når vi nå får tilsvarende lik økono-
misk tildeling, er det på tide å gi mulighet for
kommunene å ha tilsvarende like krav til kvalitet
for alle barnehagene. Både de private og de
kommunale.
Foreldreutvalget er opptatt av at det sikres at
pengene som brukes på barnehagene våre, går til
barna. Kommunene har det overordnete og hel-
hetlige ansvar for økonomi, kvalitet og tilsyn av
barnehagene.
Vår erfaring er at det er store forskjeller både
mellom og i kommunene når det gjelder satsing
på kvalitet og innhold i barnehagene. FUB får
henvendelser fra alle typer barnehager. Alle
barn må sikres et godt barnehagetilbud med god
kvalitet. Kvalitet i barnehagen handler om både
strukturell- og prosesskvalitet, det vil si både at
rammene (nok voksne, utdannelse hos persona-
let, lokaler og materiell med mer) rundt barna er
gode og at det innholdsmessige (samspillet, det
psykososiale miljøet, leken, fagområdene med
mer) gir et trygt og utviklende tilbud til barna.
FUB mener det er særlig viktig å satse på kom-
petansetiltak som videre- og etterutdannelse
for alle barnehageansatte. Det må stilles krav til
kvalitet for alle de nesten 300.000 barna som går
i norske barnehager. Det å bruke penger på barne-
hagene er en investering i framtiden.
Lena Jensen
Leder for Foreldreutvalget for barnehager
Debatt
En investering
i framtiden
En diskusjon om arbeidsmåten i skolen krever
innsikt i undervisning og i kunnskaper om dagens
ungdom. I tillegg bør noen med innsikt i næringsliv
delta.
Jeg har vært 23 år i næringslivet i særs vari-
erte stillinger, alle lederstillinger. I tillegg har jeg
ytterligere nesten 24 år som lærer, mesteparten
i videregående skole og jeg har undervist i 17
ulike fag.
I dagens norske skole finnes mange høyt kvali-
fiserte lærere som trives i skolen og som i tillegg
er idealister på sin hals. De yter atskillig mer enn
deres stillingsprosent tilsier. Dessuten finnes det
personer sommistrives med ungdom og som bare
ser fram til dagens slutt og til lange skoleferier.
Idealistene har jobbet så hardt at de trenger
feriene.
Å luke vekk de svake lærerne er mulig bare med
en radikal heving av lærerens status og lønn.
Lærere klager over for liten tid til undervisning
og forberedelser av undervisning. Det har de god
grunn til.
I min tid som lærer har jeg deltatt i skremmende
mange møter som aldri burde vært holdt, sær-
lig fordi for å arrangere mange av disse møtene,
måtte elevene sendes hjem.
Løsningen er: Kutt ut minst to tredjedeler av
alle møter. Det hjelper lite ommøtene kalles
«samarbeidstid», det er de ofte ikke. Dagens
møter arrangeres altfor ofte ved at en skoleleder
Kompetanse hos hvem?
Til «Nå forhandles det om lærernes arbeidstid» på utdanningsnytt.no
19.11/191113
Kutt ut minst
to tredjedeler av alle møter i skolen, råder innsenderen.
FOTO
SXC
Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt
enveiskommuniserer om tema som dessverre ofte
nærmest er pjatt.
I det siste ligger et viktig tillegg. Skremmende
mange rektorer og skoleledere er dessverre mis-
lykkede lærere som ville ha litt høyere lønn og som
ville vekk fra klasserommet, eller i alle fall færre
undervisningstimer.
Innsikt i undervisning og i dagens ungdomman-
gler naturlig nok mange i samfunnet, og dermed
også mange politikere. Dermed blir konklusjonen
at politikere kan og skal vedta hvor mye sam-
funnet skal investere i undervisning, men ikke i
arbeidsmetodene. Det har de ingen kompetanse
i. Det gjelder karakterer eller ikke, det gjelder
ulike undervisningsmetoder som vektlegging av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi sam-
menlignet med tavleundervisning, til prosjektopp-
gaver kontra individuelle oppgaver med mer. Dette
burde Utdanningsforbundet kjøre fram klarere
enn i dag.
Et poeng angående en unødvendig svak norsk
skole, er at det finnes lærere og andre yrkesaktive
som har trivdes så godt i jobben, at pensjonsalder
fra 67 år til og med 70 blir meningsløs. Jeg er 71,
«har tatt for mye tran», har ennå ei helse som en
40-åring, og ville fortsatt om jeg kunne. Fortsatte
til 71 med litt spesialundervisning, og driver nå
sommalplassert fulltidspensjonist.
Øyvind Larsen
